- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Lyng- og lavskog , dominert av edellauvtrær
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Lyng- og lavskog , dominert av edellauvtrær Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: lørdag 3. mai 2025 00:38
Endelig kategori og kriterium: NT B1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Tørr, fattig edellauvskog er edellauvdominert lyng- (og lav)-skog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen er ikke delt på seksjon. Edellauvdominerte lavskoger er ikke kjent, slik at vurderingen dreier seg om edellauvdominert lyngskog. Eikedominerte skoger på lyngmark finnes spesielt på Sørlandet og generelt i Sørøst-Norge og både vintereik og sommereik kan vokse på fattig lyngmark. Det er mulig at enkelte andre edellauvtreslag vil kunne vokse på fattig lyngmark, for eksempel lind, hassel og spisslønn, men de vil ikke kunne dominere i tresjiktet. Boreale lauvtrær (bjørk) og bartrær (furu) forekommer ofte i treslagsblandingen.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er lite dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at en del areal har gått tapt i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Slike utbyggingsprosjekter vil også kunne skje i fremtiden. Det er også mulig at noe areal er og vil kunne bli treslagsskiftet til furudominert, da hogst og treslagsskiftet fra eik ti furu er tillatt i lavproduktiv eikeskog (PEFC). Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i noen av tidsvinduene.
B-kriteriet
Tørr, fattig edellauvskog har begrenset utbredelse i Sørøst-Norge (ca. 40 000 km2) og 180 forekomstruter. Den slår ut som nær truet (NT) i henhold til kriteriet B1, med trolig (men liten) nedgang i kvalitet eller areal.
C/D-kriteriet
Fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen noe i dag og det er mulig at graden av forringelse fra plantesydommer på eik vil øke noe i fremtiden, i et endret klima. Vurderingsenheten utgjør nokså marginale arealer for skogbruk slik at forringelse fra hogst heller er knyttet til enkelttrehogst og vedhogst enn til flatehogst. Det vurderes at omfanget av hogst har vært og er begrenset. Også arealtapet (100 % forringelse) er begrenset og både det samlede arealet og den samlede graden av forringelse er under terskelverdi for nær truet for D-kriteriet.
E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.
Konklusjon
Tørr, fattig edellauvskog vurderes som nær truet - NT, basert på B-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Fremmede arter > Patogener/parasitter | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 50-80% forringelse av tilstand |
Fremmede arter
Fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen noe i dag og det er mulig at graden av forringelse fra plantesydommer på eik vil øke noe i fremtiden, i et endret klima. Det er ikke vurdert at dette vil ha sterk negativ påvirkning på tørr fattig edellauvskog.
Utbygging
Etter 1975 har det vært en økning i veiutbygging, og i utbygging av boligområder, hytter og næring. Arealpresset har økt i takt med urbanisering og befolkningsvekst, der presset har vært størst på Østlandet og i Sør-Norge. Fordi tørr, fattig edellauvskog har begrenset utbredelse vil også noen få enkeltinngrep potensielt kunne påvirke en stor andel av naturtypens totale areal.
Hogstinngrep
Edellauvskog er generelt i mindre grad påvirket av hogstinngrep enn bardominert skog. I PEFC skogstandard anbefales lukket hogst i de fleste edellauvskoger, men flatehogst er tillatt i vegetasjonstypen blåbær-eikeskog (Larsson & Søgnen 2003) for å fremme furu der det gir økt produksjon (PEFC Skogstandard 2024). Også treslagsskifte er ifølge denne standarden tillatt i lavproduktive blåbær-eikeskoger (PEFC Skogstandard 2024), dit edellauvdominert fattig lyngskog hører til. Hogst av eik i tørr, fattig edellauvskog forringer naturtypens kvalitet og ved skifte til dominans av furu fører det til tap av naturtypen. Hogst kan påvirke eikeskog på lyngmark negativt, men omfanget i fortid, nåtid og fremtid er trolig lite.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal ≤ 50 000 km2 VU B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NT B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 70 | 1,1 | 77 |
Utbredelsesareal | 40000 | 1,1 | 44000 |
Antall forekomster | 180 | 1,1 | 198 |
Tørr, fattig edellauvskog opptrer som eikeskog på skrinn og fattig mark på Sørlandet, i sørboreal og boreonemoral sone. Det finnes lite kunnskapsgrunnlag for å vurdere totalareal, forekomstruter og utbredelsareal for tørr fattig edellauvskog, med kun 6 flater i Landsskogtakseringen. Dessuten er ingen av naturtypene kartlagt etter Miljødirektoratets instruks eller Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13 avgrenset slik at kun edellauvdominert lyng- (og lav-)mark inngår. Totalareal edellauvdominert lyng- og lavskog i boreonemoral til sørboreal sone er foreløpig beregnet til 68 km2 (basert på Landsskogtakseringen) og 73 km2 (basert på ANO for naturtype og Landsskogtakseringen for treslag). Anslått totalareal er satt til 70 km2. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter. Basert på økologisk kunnskap om hvilke treslag som kan vokse på lyngmark og deres utbredelse i Norge vurderer vi det som sannsynlig at 10x10 km2-ruter der sommereik og vintereik forekommer på skrinn mark og på fattig berggrunn i Sørøst-Norge kan gi et godt estimat over forekomstruter og utbredelsesareal for tørr, fattig edellauvskog. Dette gir et grovt estimat på 180 forekomstruter og en utbredelse på 40 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | x |
Oslo og Akershus | x |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | x |
Vestfold | x |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Lyng- og lavskog , dominert av edellauvtrær https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/63. Nedlastet 13.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TB01-M020-04