- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Flomdyne fra bresjøtapping
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Flomdyne fra bresjøtapping Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: torsdag 24. april 2025 13:46
Endelig kategori og kriterium: VU A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Dyneformet avsetning knyttet til bresjøtapping. Dynene er hurtig avsatt og orientert på tvers av katastofeflommens retning.
Flomdyner er sammenhengende, brede og flere meter høye ryggformer, dannet under katastofeflommer som fant sted da en bresjø plutselig ble tappet for vann på slutten av siste istid. Flomdynene er orientert på tvers av katastofeflommens retning. Flomdyner ses ofte som serier av dyneformete rygger. Dynene består ofte av grovt, lagdelt materiale, men også sanddyner er kjent å ha blitt avsatt under slike katastofeflommer. Flomdynene dannes ved hurtig sedimentasjon, for eksempel på steder der topografiske forhold gjør at flomvannet spres utover et større område og strømhastigheten avtar.
Oppsummering
A-kriteriet
Tap av totalareal som følge av masseuttak er betydelig særlig i Øyer. Det er vurdert til å utgjøre over 20% siste 50 år, med sannsynlig økning til mer enn 30% kommende 50år. Landformen er følgelig vurdert etter A-kriteriet til sårbar (VU).
B-kriteriet
Landformen har et begrenset utbredelsesareal (<20% og LC etter B1-kriteriet), mens antall kjente forekomstruter <20 og antatt pågående nedgang gir status som NT etter B2-kriteriet.
C-kriteriet
Landformen er attraktiv som grusressurs og i mange tilfeller er det aktive grustak i landformene, noe som fører til lokal forringelse, vurdert til >20% (NT) siste 50 år og økende til >30% (VU) neste 50 år. Bankene er imidlertid store, og slike grustak påvirker kun beskjedne deler av hver enkelt landform.
Samlet vurderes landformen etter A2a og A2B-kriteriet til sårbar (VU).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Masseuttak (leire, sand og grustak) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 30% VU A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) VU Konklusjon VU -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NT B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 11 | 1,3 | 14,3 |
Utbredelsesareal | 500 | 1,1 | 550 |
Antall forekomster | 7 | 1,2 | 8,4 |
Arealtall kommer fra nyere kartlegging ved NGU, knyttet til spor etter tapning av Nedre Glomsjø og Store Dølasjø. Store mørketall for utbredelsesareal på grunn av ukjente men sannsynlige forekomster, særlig i Troms.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Hansen, L, Tassis, G, og Høgaas, F (2020). Sand dunes and valley fills from Preboreal glacial-lake outburst floods in south-eastern Norway–beyond the aeolian paradigm. Sedimentology 67: 810-848.
- Høgaas, F., Romundset, A., Aurand, K., Bendle, J., Van Boeckel, M., Hansen, L. & Longva, O. 2025: A watery ice sheet demise: Formation and drainage of ice-dammed lakes in southern Norway during the Early Holocene. Quaternary Science Reviews 355.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Flomdyne fra bresjøtapping https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/622. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
FL-C03