Eksentrisk høgmyr Torvmarksmassiv (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Eksentrisk høgmyr er en av fire torvmassivenheter som utgjør typisk høgmyr, de andre tre er konsentrisk høgmyr, skogshøgmyr og platåhøgmyr (Moen m.fl. 2011, Joosten m.fl. 2017, Lyngstad m.fl. 2023). Typisk høgmyr har en torvkuppel bygd opp av ombrogen torv, og vegetasjonen på myrflata er ombrotrof. I "god" utforming har typisk høgmyr en lagg, en kant med kantskog, og ei mer eller mindre åpen myrflate. Eksentrisk høgmyr har eksentrisk forma strukturer (høljer og strenger) på myrflata, og toppunktet ligger nær en av kantene. Eksentrisk høgmyr har hovedforekomster i lavlandet på Østlandet og i Midt-Norge, men har og noen forekomster lenger nord eller høgere opp.

Vi estimerer at om lag 16 % av det opprinnelige arealet med myr eller sumpskog (ca. 7000 km² av 44000 km²) er påvirket eller ødelagt (Johansen 1997, Moen m.fl. 2011). Dette er mindre enn terskelverdiene som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D, så for at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes etter disse kriteriene må den ha en større reduksjon i areal eller tilstand enn myr generelt.

A-kriteriet

Vi anser at forekomsten av eksentrisk høgmyr har blitt betydelig mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at det er et sterkere press på arealer i låglandet enn for landet sett under ett. Påvirkning gjennom nedbygging, oppdyrking og torvtekt bedømmer vi som særlig inngripende i platåhøgmyr, noe som gir direkte arealtap. Reduksjonen antar vi har vært, og nok fortsatt vil forbli, 30-50 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering VU.

B-kriteriet

Både utbredelsesareal og forekomstareal er over terskelverdiene for rødlisting.

C-kriteriet

Typisk høgmyr på Østlandet, Sørlandet og Helgeland er systematisk kartlagt, inkludert en vurdering av tilstand (femgradig skala) hos lokaliteter på nivå myrkompleks (Lyngstad m.fl. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017, Lyngstad & Davidsen 2021). 11 % av arealet framstår som helt intakt, 26 % har inngrep av mindre beydning, 33 % har inngrep med klar negativ påvirkning, 16 % er svært påvirka, og 14 % er nær ødelagt eller ødelagt. Myrer som er fjerna eller er så ødelagt at de ikke kan identifiseres på flybilder er ikke inkludert i denne oversikten, og i realiteten vil det derfor være >14 % areal som er nær ødelagt eller ødelagt, mens de andre kategoriene omfatter en noe mindre arealandel. Disse vurderingene er basert på tolking av flybilder med opptaksår ca. 2010. Erfaringer fra enkeltundersøkelser i perioden 2018-2025 er at tilgang på eldre flybilder (ortofoto) gjør det mulig å identifisere flere lokaliteter med typisk høgmyr, men dette er ikke kvantifisert. Det er noen usikkerheter som bør nevnes. Skalaen er subjektiv, og angivelsene bør betraktes som ekspertvurderinger. Angivelsene gjelder for nivået myrkompleks, og det kan være myrmassiv med typisk høgmyr innad i myrkompleksene som har både bedre og verre tilstand enn komplekset sett under ett. Eksentrisk høgmyr utgjør mye av arealet med typisk høgmyr, og vi antar at tilstanden er den samme som for typisk høgmyr generelt.

På bakgrunn av kartleggingen av typisk høgmyr antar vi derfor at andelen eksentrisk høgmyr med inngrep er minst 89 %, mens alvorlighetsgrad er vanskeligere å bedømme. 37 % er antatt intakt eller lite berørt, 33 % er antatt middels berørt, og 30 % er antatt mye berørt. Det er imidlertid sannsynlig at det er en enda større andel som har dårlig tilstand fordi typisk høgmyr med inngrep er vanskeligere å kartlegge på flybilder enn typisk høgmyr uten inngrep.

