1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Breelvdelta inaktivt

Breelvdelta inaktivt Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Et breelvdelta er en løsmasseavsetning som hovedsakelig er bygd opp av breelvsedimenter. Breelvdelta pleier å ha en jevn og nær horisontal toppflate, som ender i en bratt deltaskråning. Et breelvdelta dannes der en breelv munner ut og avsetter materiale i en innsjø eller i havet. Deltaoverflaten vil derfor være bygd opp til et vannivå. Breelver har stor veksling i vannføringen, noe som resulterer i sterkt varierende sediment-tilførsel til deltaet. Det er derfor vanlig at deltaene har mange forgreinete elveløp på toppflaten. Ofte vil et breelvdelta være dekket av en sandur, som i sin forlengelse også kan strekke seg langs breelva oppstrøms for deltaet. Breelvdeltaer forekommer over hele landet. Inaktive (fossile) breelvdeltaer er vanlige å finne ved marin grense. Aktive breelvdeltaer ligger i første sedimentasjonsbasseng nedstrøms en isbre, som på Svalbard og i enkelte fjellområder på fastlandet.

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 71 % av registrerte breelvdeltaer har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Totalt er det 167 av 882 breelvdeltaer som er knyttet til registrerte grusuttak. Fordi deltaer fremstår som robuste sand- og grusavsetninger i dalbunnen og langs dalsider, skal det mye til før tilstanden av en landform anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som <30 %. Beregningen indikerer derfor at breelvdeltaer tilfredsstiller kriteriene C1 og C2a for rødlisting.

Konklusjonen blir rødlistestatus nær truet (NT) for landformen. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Menneskelig forstyrrelse Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 20-30% forringelse av tilstand

Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veibygging, bebyggelse o.l.), dessuten grusuttak. Det finnes mange små grusuttak i brelvdeltaer som ligger i tilknytning til vei.

Selv om det er åpnet grustak i mange breelvdeltaer, er det registrert 167 bresjødeltaer i NGU’s database (19%) som er i direkte kontakt med grustak. Dette skyldes nok at mange små og lokale grustak ikke er registrert. 626 av breelvdeltaene (71%) er dekket totalt av inngrep (bygg, veier etc) der disse er angitt som berørte 25x25 meters firkanter (piksler) tilknyttet infrastruktur indeksen med en terskelverdi på 1,6. 733 (83%) er i berøring med slike inngrep. Her er den gjennomsnittlige infrastruktur indeksen på landformer større enn 0,5 %.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år NE
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon NT
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    Konklusjon NT

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 300,2 1,5 450,3
Utbredelsesareal 385000 1 385000
Antall forekomster 284 1,5 426

I forbindelse med kartlegging av rødlistede landformer ble det registrert 882 breelvdeltaer i NGU’s database. 623 er digitalisert som polygoner i midt-Norge (Trøndelag og Møre og Romsdal), og 259 i sør-øst Norge (Buskerud, Øsfold, Asker, Vestfold og Telemark). Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner. Dekning av NGUs kartlegging av rødlista landformer tilsvarer ca. 50 % av arealet under marin grense. Mørketallet er derfor satt på 1,5. 

Breelvdeltaer som er kartlagt i sør-øst Norge er også vurdert for lokalitetskvalitet (van Boeckel mfl. 2022, 2024), dvs. at hver landform er vurdert etter utforming og tilstand. For å kunne vurdere andel av forringelse i breelvdeltaene som ikke er lokalitetskvalitetsvurdert, som f.eks. i Midt-Norge, brukte vi en terskelverdi (1,6) av den gjennomsnittlige infrastruktur indeks verdien (hentet fra Erikstad mfl. 2023) som overlapper med den digitaliserte polygonen. Landformenheter med høyere gjennomsnittlig infrastruktur indeks verdi ble håndtert som forringet. Terskelverdien er basert på hvor den gjennomsnitlige infrastruktur indeks verdien kom mest overens med den vurderte tilstanden fra lokalitetskvalitetsvurderingen.  

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark
Oppland
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder x
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Van Boeckel, M., Holthuis, M., Solberg, I.L., Christoffersen, M. og Nordahl, B. 2024. Kartlegging av rødlistede landformer, resultater fra kartlegging i 2024. NGU rapport nr. 2024.035 https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2024/2024_035.pdf
  • Van Boeckel, M., Christoffersen, M., Solberg, I.L. og Nordahl, B. 2022. Kartlegging av rødlistede landformer, resultater fra kartlegging i 2022. NGU rapport nr. 2022.028
  • Christoffersen, M., Nordahl, B., Lyså, A., Larsen, E. og Fredin, O. 2020. Kartlegging av rødlistede landformer: resultater og erfaringer fra pilotprosjekt 2019. NGU rapport nr. 2019.037 https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2019/2019_037.pdf
  • Lønne, I., Nemec, W., Blikra, L. & Lauritsen, T. 2001: Sedimentary architecture and dynamic stratigraphy of a marine ice-contact system. Journal of Sedimentary Research 71, 922-943.
  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Breelvdelta inaktivt https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/607. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
FL-A01

Anvendte variabler: