- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Breelvdelta aktivt
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Breelvdelta aktivt Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:33
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Et breelvdelta er en løsmasseavsetning som hovedsakelig er bygd opp av breelvsedimenter. Breelvdelta pleier å ha en jevn og nær horisontal toppflate, som ender i en bratt deltaskråning. Et breelvdelta dannes der en breelv munner ut og avsetter materiale i en innsjø eller i havet. Deltaoverflaten vil derfor være bygd opp til et vannivå. Breelver har stor veksling i vannføringen, noe som resulterer i sterkt varierende sediment-tilførsel til deltaet. Det er derfor vanlig at deltaene har mange forgreinete elveløp på toppflaten. Ofte vil et breelvdelta være dekket av en sandur, som i sin forlengelse også kan strekke seg langs breelva oppstrøms for deltaet. Breelvdeltaer forekommer over hele landet. Inaktive (fossile) breelvdeltaer er vanlige å finne ved marin grense. Aktive breelvdeltaer ligger i første sedimentasjonsbasseng nedstrøms en isbre, som på Svalbard og i enkelte fjellområder på fastlandet.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse
C-kriteriet
Landformen er meget vanlige på Svalbard og finnes i innsjøer i enkelte fjellområder på fastlandet, samt langs kysten noen få steder der breelver drenerer direkte til havet fra en aktiv bre (f.eks. i Lyngen i Troms).
Samlet vurderes landformen til LC ut fra alle kriterier.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang |
Påvirkes i hovedsak av ulike former for arealbruk. Kan også påvirkes av vassdragsregulering.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomster |
Aktive breelvdeltaer ligger i første sedimentasjonsbasseng nedstrøms en isbre. Slike delta er meget vanlige på Svalbard og finnes i innsjøer i enkelte fjellområder på fastlandet, samt langs kysten noen få steder der breelver drenerer direkte til havet fra en aktiv bre (f.eks. i Lyngen i Troms). Vi har ingen data knyttet til arealtall.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | x |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | x |
| Sogn og Fjordane | x |
| Møre og Romsdal | |
| Sør-Trøndelag | |
| Nord-Trøndelag | |
| Nordland | x |
| Troms | x |
| Finnmark | x |
| Svalbard landområder | x |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Breelvdelta aktivt https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/608. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.