Bresjødelta

NiN-kode FL-A07 Les mer om naturtypen

Bresjødelta (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01

Beskrivelse av naturtypen

Et bresjødelta er en løsmasseavsetning som hovedsakelig er bygd opp av glasifluviale sedimenter. Bresjødelta pleier å ha en jevn og nær horisontal toppflate, som ender i en bratt deltaskråning. Et bresjødelta dannes der en breelv munner ut og avsetter materiale i en bresjø. Deltaoverflaten vil derfor være bygd opp til et vannivå. Breelver har stor veksling i vannføringen, noe som resulterer i sterkt varierende sediment-tilførsel til deltaet. Det er derfor vanlig at deltaene har mange forgreinete elveløp på toppflaten. Ofte vil et bresjødelta være dekket av en sandur, som i sin forlengelse også strekker seg langs breelva oppstrøms for deltaet. Bresjødeltaer vil som regel være kraftig erodert og gjennomskåret av fluvial erosjon etter at bresjøen forsvant, slik at bare rester av det opprinnelige deltaet står igjen i dag.

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 36 % av registrerte bresjødeltaer har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Fordi deltaer fremstår som robuste sand- og grusavsetninger i dalbunnen og langs dalsider, skal det mye til før tilstanden av en landform anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som <30 % og antas synkende i fremtiden. Totalt er det 30 av 195 bresjødeltaer som er knyttet til registrerte grusuttak. Beregningen indikerer derfor at bresjødeltaer er robuste.

 Samlet vurderes landformen  til LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veibygging, bebyggelse o.l.), dessuten grusuttak. Det finnes mange små grusuttak i bresjødeltaer som ligger i tilknytning til vei.

Selv om det er åpnet grustak i mange bresjødeltaer, er det kun registrert 30 bresjødeltaer i NGU’s database (15%) som er i direkte kontakt med grustak. Dette skyldes nok at mange små og lokale grustak ikke er registrert. 70 av bresjødeltaene (36%) er dekket totalt av inngrep (bygg, veier etc) der disse er angitt som berørte 25x25 meters firkanter (piksler) tilknyttet infrastruktur indeksen med en terskelverdi på 1,6. 106 (54%) er i berøring med slike inngrep. Her er den gjennomsnittlige infrastruktur indeksen på landformer større enn 0,5 %.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 61,9 1,2 74,28
Utbredelsesareal 133 724 1,2 160 468,8
Antall forekomstruter 77 1,2 9 240

I forbindelse med kartlegging av rødlistede landformer ble det registrert 195 bresjødeltaer i NGU’s database. 135 er digitalisert som polygoner i Innlandet (Hedmark og Oppland), 38 i Trøndelag og 22 i Møre og Romsdal. Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner.

Selv om dekning av kartlagte bresjødeltaer bare dekker en tredjedel av landet er mørketallet satt på 1,20. Dette er fordi meste parten av kartleggingen har vært knyttet mot de store bredemte sjøene i Trøndelag, Hedmark og Oppland dannet etter nedsmelting av den siste istid.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Høgaas, F., Romundset, A., Aurand, K.R., Bendle, J., van Boeckel, M., Hansen, L., Longva, O. (2025). A watery ice sheet demise: Formation and drainage of ice-dammed lakes in southern Norway during the Early Holocene. Quaternary Science Reviews, 355, 109250. https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2025.109250

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Bresjødelta. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/615. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Ytterkanten av Grimsmoen, et svært stort bresjødelta i Folldal i Hedmark. Elva Folla har gravd seg inn i avsetningen og laget et dyp FL-D07 Elveskrent.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Bresjødelta ved Ripan, Tynset, Hedmark. Skyggerelieff fra hoydedata.no
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Øvermoen bresjødelta er bygd opp i en bredemt sjø under nedsemltingen av innlandsisen. Breelvdeltaet blir nå brukt for uttak av sand og grus. Tydal, Trøndelag.
Marianne Christoffersen CC BY-SA 4.0