Bresjøstrandlinje

NiN-kode FL-C05 Les mer om naturtypen

Bresjøstrandlinje (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

Bresjøstrandlinjer er nær horisontale linjer i terrenget som følger utbredelsen til en forhenværende bresjø. Slike linjer kan være sammenhengende i flere kilometers lengde og svakt skråstilt som følge av ujevn landheving. Bresjøstrandlinjer dannes i løsmasser som et resultat av erosjon og re-sedimentasjon forårsaket av bølgeaktivitet i bresjøstrandsonen. Der FL-I10 strandvoller forekommer på bresjøstrandlinjene reflekterer dette kraftig bølgeaktivitet i bresjøene.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C. Abiotisk forringelse

Landformen har tidligere vært igjennom en kvalitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Beregningen gjort ut fra NGUs databaser indikerer at 27 % av registrerte bresjøstrandlinjer har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >0,5. Fordi landformene fremstår som delikate rygger langs dalsider, kan en liten forstyrrelse allerede sørge for en betydlig grad av foringelse av landformen. Beregningen indikerer derfor at bresjøstrandlinjer tilfredsstiller kriteriene C1, C2a og C2b for Nær Truet (NT). Påvirkning knyttet til utbygging av boliger og vei står for en liten andel av forringet areal. Men påvirkning knyttet mot skogsbruk har derimot en større betydning. Det er forventet at skogsbruk langs dalsider vil fortsette og at forringet totalareal derfor kommer til å være likt de neste 50 årene.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      >80% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

Påvirkning særlig ifm. skogsdrift og veiutbygging.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 63,7 1,2 76,44
Utbredelsesareal 137 746 1,2 165 295,2
Antall forekomstruter 207 1,2 24 840

I forbindelse med undersøkelser knyttet til tapping av bredemte sjøer ble det registrert 1384 bresjøstrandlinjer (Høgaas mfl. 2025). I tillegg er det digitalisert 642 bresjøstrandlinjer som linjer fra lokalkart (1:30 000 - 1:50 000) og 12 fra detaljkart (1:10 000 - 1:20 000). Totalarealet er beregnet fra lengden av linjene ganget med 20 meter.

Selv om dekning av kartlagte bresjøstrandlinjer bare dekker en tredjedel av landet er mørketallet satt på 1,20. Dette er fordi mesteparten av kartleggingen har vært knyttet mot de store bredemte sjøene i Trøndelag, Hedmark og Oppland dannet etter nedsmelting av den siste istid.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Høgaas, F, & Longva, O (2018). The Early Holocene ice-dammed lake Nedre Glomsjø in Mid-Norway: an open lake system succeeding an actively retreating ice sheet. Norwegian Journal of Geology 98: 661-675.
  • Høgaas, F., Romundset, A., Aurand, K.R., Bendle, J., van Boeckel, M., Hansen, L., Longva, O. (2025). A watery ice sheet demise: Formation and drainage of ice-dammed lakes in southern Norway during the Early Holocene. Quaternary Science Reviews, 355, 109250. https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2025.109250 https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2025.109250

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Bresjøstrandlinje. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/624. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Bresjøstrandlinje fra en liten bresjø som ble dannet under nedsmelting av Omnsbreen ved Finse, rundt 1960.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Bresjøstrandlinje knyttet til Nedre Glomsjø, Alvdal.
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0