Inaktiv sandur

NiN-kode FL-A06 Les mer om naturtypen

Inaktiv sandur (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:46

Beskrivelse av naturtypen

En sandur er en elveslette av breelvmateriale. Overflaten av sletten er preget av forgreinete elveløp og noen ganger dødisgroper.  En sandur kan dannes i en flat dalbunn eller som topplag over en gjenfylt innsjø. Det er også vanlig med sandurer som øverste flattliggende lag på FL-A01 breelv- og FL-A07 bresjødeltaer eller på terrassekanter i dalbunner der dagens elv har gravd gjennom breelvavsetningene.  Den vanligste typen av inaktive sandurer finner vi på breelvavsetninger av disse typene. 
 

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Beregnet forekomst er lagt over infrastrukturkart. og fordelingen av verdi fra infrastrukturkartet (25 meters oppløsning er registrert piksel for piksel. Ca 50% av pikslene har verdi under 0,5 for de øvrige pikslene er det et maksimum av registreringer med verdi 2-2,1. Middelverdien er 2,1. Sanduravsetninger i lavlandet, gjerne på toppen av større breelvavsetninger er de som er mest utsatt både i forhold til utbygging og som områder for masseuttak. Disse områdene bør ses i sammenheng med resultatene for breelvdelta.

Samlet vurderes landformen til LC også etter C-kriteriet, men landformen bør ha oppmerksomhet særlig i lavlandet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

Særlig inaktive sandurer i lavlandet er utsatt for påvirkning og inngrep. Det er usikkert omfang av slike inngrep, men det er gjort anslag ut fra en enkel modellering.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 2 000 1,1 2 200
Utbredelsesareal 400 000 1 400 000
Antall forekomstruter 2 421 1,1 266 310

Areal er forsøkt beregnet ut fra enkel modell. Modellen tar utgangspunkt i NGU løsmassekart og de arealene som der mer kartlagt som breelvmateriale for områder som har mindre enn 3 graders helling (målt i høydemodell med 50 m oppløsning fra Statens kartverk. Områder som ligger nærmere enn 5 km fra bre er ikke tatt med fordi disse i hovedsak representerer aktiv sandur. Beregningen er trolig et overestimat fordi det finnes flate områder med breelvmateriale som ikke er sandur. Det er ikke laget et størrelsesfilter på beregningene, noe som også tilsier at arealtakllet er noe lavere. Inaktive sandurer vil imidlertid med stor sansynlighet finnes innen det beregnede området. mange av disse ligger som et topplag på landformen breelvdelta.

Inaktive sandurer fra isavsmeltingen finnes spredt i dalfører over hele landet. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Maizels J (1991). The Origin and Evolution of Holocene Sandur Deposits in Areas of Jökulhlaup Drainage, Iceland. In: Maizels J.K., Caseldine C. (eds) Environmental Change in Iceland: Past and Present. Glaciology and Quaternary Geology, vol 7. Springer, Dordrecht.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Inaktiv sandur. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/613. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Sandur – legg merke til gradvis mer vegetasjon på sanduren jo lenger man kommer vekk fra breen. Fåbergstølsgrandane i Jostedalen i Sogn og Fjordane. Ortofoto fra Norge i Bilder
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Sandur. Bildet er tatt foran Sydbreen mot Lyngsdalen, Troms.
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0 Sanduravsetninger ved siden av rullebanen på Gardermoen i Akershus. Legg merke til alle sporene etter det forgrenede elveløpet som preget sanduroverflaten. Skyggerelieff fra hoydedata.no
Statens kartverk CC BY-SA 4.0