Skogshøgmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Skogshøgmyr er en av fire torvmassivenheter former som utgjør typisk høgmyr, de andre tre er konsentrisk høgmyr, eksentrisk høgmyr og platåhøgmyr (Moen m.fl. 2011, Joosten m.fl. 2017, Lyngstad m.fl. 2023). Skogshøgmyr er en ny torvmassivenhet i NiN 3, og var ikke inkludert ved rødlistevurderingen i 2018 (Lyngstad m.fl. 2018). Typisk høgmyr har en torvkuppel bygd opp av ombrogen torv, og vegetasjonen på myrflata er ombrotrof. Skogshøgmyr har svak hvelving ut fra et sentralt toppunkt, og kantskråning og lagg er svakt utvikla. Skogdannende furu vokser over hele myrflata, som også kan ha svakt utvikla høljer og tuer. De typiske skogshøgmyrene forekommer som store myrer med djup torv i flatt terreng. Skogshøgmyr er knytta til områder med mindre nedbør enn det som er vanlig i områder med andre typer høgmyr, og dette bidrar bl.a. til at laggen er svakt utvikla eller mangler. Skogshøgmyr finnes i nemoral og boreonemoral sone i østlige, kontinentale deler av Europa, og har få forekomster i Skandinavia, men vi regner med at typen finnes på Østlandet og i tilgrensende deler av Värmland og lenger sørøst i Sverige.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

Skogshøgmyr er ikke direkte kartlagt, men vi antar at typen påvirkes på samme vis som annen typisk høgmyr, og at den har samme utvikling. Kunnskapsgrunnlaget for typisk høgmyr anser vi derfor som relevant også for skogshøgmyr.

A-kriteriet

Vi anser at forekomsten av skogshøgmyr har blitt betydelig mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og den kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at det er et sterkere press på arealer i låglandet enn for landet sett under ett. Påvirkning gjennom nedbygging og oppdyrking bedømmer vi som særlig inngripende i skogshøgmyr, noe som gir direkte arealtap. Reduksjonen antar vi har vært, og nok fortsatt vil forbli, 30-50 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering VU.

B-kriteriet

Utbredelsesarealet er knapt 18000 km², og det tilsier, sammen med nedgang i tilstand og areal, vurdering EN etter kriterium B1. Forekomstarealet er trolig lite, men vi antar at antallet forekomstruter er >55, og at dette derfor ikke gir seg utslag etter kriterium B2, men det er nær grensa for vurdering NT.

C-kriteriet

Typisk høgmyr på Østlandet, Sørlandet og Helgeland er systematisk kartlagt, inkludert en vurdering av tilstand (femgradig skala) hos lokaliteter på nivå myrkompleks (Lyngstad m.fl. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017, Lyngstad & Davidsen 2021). 11 % av arealet framstår som helt intakt, 26 % har inngrep av mindre beydning, 33 % har inngrep med klar negativ påvirkning, 16 % er svært påvirka, og 14 % er nær ødelagt eller ødelagt. Myrer som er fjerna eller er så ødelagt at de ikke kan identifiseres på flybilder er ikke inkludert i denne oversikten, og i realiteten vil det derfor være >14 % areal som er nær ødelagt eller ødelagt, mens de andre kategoriene omfatter en noe mindre arealandel. Disse vurderingene er basert på tolking av flybilder med opptaksår ca. 2010. Erfaringer fra enkeltundersøkelser i perioden 2018-2025 er at tilgang på eldre flybilder (ortofoto) gjør det mulig å identifisere flere lokaliteter med typisk høgmyr, men dette er ikke kvantifisert. Det er noen usikkerheter som bør nevnes. Skalaen er subjektiv, og angivelsene bør betraktes som ekspertvurderinger. Angivelsene gjelder for nivået myrkompleks, og det kan være myrmassiv med typisk høgmyr innad i myrkompleksene som har både bedre og verre tilstand enn komplekset sett under ett. Skogshøgmyr utgjør trolig en liten andel av arealet med typisk høgmyr, og vi antar at tilstanden er om lag som for typisk høgmyr generelt.

På bakgrunn av kartleggingen av typisk høgmyr antar vi derfor at andelen skogshøgmyr med inngrep er minst 89 %, mens alvorlighetsgrad er vanskeligere å bedømme. 37 % er antatt intakt eller lite berørt, 33 % er antatt middels berørt, og 30 % er antatt mye berørt. Det er imidlertid sannsynlig at det er en enda større andel som har dårlig tilstand fordi typisk høgmyr med inngrep er vanskeligere å kartlegge på flybilder enn typisk høgmyr uten inngrep. For skogshøgmyr er det en usikkerhet i tillegg gjennom at det kan være vanskelig å skille høgmyr med naturlig forekommende skog på myrflata (=skogshøgmyr) fra høgmyr der oppslag av trær på grunn av inngrep gir et lignende inntrykk på flybilder.

