Gjel

NiN-kode FL-A03 Les mer om naturtypen

Gjel (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:33

Beskrivelse av naturtypen

Et gjel er en trang kløft eller dal med bratte, dels loddrette sider, som er erodert inn i berggrunnen av rennende vann. Gjel dannes av sterk og intens fluvial eller glasifluvial erosjon. Den dype erosjonsformen er resultatet av vannets drenering gjennom samme elveløp over et langt tidsrom og/eller med høy intensitet. Intense erosjon kan være resultat av avrenning under en isbre, da vannstrømmen her står under høyt trykk. Ved plutselig og gjentatt nedtapping av bredemte sjøer, kan også dreneringen av svært store vannmengder over kort tid føre til intens erosjon og dannelse av gjel. De fleste gjel i Norge er helt eller delvis resultat av smeltevannsavrenning under istiden. Gjel kan være helt tørrlagt og vil ofte være mye større enn hva dagens eventuelle vannføring skulle tilsi.

Oppsummering

Naturtypen er alminnelig i store deler av landet. Utforming og dimensjon gjør at påvirkningsgraden er meget beskjeden og at kriteriene for rødlisting ikke er oppfylt.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Ubetydelig/ingen nedgang

          Tidsrom
          Ukjent

Gjel er et resultat av sterk erosjon, normalt knyttet til nedising og større vannføring under istider. De er fastfjellsformer som ikke er sårbare for endringer i dagens elvesystem. De påvirkes i hovedsak av endring i arealbruk knyttet til bebyggelse og infrastruktur.

Naturtypen er alminnelig i store deler av landet. Utforming og dimensjon gjør at påvirkningsgraden er meget beskjeden og at kriteriene for rødlisting ikke er oppfylt.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 120 2 240
Utbredelsesareal 150 000 2 300 000
Antall forekomstruter 300 2 60 000

Det ble gjort en kvantitativ analyse av gjel i forbindelse med rødlisten fra 2018. Det ble registrert bare noen få gjel i NGU's database. For å få en antydning til mulig omfang elvenettverket til NVE (omgjort til et raster med 100x100m oppløsning) brukt. Det ble valgt ut piksler (ruter) som også er registrert med mer enn 20 graders skråning. Skråning er beregnet ut fra en 100x100 meters høydemodell. Beregningen var særdeles grov og bør bare brukes som en indikasjon. Totalt ble på denne måten 395836 piksler isolert og vi antar at dette representerer en elve-bekkestrekning på 40000 kilometer. Vi anslår skjønnsmessig at rundt 5% av denne elvestrekningen er tilknyttet vurderingsenheten, noe som tilsier ca. 2000 kilometer med gjel. Hvis en gjennomsnittlig bredde settes til 50 meter representerer dette 120 km2. Gjel finnes i hele landet og er fordelt slik at det vil dekke et stort forekomstareal. Tallene er svært omtrentlige.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder, Svalbard kystområder og Nord-Trøndelag.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Gjel. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/610. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Smalt og dypt gjel som skjærer gjennom en fjellterskel i Flåmsdalen. Sogn og Fjordane.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Gjel gjennom sedimentære bergarter. Tempelfjorden, Spitsbergen, Svalbard.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Jutulhogget (Alvdal, Hedmark) er kanskje det mest kjente gjelet i Norge. Det ble dannet da en stor bredemt sjø, Nedre Glomsjø, brått ble tappet ut mot slutten av siste istid.
Aleksandra Jurus CC BY-SA 4.0 Litl Helvete er et gjel utformet av en breelv under nedsmelting av innlandsisen Røa, Røros, Trøndelag.
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0