- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Sandur aktiv
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Sandur aktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:16
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
En sandur er en elveslette av breelvmateriale. Overflaten av sletten er preget av forgreinete elveløp og noen ganger dødisgroper. Når store mengder av grovkornet sortert materiale blir avsatt fra breelver i form av en elveslette foran brefronten kalles det en sandur. En sandur kan dannes i en flat dalbunn eller som topplag over en gjenfylt innsjø eller deltaer. Sedimenttilførselen på en aktiv sandur varierer svært mye som følge av variasjon i smeltevannstilførselen fra breen. Aktive sandurer har derfor som regel et sparsomt vegetasjonsdekke som øker i dekning med avstand fra breen.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse
C-kriteriet
Beregnet forekomst er lagt over infrastrukturkart, og fordelingen av verdi fra infrastrukturkartet (25 meters oppløsning) er registrert piksel for piksel. Over 70% av pikslene har verdi under 0,5. Middelverdien er 1,0. Største påvirkning er endel større vassdragsreguleringer som påvirker de aktive elveprosessene på sanduren.
Samlet vurderes landformen til LC også etter c-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang |
Påvirkes av arealbruksendringer selv om plasseringen nær dagens breer ikke har så stort arealpress. Kan også påvirkes av vassdragsreguleringer.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 70 | 1,1 | 77 |
Utbredelsesareal | 300000 | 1 | 300000 |
Antall forekomster | 337 | 1,1 | 370,7 |
Areal er forsøkt beregnet ut fra to enkle modeller. Modellene tar utgangspunkt i NGU løsmassekart og de arealene som der mer kartlagt som breelvmateriale. Dette er i første modell satt sammen med modellert elveslette og begrenset til en avstand på 5 km fra bre. Dette gir et areal på 25 km2. Her er ikke kartlagte vannflater med, noe som gir en klar underrepresentering. Elveslettemodellen som er brukt har også begrensinger som antyder underrepresentasjon. Andre modellen måler breelvmateriale i piksler (50 meters oppløsning) fra en høydemodell fra Statens Kartverk) med begrensing på 3 graders helling. Dette gir et areal på 70 km2. Det antas at den siste modellen er mest i samsvar med virkeligheten.
Aktive sandurer finnes i dalfører nedstrøms dagens breer i fjellområdene, der det drenerer breelver. På Svalbard er landformen svært vanlig og dekker de fleste dalbunner fullstendig.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Maizels J (1991). The Origin and Evolution of Holocene Sandur Deposits in Areas of Jökulhlaup Drainage, Iceland. In: Maizels J.K., Caseldine C. (eds) Environmental Change in Iceland: Past and Present. Glaciology and Quaternary Geology, vol 7. Springer, Dordrecht.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Sandur aktiv https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/614. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.