Bresjøstrandlinje Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Bresjøstrandlinjer er nær horisontale linjer i terrenget som følger utbredelsen til en forhenværende bresjø. Slike linjer kan være sammenhengende i flere kilometers lengde og svakt skråstilt som følge av ujevn landheving. Bresjøstrandlinjer dannes i løsmasser som et resultat av erosjon og re-sedimentasjon forårsaket av bølgeaktivitet i bresjøstrandsonen. Der FL-I10 strandvoller forekommer på bresjøstrandlinjene reflekterer dette kraftig bølgeaktivitet i bresjøene.

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen har tidligere vært igjennom en kvalitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 27 % av registrerte bresjøstrandlinjer har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >0,5. Fordi landformene fremstår som delikate rygger langs dalsider, kan en liten forstyrrelse allerede sørge for en betydlig grad av foringelse av landformen. Beregningen indikerer derfor at bresjøstrandlinjer tilfredsstiller kriteriene C1, C2a og C2b for Nær Truet (NT). Påvirkning knyttet til utbygging av boliger og vei har en liten andel av forringet areal. Men påvirkning knyttet mot skogsbruk har drimot en større betydning. Det er forventet at skogsbruk langs dalsider vil fortsette og at foringet totalareal derfor kommer til å være lik de neste 50 årene.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

I forbindelse med undersøkelser knyttet til tapping av bredemtesjøer ble det registrert 1384 bresjøstrandlinjer (Høgaas mfl. 2025). Tillegg er det digitalisert 642 bresjøstrandlinjer som linjer fra lokalkart (1:30.000 - 1:50.000) og 12 fra detaljkart (1:10.000 - 1:20.000). Totalarealet er beregnet fra lengden av linjene ganget med 20 meter.

Selv om dekning av kartlagte bresjøstrandlinjer bare dekker en tredjedel av landet er mørketallet satt på 1,20. Dette er fordi meste parten av kartleggingen har vært knyttet mot de store bredemte sjøene i Trøndelag, Hedmark og Oppland dannet etter nedsmelting av den siste istid.

• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Høgaas, F, & Longva, O (2018). The Early Holocene ice-dammed lake Nedre Glomsjø in Mid-Norway: an open lake system succeeding an actively retreating ice sheet. Norwegian Journal of Geology 98: 661-675.
• Høgaas, F., Romundset, A., Aurand, K.R., Bendle, J., van Boeckel, M., Hansen, L., Longva, O. (2025). A watery ice sheet demise: Formation and drainage of ice-dammed lakes in southern Norway during the Early Holocene. Quaternary Science Reviews, 355, 109250. https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2025.109250 https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2025.109250