Leirravine

Beskrivelse av naturtypen

En leirravine er en liten, skarpt utformet V-formet dal i leirrike løsmasser dannet ved hjelp av en gravende elv/bekk og skredprosesser. 

Vurdert til sårbar (VU) etter A- og C-kriteriet. 

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Raviner i marin leire er blitt utsatt for tunge inngrep for å effektivisere jordbruket gjennom bakkeplanering av jordbruksjord og tilleggende ravinearealer. 

A. Reduksjon i totalarealet

Både beregninger gjort ut fra NGUs database over landformer og tidligere undersøkelser fra Østfold og Akershus antyder et tap av ravinedaler på over 30%. Vi har dermed antatt arealtap større enn 30% og rødlistet etter kriterium A1. Nedgangen er pågående, men i lavere tempo enn den var i perioden 1970-1990. Kriterium A2b er anslått på dette grunnlag å ligge noe lavere (over 20%).

Erikstad (1992) gjorde en regional undersøkelse basert på flyfoto for Østfold og fant at over 30% av det totale leirarealet var sterkt berørt av bakkeplanering. Detaljundersøkelser i tre ulike delområder viste at 58-80% av målte ravinelengder var bakkeplanert eller oppdyrket. Bakkeplaneringsperioden varte i hovedsak fra 1971 til 1989. I Østfold, som i en del andre distrikter med særlig høy tetthet av raviner, kan det nå være vanskelig, om mulig, å finne intakte større ravinesystemer igjen. Tallene fra Østfold regnes å være representative for de store leirområdene, mens det i mindre systemer i daler og områder utenfor Østlandet og Trøndelag trolig er mindre. Det finnes ingen nasjonal oversikt. 

C. Abiotisk forringelse

Beregningen gjort ut fra NGUs databaser indikerer at 61 % av registrerte leirraviner har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >1,6. Også beregninger gjort ut fra arealtyper (fulldyrka jord, bebygd og samferdsel) fra AR5 overlapper 62 % med kartlagte leirraviner. Grad av denne type forringelse er satt på <30 %. Beregningen indikerer derfor at leirraviner tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Menneskelig forstyrrelse

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  20-30% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Jordbruk

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

I forbindelse med kartlegging av rødlistede landformer ble det registrert 11794 leirraviner i Norges geologiske undersøkelses (NGUs) database. Kartlegging startet i 2019 og dekker per i dag flere kommuner i Trøndelag, Akershus og Oslo (Christoffersen mfl. 2020, van Boeckel mfl. 2024). Fordi kartlegging av leirraviner bare forekommer under marin grense og kartlegging ble prioritert i områder der tettheten av landformene er høyest, ble mørketallet satt på 1,20.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

• Christoffersen, M., Nordahl, B., Lyså, A., Larsen, E. og Fredin, O. 2020. Kartlegging av rødlistede landformer: resultater og erfaringer fra pilotprosjekt 2019. NGU rapport nr. 2019.037 https://www.ngu.no/publikasjon/kartlegging-av-rodlistede-landformer-resultater-og-erfaringer-fra-pilotprosjekt-2019
• Van Boeckel, M., Solberg, I.L., Christoffersen, M. og Nordahl, B. 2024. Kartlegging av rødlistede landformer, resultater fra kartlegging i 2023. NGU rapport nr. 2024.027 https://www.ngu.no/publikasjon/kartlegging-av-rodlistede-landformer-resultater-fra-kartlegging-i-2024
• Bogen J, Berg H og Sandersen F 1994. The contribution of gully erosion to the sediment budget of the River Leira. IAHS Publ. Ser. Proc. Rep. Int. Assoc. Hydrol. Sci.,?224?(1994):?307-316
• Ganerød, A. J., van Boeckel, M. & Solberg, I. L. 2024: The applicability of automated marine clay gully delineation using deep learning in Norway. Earth Surface Processes and Landforms 49, 2367-2379.
• • Erikstad, L. 1992. Recent changes in the landscapes of the marine clays, Ostfold, south east Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 46: 19-28
• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Hamre, L.N., Rydgren, K., Incerti, C., Hjorth-Johansen, I. & Simonsen, K.S. (2021) Paradise lost—transformation of the gully landscape in South-East Norway. Landscape Research, 46(3), 377–389. https://doi.org/10.1080/01426397.2020.1847263
• Sønstegaard, E og Mangerud, J 1977. Stratigraphy and dating of Holocen gully sediments in Os, Western Norway. Norwegian Journal of Geology 57: 313–346.