Inaktiv meanderbue

NiN-kode FL-D03 Les mer om naturtypen

Inaktiv meanderbue (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:46

Beskrivelse av naturtypen

Elver som renner i svakt skrånende terreng med relativt finkornete løsmasser eroderer i yttersvinger og avsetter materiale i innersvinger. Dette fører etter hvert til et slyngende elveløp der hver slyng kalles en meanderbue. Selve prosessen kalles meandrering. Meanderbuen blir stadig krappere over tid. Elven kan da til slutt bryte igjennom det smale eidet som dannes mellom to meanderbuer og ta et mer rettlinjet løp som avsnører det gamle buete elveløpet. Det gamle elveløpet er fortsatt en meanderbue men er ikke lenger aktivt. Ofte dannes det en innsjø her, et IB-I05 Kroksjø-basseng. Denne innsjøen vil etter hvert kunne gro igjen og det er vanlig å finne myrdannelser i slike forlatte meanderbuer. Meandrering er en viktig prosess ved dannelse av FL-D08 Elveslette.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Landformen er under stadig press på grunn av jordbruk, dyrking på elvesletter og infrastruktur. Det er forventet på samme nivå eller økende fremover, slik at vi forventer et arealtap på >20% (NT) for landformen de kommende 50 år. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C. Abiotisk forringelse

Forringelse som følge av jordbruk, dyrking på elvesletter og infrastruktur er anslått til å være >20% (NT) og vil kanskje øke i fremtiden til >30%. Dette er usikre anslag, og varierer mye mellom utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur, VU) og mindre utsatte områder (utmark). Inaktive meandere påvirkes av arealbruksendringer av alle slag, kanskje i særlig grad jordbruk og infrastruktur. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

Inaktive meandere påvirkes av arealbruksendringer av alle slag, kanskje i særlig grad jordbruk (dyrking på elvesletter) samt ulik utbygging av infrastruktur.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Det mangler kvantitative date på inaktive meanderbuer. Disse fins over hele landet og kan opptre både i form av kroksjøer og som avlange, buktende myrer på elvesletter, men også som nedskårne meandre i løsmasser. Ved elveforbygging og flomsikring gjøres aktive meandre om til inaktive meandre, ved at elvas gravende og sedimenterende prosesser hindres. Slike meandre er ikke regnet med her, men anses som påvirkede aktive meandre.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Inaktiv meanderbue. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/628. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Avsnøret meanderbue fra Bjøreelven, gjengrodd til torvmark, Overhalla, Nord-Trøndelag. Ortofoto fra Norge i Bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Kroksjø langs Barduelva ved Straumsmoen, Bardu, Troms. Ortofoto fra Norge i Bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Der Storelva på Ringerike i Buskerud renner ut i Tyrifjorden har elva meandrert over lang tid. Her finnes meanderbuer i mange stadier fra aktive meanderbuer i dagens elveløp til meanderbuer under avsnøring, IB-I05 Kroksjø-basseng, avsnørte meanderbuer med myr og med tørt land. Ortofoto fra Norge i Bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0