- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Sandur inaktiv
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Sandur inaktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:16
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
En sandur er en elveslette av breelvmateriale. Overflaten av sletten er preget av forgreinete elveløp og noen ganger dødisgroper. En sandur kan dannes i en flat dalbunn eller som topplag over en gjenfylt innsjø. Det er også vanlig med sandurer som øverste flattliggende lag på FL-A01 breelv- og FL-A07 bresjødeltaer eller på terrassekanter i dalbunner der dagens elv har gravd gjennom breelvavsetningene. Den vanligste typen av inaktive sandurer finner vi på breelvavsetninger av disse typene.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse
C-kriteriet
Beregnet forekomst er lagt over infrastrukturkart. og fordelingen av verdi fra infrastrukturkartet (25 meters oppløsning er registrert piksel for piksel. Ca 50% av pikslene har verdi under 0,5 for de øvrige pikslene er det et maksimum av registreringer med verdi 2-2,1. Middelverdien er 2,1. Sanduravsetninger i lavlandet, gjerne på toppen av større breelvavsetninger er de som er mest utsatt både i forhold til utbygging og som områder for masseuttak. Disse områdene bør ses i sammenheng med resultatene for breelvdelta.
Samlet vurderes landformen til LC også etter C-kriteriet, men landformen bør ha oppmerksomhet særlig i lavlandet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Særlig inaktive sandurer i lavlandet er utsatt for påvirkning og inngrep. Det er usikkert omfang av slike inngrep, men det er gjort anslag ut fra en enkel modellering.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 2000 | 1,1 | 2200 |
Utbredelsesareal | 400000 | 1 | 400000 |
Antall forekomster | 2421 | 1,1 | 2663,1 |
Areal er forsøkt beregnet ut fra enkel modell. Modellen tar utgangspunkt i NGU løsmassekart og de arealene som der mer kartlagt som breelvmateriale for områder som har mindre enn 3 graders helling (målt i høydemodell med 50 m oppløsning fra Statens kartverk. Områder som ligger nærmere enn 5 km fra bre er ikke tatt med fordi disse i hovedsak representerer aktiv sandur. Beregningen er trolig et overestimat fordi det finnes flate områder med breelvmateriale som ikke er sandur. Det er ikke laget et størrelsesfilter på beregningene, noe som også tilsier at arealtakllet er noe lavere. Inaktive sandurer vil imidlertid med stor sansynlighet finnes innen det beregnede området. mange av disse ligger som et topplag på landformen breelvdelta.
Inaktive sandurer fra isavsmeltingen finnes spredt i dalfører over hele landet.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Maizels J (1991). The Origin and Evolution of Holocene Sandur Deposits in Areas of Jökulhlaup Drainage, Iceland. In: Maizels J.K., Caseldine C. (eds) Environmental Change in Iceland: Past and Present. Glaciology and Quaternary Geology, vol 7. Springer, Dordrecht.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Sandur inaktiv https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/613. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.