Esker Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En esker er en tydelig ryggformet struktur, formet i løsmasser som består av sortert breelvmateriale. Materialet er ofte godt rundet og lagdelt. Breelver transporterer mye materiale der alle kornstørrelser kan forekomme, avhengig av vannføring og trykk. Når breelvens transportevne avtar, vil materiale avsettes langs dreneringsløpet under breen i form av buktende grus- og steindominerte rygger, eskere. Elver under isen vil være styrt av vanntrykket og kan derfor drenere i motbakke, mot terrengets helning. Eskere kan derfor bli avsatt ganske uavhengig av topografien.

A-kriteriet

Mange eskere er påvirket av grussttak. Landformen har tidligere vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Beregningen gjort ut fra NGU's database indikerer at det ikke en reduksjon av landformen som tilfredsstiller kriteriene for rødlisting. Dette kan synes noe overraskende siden nettopp inngrep i eskere har vært en bekymring i fagkretser. Mange små grustak som ikke er registrert i databasen har nok etablert en følelse av eskere som svært truet uten at arealinngrep og større grustak har ført til en sterk påvirkning antallsmessig og arealmessig. Det er en viss skjevhet i tallmaterialet som indikerer at inngrepsbildet kan være forskjøvet mot de større eskerne. 

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen er utsatt for vanlige arealinngrep som veier, bebyggelse etc. Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 19 % av registrerte eskere har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Totalt er det 190 av 8932 (2 %) av eskere som er knyttet til registrerte grusuttak. Fordi eskere fremstår både som store sand- og grusavsetninger i dalbunnen og mindre sorterte rygger langs dalsider, varierer det mye i det som skal til for at tilstanden av en landform anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som <40 %.  Andel av forringet areal er ikke stor nok til å møte kriteriet for rødlisting etter C-kriteriet.

Samlet vurderes landformen til LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Det er registrert 8932 eskere i NGU’s løsmassedatabase som er kartlagt i målestokk <1:50.000. Dekningsgraden tilsvarer omtrent 30 % av Norge, mørketallet er dermed satt på 1,70. Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner og lengden på digitaliserte linjeelementer ganget med 30 meter. 

• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010