- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Esker
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i skog keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Esker Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
En esker er en tydelig ryggformet struktur, formet i løsmasser som består av sortert breelvmateriale. Materialet er ofte godt rundet og lagdelt. Breelver transporterer mye materiale der alle kornstørrelser kan forekomme, avhengig av vannføring og trykk. Når breelvens transportevne avtar, vil materiale avsettes langs dreneringsløpet under breen i form av buktende grus- og steindominerte rygger, eskere. Elver under isen vil være styrt av vanntrykket og kan derfor drenere i motbakke, mot terrengets helning. Eskere kan derfor bli avsatt ganske uavhengig av topografien.
Oppsummering
A-kriteriet
Mange eskere er påvirket av grussttak. Landformen har tidligere vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Beregningen gjort ut fra NGU's database indikerer at det ikke en reduksjon av landformen som tilfredsstiller kriteriene for rødlisting. Dette kan synes noe overraskende siden nettopp inngrep i eskere har vært en bekymring i fagkretser. Mange små grustak som ikke er registrert i databasen har nok etablert en følelse av eskere som svært truet uten at arealinngrep og større grustak har ført til en sterk påvirkning antallsmessig og arealmessig. Det er en viss skjevhet i tallmaterialet som indikerer at inngrepsbildet kan være forskjøvet mot de større eskerne.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse
C-kriteriet
Landformen er utsatt for vanlige arealinngrep som veier, bebyggelse etc. Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 19 % av registrerte eskere har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Totalt er det 190 av 8932 (2 %) av eskere som er knyttet til registrerte grusuttak. Fordi eskere fremstår både som store sand- og grusavsetninger i dalbunnen og mindre sorterte rygger langs dalsider, varierer det mye i det som skal til for at tilstanden av en landform anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som <40 %. Andel av forringet areal er ikke stor nok til å møte kriteriet for rødlisting etter C-kriteriet.
Samlet vurderes landformen til LC.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veibygging, bebyggelse o.l.), dessuten grusuttak. Det finnes mange små grusuttak i eskere som ligger i tilknytning til vei.
Eskere er en markert landform i urørt form, men det er også fascinerende å få se en eskers indre. Du vil da få se skrålag av sand og grus ofte i varierende vinkel, viktig informasjon for å forstå dens dannelse. Moderat masseuttak i områder hvor eskere er svært vanlig er ikke oppfattet som tap av landform, men omfattende uttak av masse som fjerner hele landformen er det. I små eskere kan dette være relativt små grustak. Tap er regnet ut fra en total fjerning av landformen ved for eksempel grustak eller full nedbygging. Lettere infrastruktur, jordbruk og lett bebyggelse gjør ikke at landformen betegnes som tapt men kan redusere tilstanden.
Selv om det er åpnet grustak i mange eskere, er det kun registrert 190 eskere i NGU’s database (2,1%) som er i direkte kontakt med grustak. Dette skyldes nok at mange små og lokale grustak ikke er registrert. 311 eskere (3,5%) ligger innen en avstand av 100 meter fra registrert grustak og 851 (9,5%) nærmere enn 500 meter. 1869 av eskerne (21%) er dekket totalt av inngrep (bygg, veier etc) der disse er angitt som berørte.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 207,4 | 1,7 | 352,58 |
Utbredelsesareal | 385000 | 1 | 385000 |
Antall forekomster | 752 | 1,5 | 1128 |
Det er registrert 8932 eskere i NGU’s løsmassedatabase som er kartlagt i målestokk <1:50.000. Dekningsgraden tilsvarer omtrent 30 % av Norge, mørketallet er dermed satt på 1,70. Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner og lengden på digitaliserte linjeelementer ganget med 30 meter.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Esker https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/609. Nedlastet 01.06.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
FL-A02