Esker

NiN-kode FL-A02 Les mer om naturtypen

Esker (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01

Beskrivelse av naturtypen

En esker er en tydelig ryggformet struktur, formet i løsmasser som består av sortert breelvmateriale. Materialet er ofte godt rundet og lagdelt. Breelver transporterer mye materiale der alle kornstørrelser kan forekomme, avhengig av vannføring og trykk. Når breelvens transportevne avtar, vil materiale avsettes langs dreneringsløpet under breen i form av buktende grus- og steindominerte rygger, eskere. Elver under isen vil være styrt av vanntrykket og kan derfor drenere i motbakke, mot terrengets helning. Eskere kan derfor bli avsatt ganske uavhengig av topografien.

Oppsummering

A-kriteriet

Mange eskere er påvirket av grussttak. Landformen har tidligere vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Beregningen gjort ut fra NGU's database indikerer at det ikke en reduksjon av landformen som tilfredsstiller kriteriene for rødlisting. Dette kan synes noe overraskende siden nettopp inngrep i eskere har vært en bekymring i fagkretser. Mange små grustak som ikke er registrert i databasen har nok etablert en følelse av eskere som svært truet uten at arealinngrep og større grustak har ført til en sterk påvirkning antallsmessig og arealmessig. Det er en viss skjevhet i tallmaterialet som indikerer at inngrepsbildet kan være forskjøvet mot de større eskerne. 

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen er utsatt for vanlige arealinngrep som veier, bebyggelse etc. Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 19 % av registrerte eskere har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Totalt er det 190 av 8932 (2 %) av eskere som er knyttet til registrerte grusuttak. Fordi eskere fremstår både som store sand- og grusavsetninger i dalbunnen og mindre sorterte rygger langs dalsider, varierer det mye i det som skal til for at tilstanden av en landform anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som <40 %.  Andel av forringet areal er ikke stor nok til å møte kriteriet for rødlisting etter C-kriteriet.

Samlet vurderes landformen til LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veibygging, bebyggelse o.l.), dessuten grusuttak. Det finnes mange små grusuttak i eskere som ligger i tilknytning til vei.

Eskere er en markert landform i urørt form, men det er også fascinerende å få se en eskers indre. Du vil da få se skrålag av sand og grus ofte i varierende vinkel, viktig informasjon for å forstå dens dannelse. Moderat masseuttak i områder hvor eskere er svært vanlig er ikke oppfattet som tap av landform, men omfattende uttak av masse som fjerner hele landformen er det. I små eskere kan dette være relativt små grustak. Tap er regnet ut fra en total fjerning av landformen ved for eksempel grustak eller full nedbygging. Lettere infrastruktur, jordbruk og lett bebyggelse gjør ikke at landformen betegnes som tapt men kan redusere tilstanden.

Selv om det er åpnet grustak i mange eskere, er det kun registrert 190 eskere i NGU’s database (2,1%) som er i direkte kontakt med grustak. Dette skyldes nok at mange små og lokale grustak ikke er registrert. 311 eskere (3,5%) ligger innen en avstand av 100 meter fra registrert grustak og 851 (9,5%) nærmere enn 500 meter. 1869 av eskerne (21%) er dekket totalt av inngrep (bygg, veier etc) der disse er angitt som berørte.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 207,4 1,7 352,58
Utbredelsesareal 385 000 1 385 000
Antall forekomstruter 752 1,5 112 800

Det er registrert 8932 eskere i NGU’s løsmassedatabase som er kartlagt i målestokk <1:50.000. Dekningsgraden tilsvarer omtrent 30 % av Norge, mørketallet er dermed satt på 1,70. Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner og lengden på digitaliserte linjeelementer ganget med 30 meter. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Esker. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/609. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Når eskere ligger i myrterreng eller ut i innsjøer er de svært lette å identifisere slik vi ser mange steder, for eksempel i Røros. Røros, Trøndelag.
Marianne Christoffersen CC BY-SA 4.0 Ryggene i Grådalen i Røros er et eksempel på et forgreinet nettverk av små eskere som sammen danner et eskernettverk. Dette danner et svært særpreget landskap. Den lange langstrakte ryggen som vises i skyggereliefen er hovedeskeren. Den svarte pilen peker på mindre fogreinette esker nettverk hvor bildet er tatt fra. Røros, Trøndelag. Skyggerieff fra Kartverket og foto fra Astrid Lyså.
Astrid Lyså CC BY-SA 4.0 Enkel og kort esker som er enkel å identifisere fordi den ligger ut i innsjøen Øvre Sjodalsvann. Vågå kommune, Oppland.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0