Meanderbue aktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Elver som renner i svakt skrånende terreng med relativt finkornete løsmasser eroderer i yttersvinger og avsetter materiale i innersvinger. Dette fører etter hvert til et slyngende elveløp der hver slyng kalles en meanderbue. Selve prosessen kalles meandrering. Meanderbuen blir stadig krappere over tid. Elven kan da til slutt bryte igjennom det smale eidet som dannes mellom to meanderbuer og ta et mer rettlinjet løp som avsnører det gamle buete elveløpet. Det gamle elveløpet er fortsatt en meanderbue men er ikke lenger aktivt. Ofte dannes det en innsjø her, et IB-I05 Kroksjø-basseng. Denne innsjøen vil etter hvert kunne gro igjen og det er vanlig å finne myrdannelser i slike forlatte meanderbuer. Meandrering er en viktig prosess ved dannelse av FL-D08 Elveslette.
 
 

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen har kjente trusler til sin eksistens. Elveløpsformer er jevnt fordelt i hele landet men påvirkningen av dem er svært ulike i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur). Meandere påvirkes av vassdragsutbygging som medfører endret flomregime. Dette er også en elveløpsform som er utsatt for elveforbygging. Det har også lenge vært vanlig med lokale forsøk med å dumpe materiale i elvas yttersving for å hindre erosjon her. Analyse av en foreløpig sinuositetsmodell for områder med elveavsatt materiale indikerer en gjennomsnittelig infrastrukturindeks på 3,3. Mange av tiltakene for å hindre erosjon fanges ikke opp av denne indeksen. Vi har vurdert at det er stor grad av forringelse av mer enn 50% av arealene innenfor siste 50-årsperiode og regner denne elveløpsformen å være den som er mest påvirket av alle alveløpstypene med en rødlistekategori på  VU etter C1-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Det er brukt en ny (foreløpig) sinuositetsmodell og valgt ut elvestrekninger med sinousitet over 1,5 som berører kartlagt fluvialt materiale (fra NGUs kart). Modellen er laget både for smale elver og brede elver, for å løse skalaproblemet som oppstår med store og små elver og meandrenes lengde og bukting. Feilkilder er relatert til kartleggingen av fluvialt materiale (som fører til at færre meandre enn det som finnes blir registrert), samt upresis breddeangivelse av elver i fkb-kartddatabase (fører til at for mange meandre registreres). Varierende forhold i kartleggingen fører også til at man får en overrepresentasjon gjerne som mindre og korte registreringer knyttet til elvebanker, elvemøter etc. Modellen svikter ved bruk på de bredeste elvene. Modellen gir imidlertid en foreløpig statistikk på meandrerende elveareal, men bør forbedres. Det er registrert 59123 piksler (25m) med meanderstrekninger. Dette representerer 37km².