Inaktivt breelvdelta

NiN-kode FL-A01 Les mer om naturtypen

Inaktivt breelvdelta (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:46

Beskrivelse av naturtypen

Et breelvdelta er en løsmasseavsetning som hovedsakelig er bygd opp av breelvsedimenter. Breelvdelta pleier å ha en jevn og nær horisontal toppflate, som ender i en bratt deltaskråning. Et breelvdelta dannes der en breelv munner ut og avsetter materiale i en innsjø eller i havet. Deltaoverflaten vil derfor være bygd opp til et vannivå. Breelver har stor veksling i vannføringen, noe som resulterer i sterkt varierende sediment-tilførsel til deltaet. Det er derfor vanlig at deltaene har mange forgreinete elveløp på toppflaten. Ofte vil et breelvdelta være dekket av en sandur, som i sin forlengelse også kan strekke seg langs breelva oppstrøms for deltaet. Breelvdeltaer forekommer over hele landet. Inaktive (fossile) breelvdeltaer er vanlige å finne ved marin grense. Aktive breelvdeltaer ligger i første sedimentasjonsbasseng nedstrøms en isbre, som på Svalbard og i enkelte fjellområder på fastlandet.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 71 % av registrerte breelvdeltaer har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >1,6. Totalt er det 167 av 882 breelvdeltaer som er knyttet til registrerte grusuttak. Fordi deltaer fremstår som robuste sand- og grusavsetninger i dalbunnen og langs dalsider, skal det mye til før tilstanden av en landform anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som <30 %.

Konklusjonen blir rødlistestatus nær truet (NT) for landformen. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veibygging, bebyggelse og lignende), dessuten grusuttak. Det finnes mange små grusuttak i brelvdeltaer som ligger i tilknytning til vei.

Selv om det er åpnet grustak i mange breelvdeltaer, er det registrert 167 bresjødeltaer i NGU’s database (19%) som er i direkte kontakt med grustak. Dette skyldes nok at mange små og lokale grustak ikke er registrert. 626 av breelvdeltaene (71%) er dekket totalt av inngrep (bygg, veier etc) der disse er angitt som berørte 25x25-meters firkanter (piksler) tilknyttet infrastrukturindeksen med en terskelverdi på 1,6. 733 (83%) er i berøring med slike inngrep. Her er den gjennomsnittlige infrastrukturindeksen på landformer større enn 0,5 %.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 300,2 1,5 450,3
Utbredelsesareal 385 000 1 385 000
Antall forekomstruter 284 1,5 42 600

I forbindelse med kartlegging av rødlistede landformer ble det registrert 882 breelvdeltaer i NGU’s database. 623 er digitalisert som polygoner i midt-Norge (Trøndelag og Møre og Romsdal), og 259 i sør-øst Norge (Buskerud, Øsfold, Asker, Vestfold og Telemark). Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner. Dekning av NGUs kartlegging av rødlista landformer tilsvarer ca. 50 % av arealet under marin grense. Mørketallet er derfor satt på 1,5. 

Breelvdeltaer som er kartlagt i sør-øst Norge er også vurdert for lokalitetskvalitet (van Boeckel mfl. 2022, 2024), dvs. at hver landform er vurdert etter utforming og tilstand. For å kunne vurdere andel av forringelse i breelvdeltaene som ikke er lokalitetskvalitetsvurdert, som f.eks. i Midt-Norge, brukte vi en terskelverdi (1,6) av den gjennomsnittlige infrastrukturindeksverdien (hentet fra Erikstad mfl. 2023) som overlapper med den digitaliserte polygonen. Landformenheter med høyere gjennomsnittlig infrastrukturindeksverdi ble håndtert som forringet. Terskelverdien er basert på hvor den gjennomsnitlige infrastrukturindeksverdien kom mest overens med den vurderte tilstanden fra lokalitetskvalitetsvurderingen.  

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Van Boeckel, M., Holthuis, M., Solberg, I.L., Christoffersen, M. og Nordahl, B. 2024. Kartlegging av rødlistede landformer, resultater fra kartlegging i 2024. NGU rapport nr. 2024.035 https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2024/2024_035.pdf
  • Van Boeckel, M., Christoffersen, M., Solberg, I.L. og Nordahl, B. 2022. Kartlegging av rødlistede landformer, resultater fra kartlegging i 2022. NGU rapport nr. 2022.028
  • Christoffersen, M., Nordahl, B., Lyså, A., Larsen, E. og Fredin, O. 2020. Kartlegging av rødlistede landformer: resultater og erfaringer fra pilotprosjekt 2019. NGU rapport nr. 2019.037 https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2019/2019_037.pdf
  • Lønne, I., Nemec, W., Blikra, L. & Lauritsen, T. 2001: Sedimentary architecture and dynamic stratigraphy of a marine ice-contact system. Journal of Sedimentary Research 71, 922-943.
  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Inaktivt breelvdelta. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/607. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Iskontaktdelta danner store flate områder som har vært viktige for etablering av mange menneskelige aktiviteter som industriutbygging, flyplasser, militær virksomhet, grustak og lignende. Iskontakten her er skråningen mot høyre som ses i grustaket. Gardermoen i Akershus
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Brannslette i Nesseby kommune i Finnmark er et breelvdelta som er dannet ved havnivå under isavsmeltingen og senere gjennom landhevningen hevet opp på tørt land. Legg merke til den brattere deltafronten med strandlinjer til høyre i bildet og smeltevannsløpene som preger overflaten på deltaet. E6 krysser området sammen med en lokal vei. Området er vernet som landskapsvernområde. Ortofoto fra Norge i Bilder, 3D.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Terrengskuggekart over Brannslette i Nesseby kommune, et breelvdelta som er dannet ved havnivå under isavsmeltingen og senere gjennom landhevningen hevet opp på tørt land. Nesseby kommune i Finnmark. Kilde: hoydedata.no
Statens kartverk CC BY-SA 4.0