Aktiv meanderbue

NiN-kode FL-D03 Les mer om naturtypen

Aktiv meanderbue (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU C1
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:46

Beskrivelse av naturtypen

Elver som renner i svakt skrånende terreng med relativt finkornete løsmasser eroderer i yttersvinger og avsetter materiale i innersvinger. Dette fører etter hvert til et slyngende elveløp der hver slyng kalles en meanderbue. Selve prosessen kalles meandrering. Meanderbuen blir stadig krappere over tid. Elven kan da til slutt bryte igjennom det smale eidet som dannes mellom to meanderbuer og ta et mer rettlinjet løp som avsnører det gamle buete elveløpet. Det gamle elveløpet er fortsatt en meanderbue men er ikke lenger aktivt. Ofte dannes det en innsjø her, et IB-I05 Kroksjø-basseng. Denne innsjøen vil etter hvert kunne gro igjen og det er vanlig å finne myrdannelser i slike forlatte meanderbuer. Meandrering er en viktig prosess ved dannelse av FL-D08 Elveslette.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C. Abiotisk forringelse

Landformen har kjente trusler til sin eksistens. Elveløpsformer er jevnt fordelt i hele landet men påvirkningen av dem er svært ulike i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur). Meandere påvirkes av vassdragsutbygging som medfører endret flomregime. Dette er også en elveløpsform som er utsatt for elveforbygging. Det har også lenge vært vanlig å dumpe materiale i elvas yttersving for å forsøke å hindre erosjon her. Analyse av en foreløpig sinuositetsmodell for områder med elveavsatt materiale indikerer en gjennomsnittelig infrastrukturindeks på 3,3. Mange av tiltakene for å hindre erosjon fanges ikke opp av denne indeksen. Vi har vurdert at det er stor grad av forringelse av mer enn 50% av arealene innenfor siste 50-årsperiode og regner denne elveløpsformen å være den som er mest påvirket av alle elveløpstypene med en rødlistekategori på VU etter C1-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Meandere påvirkes av vassdragsutbygging, elveforbygging og flomvern.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 37 1,5 55,5
Utbredelsesareal 400 000 1 400 000
Antall forekomstruter 1 546 1,2 185 520

Det er brukt en ny (foreløpig) sinuositetsmodell og valgt ut elvestrekninger med sinousitet over 1,5 som berører kartlagt fluvialt materiale (fra Norges geologiske undersøkelses (NGUs) kart). Modellen er laget både for smale elver og brede elver, for å løse skalaproblemet som oppstår med store og små elver og meandrenes lengde og bukting. Feilkilder er relatert til kartleggingen av fluvialt materiale (som fører til at færre meandre enn det som finnes blir registrert), samt upresis breddeangivelse av elver i Felles KartdataBase (FKB) (fører til at for mange meandre registreres). Varierende forhold i kartleggingen fører også til at man får en overrepresentasjon, gjerne som mindre og korte registreringer knyttet til elvebanker, elvemøter etc. Modellen svikter ved bruk på de bredeste elvene. Modellen gir imidlertid en foreløpig statistikk på meandrerende elveareal, men bør forbedres. Det er registrert 59123 piksler (25m) med meanderstrekninger. Dette representerer 37km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktiv meanderbue. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/629. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Avsnøret meanderbue fra Bjøreelven, gjengrodd til torvmark, Overhalla, Nord-Trøndelag. Ortofoto fra Norge i Bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Kroksjø langs Barduelva ved Straumsmoen, Bardu, Troms. Ortofoto fra Norge i Bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Der Storelva på Ringerike i Buskerud renner ut i Tyrifjorden har elva meandrert over lang tid. Her finnes meanderbuer i mange stadier fra aktive meanderbuer i dagens elveløp til meanderbuer under avsnøring, IB-I05 Kroksjø-basseng, avsnørte meanderbuer med myr og med tørt land. Ortofoto fra Norge i Bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0