Aktiv sandur

NiN-kode FL-A06 Les mer om naturtypen

Aktiv sandur (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:46

Beskrivelse av naturtypen

En sandur er en elveslette av breelvmateriale. Overflaten av sletten er preget av forgreinete elveløp og noen ganger dødisgroper. Når store mengder av grovkornet sortert materiale blir avsatt fra breelver i form av en elveslette foran brefronten kalles det en sandur. En sandur kan dannes i en flat dalbunn eller som topplag over en gjenfylt innsjø eller deltaer. Sedimenttilførselen på en aktiv sandur varierer svært mye som følge av variasjon i smeltevannstilførselen fra breen. Aktive sandurer har derfor som regel et sparsomt vegetasjonsdekke som øker i dekning med avstand fra breen.
 
 

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Beregnet forekomst er lagt over infrastrukturkart, og fordelingen av verdi fra infrastrukturkartet (25 meters oppløsning) er registrert piksel for piksel. Over 70% av pikslene har verdi under 0,5.  Middelverdien er 1,0. Største påvirkning er endel større vassdragsreguleringer som påvirker de aktive elveprosessene på sanduren. 

Samlet vurderes landformen til LC også etter c-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang

        Tidsrom
        Pågående

Påvirkes av arealbruksendringer selv om plasseringen nær dagens breer ikke har så stort arealpress. Kan også påvirkes av vassdragsreguleringer.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 70 1,1 77
Utbredelsesareal 300 000 1 300 000
Antall forekomstruter 337 1,1 37 070

Areal er forsøkt beregnet ut fra to enkle modeller. Modellene tar utgangspunkt i NGU løsmassekart og de arealene som der mer kartlagt som breelvmateriale. Dette er i første modell satt sammen med modellert elveslette og begrenset til en avstand på 5 km fra bre. Dette gir et areal på 25 km2. Her er ikke kartlagte vannflater med, noe som gir en klar underrepresentering. Elveslettemodellen som er brukt har også begrensinger som antyder underrepresentasjon. Andre modellen måler breelvmateriale i piksler (50 meters oppløsning) fra en høydemodell fra Statens Kartverk) med begrensing på 3 graders helling. Dette gir et areal på 70 km2. Det antas at den siste modellen er mest i samsvar med virkeligheten.

Aktive sandurer finnes i dalfører nedstrøms dagens breer i fjellområdene, der det drenerer breelver. På Svalbard er landformen svært vanlig og dekker de fleste dalbunner fullstendig. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard landområder.

Referanser

  • Maizels J (1991). The Origin and Evolution of Holocene Sandur Deposits in Areas of Jökulhlaup Drainage, Iceland. In: Maizels J.K., Caseldine C. (eds) Environmental Change in Iceland: Past and Present. Glaciology and Quaternary Geology, vol 7. Springer, Dordrecht.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktiv sandur. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/614. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Sandur – legg merke til gradvis mer vegetasjon på sanduren jo lenger man kommer vekk fra breen. Fåbergstølsgrandane i Jostedalen i Sogn og Fjordane. Ortofoto fra Norge i Bilder
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Sandur. Bildet er tatt foran Sydbreen mot Lyngsdalen, Troms.
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0 Sanduravsetninger ved siden av rullebanen på Gardermoen i Akershus. Legg merke til alle sporene etter det forgrenede elveløpet som preget sanduroverflaten. Skyggerelieff fra hoydedata.no
Statens kartverk CC BY-SA 4.0