Lyng- og lavskog med edellauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Lyng- og lavskog med edellauvtrær er edellauvdominert lyng- (og lav)-skog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen er ikke delt på seksjon. Edellauvdominerte lavskoger er ikke kjent, slik at vurderingen dreier seg om edellauvdominert lyngskog. Eikedominerte skoger på lyngmark finnes spesielt på Sørlandet og generelt i Sørøst-Norge, og både vintereik og sommereik kan vokse på fattig lyngmark. Det er mulig at enkelte andre edellauvtreslag vil kunne vokse på fattig lyngmark, for eksempel lind, hassel og spisslønn, men de vil ikke kunne dominere i tresjiktet. Boreale lauvtrær (bjørk) og bartrær (furu) forekommer ofte i treslagsblandingen. 

A. Reduksjon i totalarealet

Det er lite dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at en del areal har gått tapt i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Slike utbyggingsprosjekter vil også kunne skje i fremtiden. Det er også mulig at noe areal er og vil kunne bli treslagsskiftet til furudominert, da hogst og treslagsskiftet fra eik ti furu er tillatt i lavproduktiv eikeskog (PEFC). Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i noen av tidsvinduene.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Lyng- og lavskog med edellauvtrær har begrenset utbredelse i Sørøst-Norge (ca. 40 000 km²) og 180 forekomstruter. Den slår ut som nær truet (NT) i henhold til kriteriet B1, med trolig (men liten) nedgang i kvalitet eller areal.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen noe i dag, og det er mulig at graden av forringelse fra plantesydommer på eik vil øke noe i fremtiden, i et endret klima. Naturtypen utgjør nokså marginale arealer for skogbruk, slik at forringelse fra hogst heller er knyttet til enkelttrehogst og vedhogst enn til flatehogst. Det vurderes at omfanget av hogst har vært og er begrenset. Også arealtapet (100 % forringelse) er begrenset, og både det samlede arealet og den samlede graden av forringelse er under terskelverdi for nær truet for D-kriteriet.  

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Lyng- og lavskog med edellauvtrær vurderes som nær truet – NT, basert på B-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Lyng- og lavskog med edellauvtrær opptrer som eikeskog på skrinn og fattig mark på Sørlandet, i sørboreal og boreonemoral sone. Det finnes lite kunnskapsgrunnlag for å vurdere totalareal, forekomstruter og utbredelsareal for Lyng- og lavskog med edellauvtrær, med kun 6 flater i Landsskogtakseringen. Dessuten er ingen av naturtypene kartlagt etter Miljødirektoratets instruks eller Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13 avgrenset slik at kun edellauvdominert lyng- (og lav-)mark inngår. Totalareal lyng- og lavskog med edellauvtrær i boreonemoral til sørboreal sone er foreløpig beregnet til 68 km² (basert på Landsskogtakseringen) og 73 km² (basert på Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) for naturtype og Landsskogtakseringen for treslag). Anslått totalareal er satt til 70 km². Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter. Basert på økologisk kunnskap om hvilke treslag som kan vokse på lyngmark og deres utbredelse i Norge, vurderer vi det som sannsynlig at 10 x 10 km²-ruter der sommereik og vintereik forekommer på skrinn mark og på fattig berggrunn i Sørøst-Norge kan gi et godt estimat over forekomstruter og utbredelsesareal for lyng- og lavskog med edellauvtrær. Dette gir et grovt estimat på 180 forekomstruter, og en utbredelse på 40 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.

• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Larsson JY, Søgnen SM (2003). Vegetasjon i norsk skog - vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget. Oslo. 256 sider. ISBN 9788252926798.