- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Gjel
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Gjel Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:33
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Et gjel er en trang kløft eller dal med bratte, dels loddrette sider, som er erodert inn i berggrunnen av rennende vann. Gjel dannes av sterk og intens fluvial eller glasifluvial erosjon. Den dype erosjonsformen er resultatet av vannets drenering gjennom samme elveløp over et langt tidsrom og/eller med høy intensitet. Intense erosjon kan være resultat av avrenning under en isbre, da vannstrømmen her står under høyt trykk. Ved plutselig og gjentatt nedtapping av bredemte sjøer, kan også dreneringen av svært store vannmengder over kort tid føre til intens erosjon og dannelse av gjel. De fleste gjel i Norge er helt eller delvis resultat av smeltevannsavrenning under istiden. Gjel kan være helt tørrlagt og vil ofte være mye større enn hva dagens eventuelle vannføring skulle tilsi.
Oppsummering
Naturtypen er alminnelig i store deler av landet. Utforming og dimensjon gjør at påvirkningsgraden er meget beskjeden og at kriteriene for rødlisting ikke er oppfylt.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) | Ukjent | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang |
Gjel er et resultat av sterk erosjon, normalt knyttet til nedising og større vannføring under istider. De er fastfjellsformer som ikke er sårbare for endringer i dagens elvesystem. De påvirkes i hovedsak av endring i arealbruk knyttet til bebyggelse og infrastruktur.
Naturtypen er alminnelig i store deler av landet. Utforming og dimensjon gjør at påvirkningsgraden er meget beskjeden og at kriteriene for rødlisting ikke er oppfylt.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 120 | 2 | 240 |
Utbredelsesareal | 150000 | 2 | 300000 |
Antall forekomster | 300 | 2 | 600 |
Det ble gjort en kvantitativ analyse av gjel i forbindelse med rødlisten fra 2018. Det ble registrert bare noen få gjel i NGU's database. For å få en antydning til mulig omfang elvenettverket til NVE (omgjort til et raster med 100x100m oppløsning) brukt. Det ble valgt ut piksler (ruter) som også er registrert med mer enn 20 graders skråning. Skråning er beregnet ut fra en 100x100 meters høydemodell. Beregningen var særdeles grov og bør bare brukes som en indikasjon. Totalt ble på denne måten 395836 piksler isolert og vi antar at dette representerer en elve-bekkestrekning på 40000 kilometer. Vi anslår skjønnsmessig at rundt 5% av denne elvestrekningen er tilknyttet vurderingsenheten, noe som tilsier ca. 2000 kilometer med gjel. Hvis en gjennomsnittlig bredde settes til 50 meter representerer dette 120 km2. Gjel finnes i hele landet og er fordelt slik at det vil dekke et stort forekomstareal. Tallene er svært omtrentlige.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet |
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Gjel https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/610. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
FL-A03