Flomdyne fra bresjøtapping
NiN-kode FL-C03 Les mer om naturtypen
Flomdyne fra bresjøtapping (Landformer)
Endelig kategori og kriterium: VU A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17
Beskrivelse av naturtypen
Dyneformet avsetning knyttet til bresjøtapping. Dynene er hurtig avsatt og orientert på tvers av katastofeflommens retning.
Flomdyner er sammenhengende, brede og flere meter høye ryggformer, dannet under katastofeflommer som fant sted da en bresjø plutselig ble tappet for vann på slutten av siste istid. Flomdynene er orientert på tvers av katastofeflommens retning. Flomdyner ses ofte som serier av dyneformete rygger. Dynene består ofte av grovt, lagdelt materiale, men også sanddyner er kjent å ha blitt avsatt under slike katastofeflommer. Flomdynene dannes ved hurtig sedimentasjon, for eksempel på steder der topografiske forhold gjør at flomvannet spres utover et større område og strømhastigheten avtar.
Oppsummering
A. Reduksjon i totalarealet
Tap av totalareal som følge av masseuttak er betydelig særlig i Øyer. Det er vurdert til å utgjøre over 20% siste 50 år, med sannsynlig økning til mer enn 30% kommende 50 år. Landformen er følgelig vurdert etter A-kriteriet til sårbar (VU).
B. Begrenset geografisk utbredelse
Landformen har et begrenset utbredelsesareal (<20% og LC etter B1-kriteriet), mens antall kjente forekomstruter <20 og antatt pågående nedgang gir status som NT etter B2-kriteriet.
C. Abiotisk forringelse
Landformen er attraktiv som grusressurs og i mange tilfeller er det aktive grustak i landformene, noe som fører til lokal forringelse, vurdert til >20% (NT) siste 50 år og økende til >30% (VU) neste 50 år. Bankene er imidlertid store, og slike grustak påvirker kun beskjedne deler av hver enkelt landform.
Samlet vurderes landformen etter A2a- og A2b-kriteriet til sårbar (VU).
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Påvirkning på habitat
-
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
-
Masseuttak (leire, sand og grustak)
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)Tidsrom
Pågående
-
-
-
Landformen vil ofte være attraktiv for grusuttak.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
VU sårbar
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NTnær truet ≤ 55
-
VUsårbar ≤ 50
-
ENsterkt truet ≤ 20
-
CRkritisk truet ≤ 2
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- circle i. areal
- circle ii. kvalitet
- circle iii. interaksjoner
- circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- circle antatt eller kjent
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NT nær truet
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 11 | 1,3 | 14,3 |
| Utbredelsesareal | 500 | 1,1 | 550 |
| Antall forekomstruter | 7 | 1,2 | 840 |
Arealtall kommer fra nyere kartlegging ved NGU, knyttet til spor etter tapning av Nedre Glomsjø og Store Dølasjø. Store mørketall for utbredelsesareal på grunn av ukjente men sannsynlige forekomster, særlig i Troms.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark og Oppland.
Referanser
- Hansen, L, Tassis, G, og Høgaas, F (2020). Sand dunes and valley fills from Preboreal glacial-lake outburst floods in south-eastern Norway–beyond the aeolian paradigm. Sedimentology 67: 810-848.
- Høgaas, F., Romundset, A., Aurand, K., Bendle, J., Van Boeckel, M., Hansen, L. & Longva, O. 2025: A watery ice sheet demise: Formation and drainage of ice-dammed lakes in southern Norway during the Early Holocene. Quaternary Science Reviews 355.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Flomdyne fra bresjøtapping. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/622. Nedlastet 19.12.2025