- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Elvedelta aktivt
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Elvedelta aktivt Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01
Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Et elvedelta er en løsmasseavsetning som er bygd opp av elvetransporterte sedimenter, og dannes der en elv munner ut og avsetter materiale i en innsjø eller i havet. Når vannets hastighet reduseres, avtar transportevnen og materiale avsettes på innsjø- eller havbunnen. Over tid bygges deltaet utover fra land; det prograderer. Samtidig bygges deltaoverflaten opp til vannivået. Elvedelta har en jevn og nær horisontal toppflate, som i framkant (mot havet eller innsjøen) ender i en relativt bratt deltaskråning (deltafronten). Et typisk delta består av horisontale topplag, topsets, som ligger over hellende skrålag, foresets, som avsettes ved deltafronten. Underst ligger horisontale bunnlag (bottomsets). Store deler av selve deltaet ligger under vann i innsjø eller sjø. Aktive og fossile delta finnes over hele landet, både i tilknytning til innsjøer og havet.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse
C-kriteriet
Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 68 % av registrerte aktive elvedeltaer har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Mange av de aktive elvedeltaene er utsatt for påvirkninger og graden av forringelse er vurdert til >30 %. Beregningen indikerer at elvedeltaer tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting. Elvedeltaer er registrert i 1402 av de 4884 rutene som er kartlagt av NGU i ulik målestokk. Det kan derfor hende at det finnes flere elvedeltaer fordi det ikke ble registrert pga. målestokk. Reduksjon av areal samt foringelse anses som å være likt.
Konklusjonen blir rødlistestatus nær truet (NT) for landformen.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Menneskelig forstyrrelse | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % Konklusjon NT C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon NT -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 814,9 | 1 | 814,9 |
Utbredelsesareal | 385000 | 1 | 385000 |
Antall forekomster | 1402 | 1 | 1402 |
Forekomster av aktive elvedeltaer er basert på fluviale avserninger registrert i NGUs løsmassebatase som ligger inntill registrerte innsjøer og hav områder fra FKB vannflater N250. Områder der fluviale avsetninger overlappet med vannflatene ble klippet ut. Fluviale avsetnigner har en glidende overgang til elvesletter, ble områder med en avstand lengre enn 1,6 km fra vannflatene også klippet ut. Til slutt var det 2252 elvedeltaer som ble brukt for å vurdere kriteriene mot rødlisting.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Elvedeltabasen. Miljødirektoratet. https://elvedelta.miljodirektoratet.no/index.htm Øyern 1:50 000. NVE. http://gis3.nve.no/dybdekart/113a.pdf
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Elvedelta aktivt https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/627. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.