Tunneldal

NiN-kode FL-A10 Les mer om naturtypen

Tunneldal (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen

NE
ikke vurdert
LC
uten risiko
DD
datamangel
NT
nær truet
VU
sårbar
EN
sterkt truet
CR
kritisk truet
CO
gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:33

Beskrivelse av naturtypen

En tunneldal er en langstrakt fordypning i løsmasser som kan være over 100 km lang, flere km bred og flere hundre meter dyp. Tunneldaler dannes ved smeltevannserosjon under et isdekke. Det finnes flere ulike hypoteser for hvilke prosesser som er viktigst for dannelse av denne landformen hvor de viktigste er: 1) ved jevnt utslipp av smeltevann under høyt trykk fra eller under en isbre, 2) ved episodiske flommer, 3) ved en kombinasjon av 1 og 2, og 4) som resultat av katastrofale flomhendelser. Dannelsesprosessen kan ha blitt forsterket ved direkte breerosjon.

Oppsummering

Det finnes ikke arealtall for landformen, men den er kjent fra sokkelen bl.a. i Barentshavet. Landformen har ingen kjente trusler og er direkte plassert som LC.

Vurderingskriteriene

Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
- arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
  NE ikke vurdert
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
- arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
  - NT
    nær truet
  - VU
    sårbar ant lok ≤ 10
  - EN
    sterkt truet ant lok ≤ 5
  - CR
    kritisk truet ant lok 1
- arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
  - NT
    nær truet
  - VU
    sårbar ant lok ≤ 10
  - EN
    sterkt truet ant lok ≤ 5
  - CR
    kritisk truet ant lok 1
- arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
  - VU
    sårbar < 5 lokaliteter
  - NT
    nær truet < 10 lokaliteter
arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
- arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
  - NE
    ikke vurdert
arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
- arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
  - NE
    ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

	Kjent areal (km²)/kjente forekomster	Mørketall	Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Det finnes ikke arealtall for landformen, men den er kjent fra sokkelen bl.a. i Barentshavet. Form og størrelse gir direkte plassering som intakt, LC.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

Referanser

Kirkham, JD, Hogan, KA, Larter, RD, Arnold, NS, Ely, JC, Clark, CD, Self, E, Games, K, Huuse, M, Sterwart, MA, Ottesen, DO, Dowdeswell, JA (2022) Tunnel valley formation beneath deglaciating mid-latitude ice sheets: Observations and modelling. Quaternary Science Reviews 107680.
Ottesen, D, Stewart, M, Brönner, M, og Batchelor, C L (2020). Tunnel valleys of the central and northern North Sea (56° N to 62° N): Distribution and characteristics. Marine Geology 425: 106199.
Boulton, G S, og Hindmarsh, R C A (1987). Sediment deformation beneath glaciers: rheology and geological consequences. Journal of Geophysical Research: Solid Earth, 92: 9059-9082.
Bjarnadóttir, Lilja Rún, M. C. M. Winsborrow, and Karin Andreassen. "Large subglacial meltwater features in the central Barents Sea." Geology 45.2 (2017): 159-162.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Tunneldal. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/618. Nedlastet 21.12.2025