Dette tilsier at arealandelen med inngrep er >80 %, og alvorlighetsgraden av disse inngrepene vurderes som 50-80 %. Dette anser vi som relevant for hele perioden 1975-2075. Alvorlighetsgraden er her tolket som graden av tilstandsreduksjon på grunn av inngrep i en 50-årsperiode (f.eks. 1975-2025). Vi har lite data om tilstanden i 1975, men grøftingsaktiviteten i myr var stor i tiårene fram til 1960-70-tallet. Effekten av grøfting manifesterer seg over tid, og i NiN skilles det mellom grøftingsintensitet og endringsgjeld. Endringsgjeld er relatert til hvordan tilstanden fortsetter å reduseres over tid, selv uten nye inngrep. Vi tror at mange av inngrepene var til stede i 1975, men at mye av reduksjonen i tilstand har kommet i perioden 1975-2025 på grunn av endringsgjeld.

Tilstanden framover vil fortsatt reduseres (pga. endringsgjeld), men det er usikkert hvor raskt det vil skje. Hvis vi antar at alt areal med inngrep får redusert tilstand tilsvarende ett trinn på den femgradige skalaen som er brukt (se over), så vil fordelingen bli 11 % intakt eller lite berørt, 26 % middels berørt, og 63 % mye berørt. Dette vil representere en forverring i tilstand over de neste 50 år på ca. 30-40 %, avhengig av bl.a. hvilke arealandeler vi velger som utgangspunkt for regnestykket. Her har vi for eksempel ikke tatt hensyn til at intakt areal kan bli utsatt for inngrep framover. For skogshøgmyr er det mye som tyder på at reduksjonen i areal og tilstand vil bli større framover enn for typisk høgmyr generelt.

Samla sett tilsier dette rødlistekategori EN etter C-kriteriet.

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Skogshøgmyr er en ny enhet i NiN 3, men et par mulige forekomster har vært omtalt gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge (1969-1985), og enheten har vært ansett som en mulig naturtype i sørøstlige deler av Norge i lengre tid (Moen m.fl. 2011). Enheten har ikke vært kartlagt direkte, men lokaliteter med skogshøgmyr kan inngå i lokaliteter dokumentert gjennom kartlegging av andre typer typisk høgmyr (platåhøgmyr, konsentrisk høgmyr og eksentrisk høgmyr) på Østlandet og Sørlandet (Lyngstad m.fl. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017), samt registreringer gjennom myrplanarbeidet. En gjennomgang av dette datamaterialet viser at skogshøgmyr kan være en aktuell tolking for ett eller flere torvmassiv innen 16 myrkompleks på Østlandet. De fleste av disse torvmassivene har i utgangspunktet blitt tolka som platåhøgmyr uten markerte strukturer, mens to er tolka som planmyr. De fleste torvmassivene er relativt små (median 28 daa), og det største er 103 daa. Det er usikkert om dette faktisk dreier seg om skogshøgmyr, eller om det er tale om massiver med platåhøgmyr, slik den opprinnelige tolkinga oftest har vært. Det kan tenkes at skogshøgmyr ikke ble fanget opp på en god måte gjennom flybildetolkingen, og det knytter seg stor usikkerhet til antall forekomster og deres areal.

De aktuelle torvmassivene på de 16 myrkompleksene som er kandidater til skogshøgmyr dekker 710 daa og fordeler seg på 12 10x10 km-ruter. Vi antar at mørketallet er stort, og anslår derfor et totalareal på 7 km² (0,7 km² x mørketall 10), og et forekomstareal på 60 10x10 km-ruter (12 ruter x mørketall 5). Utbredelsesarealet er knapt 18000 km².

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Lyngstad, A. & Fandrem, M. 2017. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2017-3: 56 https://www.ntnu.no/documents/10476/1274510205/2017-3+Rapport+h%C3%B8gmyr+s.+1-52.pdf/0695f9d6-1dc1-42b9-94be-55b2a68e16ed
• Lyngstad, A. (2016). Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-1: 1-93.
• Lyngstad, A., Brandrud, T. E., Moen, A. & Øien, D. I. (2018). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken.
• Lyngstad, A. & Davidsen, A.G. 2021. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Helgeland i Nordland. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2021-5: 1-37. https://www.ntnu.no/documents/10476/1297663906/2021-5+Rapport+Flybilder+Helgeland.pdf/9b1e374c-3996-0a1b-a74a-e3cab4573d67?t=1618907047273
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367 https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-3+Rapport+-+h%C3%B8gmyr+flybilder.pdf/2bacf0d0-0a77-4ff7-90e9-6560aefa9ebb
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Lyngstad, A., Holm, K. R., Moen, A. & Øien, D.-I. 2012. Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser 2012-3: 1-51 https://www.ntnu.no/documents/10476/64600/BotRapp_2012-3+Flybildetolkning+h%C3%B8gmyr+Hedmark.pdf
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.