Aktivt elvedelta

NiN-kode FL-D02 Les mer om naturtypen

Aktivt elvedelta (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:46

Beskrivelse av naturtypen

Et elvedelta er en løsmasseavsetning som er bygd opp av elvetransporterte sedimenter, og dannes der en elv munner ut og avsetter materiale i en innsjø eller i havet. Når vannets hastighet reduseres, avtar transportevnen og materiale avsettes på innsjø- eller havbunnen. Over tid bygges deltaet utover fra land; det prograderer. Samtidig bygges deltaoverflaten opp til vannivået. Elvedelta har en jevn og nær horisontal toppflate, som i framkant (mot havet eller innsjøen) ender i en relativt bratt deltaskråning (deltafronten). Et typisk delta består av horisontale topplag, topsets, som ligger over hellende skrålag, foresets, som avsettes ved deltafronten. Underst ligger horisontale bunnlag (bottomsets). Store deler av selve deltaet ligger under vann i innsjø eller sjø. Aktive og fossile delta finnes over hele landet, både i tilknytning til innsjøer og havet.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C. Abiotisk forringelse

Beregningen gjort ut fra NGUs databaser indikerer at 68 % av registrerte aktive elvedeltaer har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >1,6. Mange av de aktive elvedeltaene er utsatt for påvirkninger og graden av forringelse er vurdert til >30 %. Beregningen indikerer at elvedeltaer tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting. Elvedeltaer er registrert i 1402 av de 4884 rutene som er kartlagt av NGU i ulik målestokk. Det kan derfor hende at det finnes flere elvedeltaer fordi det ikke ble registrert pga. målestokk. Reduksjon av areal samt forringelse anses som å være likt.

Konklusjonen blir rødlistestatus nær truet (NT) for landformen. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Landformen vil ofte være påvirket av arealbruk.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 814,9 1 814,9
Utbredelsesareal 385 000 1 385 000
Antall forekomstruter 1 402 1 140 200

Forekomster av aktive elvedeltaer er basert på fluviale avserninger registrert i NGUs løsmassebatase som ligger inntill registrerte innsjøer og havområder fra FKB vannflater N250. Områder der fluviale avsetninger overlappet med vannflatene ble klippet ut. For områder med fluviale avsetninger i glidende overgang til elvesletter, ble områder med en avstand lengre enn 1,6 km fra vannflatene også klippet ut. Til slutt var det 2252 elvedeltaer som ble brukt for å vurdere kriteriene mot rødlisting.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Elvedeltabasen. Miljødirektoratet. https://elvedelta.miljodirektoratet.no/index.htm Øyern 1:50 000. NVE. http://gis3.nve.no/dybdekart/113a.pdf
  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktivt elvedelta. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/627. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Elvedelta ved innløpsoset til Gjende, Oppland.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Et velutviklet eksempel på et stort delta der elveprosesser dominerer er Glommas delta ved munningen i innsjøen Øyeren i Akershus. Hovedelva som renner inn i Øyeren er Glomma, men også de mindre elvene Nitelva og Leira har sitt utløp her og bidrar til avleiring av materiale. Deltaet strekker seg nesten en mil sørover fra den ytterste øya som er synlig som fastmark i deltaet. På flyfotoet ser vi dette som en overgang fra grålig farge til mørk farge. Her ved deltafronten går vanndybden fra rundt 3 meter til 60 meter over en avstand på 2 km. (Norge i Bilder) Øyeren, Akershus. Ortofoto fra Norge i Bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Elvedelta. Kvænangsbotn, Troms.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0