Dette tilsier at arealandelen med inngrep er >80 %, og alvorlighetsgraden av disse inngrepene vurderes som 50-80 %. Dette anser vi som relevant for hele perioden 1975-2075. Alvorlighetsgraden er her tolket som graden av tilstandsreduksjon på grunn av inngrep i en 50-årsperiode (f.eks. 1975-2025). Vi har lite data om tilstanden i 1975, men grøftingsaktiviteten i myr var stor i tiårene fram til 1960-70-tallet. Effekten av grøfting manifesterer seg over tid, og i NiN skilles det mellom grøftingsintensitet og endringsgjeld. Endringsgjeld er relatert til hvordan tilstanden fortsetter å reduseres over tid, selv uten nye inngrep. Vi tror at mange av inngrepene var til stede i 1975, men at mye av reduksjonen i tilstand har kommet i perioden 1975-2025 på grunn av endringsgjeld.

Tilstanden framover vil fortsatt reduseres (pga. endringsgjeld), men det er usikkert hvor raskt det vil skje. Hvis vi antar at alt areal med inngrep får redusert tilstand tilsvarende ett trinn på den femgradige skalaen som er brukt (se over), så vil fordelingen bli 11 % intakt eller lite berørt, 26 % middels berørt, og 63 % mye berørt. Dette vil representere en forverring i tilstand over de neste 50 år på ca. 30-40 %, avhengig av bl.a. hvilke arealandeler vi velger som utgangspunkt for regnestykket. Her har vi for eksempel ikke tatt hensyn til at intakt areal kan bli utsatt for inngrep framover. Det er kjent at det er gjort restaureringstiltak i enkelte lokaliteter med eksentrisk høgmyr (eks. Rønnåsmyra), men omfanget er ikke summert opp.

Samla sett tilsier dette rødlistekategori EN etter C-kriteriet.

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Estimert totalareal er basert på kartlegging av typisk høgmyr (platåhøgmyr, skogshøgmyr, konsentrisk høgmyr og eksentrisk høgmyr) på Østlandet, Sørlandet og Helgeland (Lyngstad m.fl. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017, Lyngstad & Davidsen 2021), samt registreringer gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge (1969-1985). Arealet med typisk høgmyr anslås til ca. 150 km². Eksentrisk høgmyr forekommer i 67 % av myrkompleksene med typisk høgmyr som er kartlagt på Østlandet og Sørlandet, og i fire av tolv myrkompleks med typisk høgmyr på Helgeland. Forekomstene på Helgeland dekker nokså lite areal, og påvirker ikke totalarealet mye. Basert på dette estimeres arealet med eksentrisk høgmyr til ca. 100 km² (67 % av 150 km²). Ut fra de samme datasettene estimerer vi antall lokaliteter til 910 på landsbasis for torvmassivenhetene platåhøgmyr, skogshøgmyr, konsentrisk høgmyr og eksentrisk høgmyr samla. Eksentrisk høgmyr opptrer da trolig på ca. 600 lokaliteter (67 % av 910, avrundet nedover).

Forekomstarealet estimerer vi til ca. 230 10x10 km-ruter ut fra data fra landsplan for myrreservater, høgmyrkartlegging og naturtypekartlegginger. Ut fra de samme datakildene anslår vi utbredelsesarealet til om lag 200000 km².

• Johansen, A. (1997). Myrarealet og torvressurser i Norge. Jordforsk rapport 1997-1: 1-37.
• Lyngstad, A. & Fandrem, M. 2017. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2017-3: 56 https://www.ntnu.no/documents/10476/1274510205/2017-3+Rapport+h%C3%B8gmyr+s.+1-52.pdf/0695f9d6-1dc1-42b9-94be-55b2a68e16ed
• Lyngstad, A. & Vold, E.M. (2015). Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367.
• Lyngstad, A. (2016). Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-1: 1-93.
• Lyngstad, A. & Davidsen, A.G. 2021. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Helgeland i Nordland. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2021-5: 1-37. https://www.ntnu.no/documents/10476/1297663906/2021-5+Rapport+Flybilder+Helgeland.pdf/9b1e374c-3996-0a1b-a74a-e3cab4573d67?t=1618907047273
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Lyngstad, A., Holm, K. R., Moen, A. & Øien, D.-I. 2012. Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser 2012-3: 1-51 https://www.ntnu.no/documents/10476/64600/BotRapp_2012-3+Flybildetolkning+h%C3%B8gmyr+Hedmark.pdf
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60 https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=ce900149-4b25-41c1-987e-f3ebdc4ad534&groupId=10476