1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Leirravine

Leirravine Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A1 + C1 + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

En leirravine er en liten, skarpt utformet V-formet dal i leirrike løsmasser ved hjelp av en gravende elv/bekk og skredprosesser. 

Oppsummering

Vurdert til sårbar (VU) etter A og C-kriteriet. 

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Raviner i marine leirer er blitt utsatt for tunge inngrep for å effektivisere jordbruket gjennom bakkeplanering av jordbruksjord og tilleggende ravinearealer. 

A-kriteriet
Både beregninger gjort ut fra NGU's database over landformer og tidligere undersøkelser fra Østfold og Akershus antyder et tap av ravinedaler på over 30%. Vi har dermed antatt arealtap større enn 30% og rødlistet etter kriterium A1. Nedgangen er pågående, men i lavere tempo enn den var i perioden 1970-1990. Kriterium A2b er anslått på dette grunnlag å ligge noe lavere (over 20%).

Erikstad (1992) gjorde en regional undersøkelse basert på flyfoto for Østfold og fant at over 30% av det totale leirarealet var sterkt berørt av bakkeplanering. Detaljundersøkelser i tre ulike delområder viste at 58-80% av målte ravinelengder var bakkeplanert eller oppdyrket. Bakkeplaneringsperioden varte i hovedsak fra 1971 til 1989. I Østfold som i en del andre distrikter med særlig høy tetthet av raviner kan det nå være vanskelig, om mulig å finne intakte større ravinesystemer igjen. Tallene fra Østfold regnes å være representative for de store leirområdene, mens det i mindre systemer i daler og områder utenfor Østlandet og Trøndelag trolig er mindre. Det finnes ingen nasjonal oversikt. 

C-kriteriet

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 61 % av registrerte leirraviner har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Også beregninger gjort ut arealtyper (fulldyrka jord, bebygd og samferdsel) fra AR5 overlapper 62 % med kartlagte leirraviner. Grad av denne type forringelsen er satt på <30 %. Beregningen indikerer derfor at leirraviner tilfredsstiller kriteriene C1, C2a og C2b for rødlisting.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Menneskelig forstyrrelse Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 20-30% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand

Raviner i marine leirer er blitt utsatt for tunge inngrep for å effektivisere jordbruket gjennom bakkeplanering av jordbruksjord og tilliggende ravinearealer. Bakkeplaneringsperioden varte i hovedsak fra1971 til 1989. Effekten av bakkeplanering og nydyrking i områder med stor tetthet av raviner er dramatisk, ikke bare med tanke på tap av areal eller lengde av ravinedaler, men ikke minst ved at ravinedalene som sammenhengende aktive landformsystemer er svært sterkt berørt. I Østfold for eksempel kan det nå være vanskelig, om mulig å finne intakte større ravinesystemer igjen (Erikstad 1992). Den store bakkeplaneringsperioden i landbruket er over, men ligger fremdeles innenfor perioden av de siste 50 år. Fremdeles er leirravinene under arealpress, dels i forbindelse med infrastrukturtiltak som veibygging, der arealtap for landbruket kompenseres gjennom bakkeplanering og nydyrking, igjenfylling i ulik skala, rassikringstiltak, rensetiltak knyttet til avrenning fra landbruket med videre. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 30% VU
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon VU

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon VU

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse LC

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 290 1,2 348
Utbredelsesareal 385000 1 385000
Antall forekomster 189 1,2 226,8

I forbindelse med kartlegging av rødlistede landformer ble det registrert 11794 leirraviner i NGU’s database. Kartlegging startet i 2019 og dekker per i dag flere kommuner i Trøndelag, Akershus og Oslo (Christoffersen mfl. 2020, van Boeckel mfl. 2024). Fordi kartlegging av leirraviner bare forekommer under marin grense og kartlegging ble prioritert i områder der tettheten av landformene er høyest, ble mørketallet satt på 1,20.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Christoffersen, M., Nordahl, B., Lyså, A., Larsen, E. og Fredin, O. 2020. Kartlegging av rødlistede landformer: resultater og erfaringer fra pilotprosjekt 2019. NGU rapport nr. 2019.037 https://www.ngu.no/publikasjon/kartlegging-av-rodlistede-landformer-resultater-og-erfaringer-fra-pilotprosjekt-2019
  • Van Boeckel, M., Solberg, I.L., Christoffersen, M. og Nordahl, B. 2024. Kartlegging av rødlistede landformer, resultater fra kartlegging i 2023. NGU rapport nr. 2024.027 https://www.ngu.no/publikasjon/kartlegging-av-rodlistede-landformer-resultater-fra-kartlegging-i-2024
  • Bogen J, Berg H og Sandersen F 1994. The contribution of gully erosion to the sediment budget of the River Leira. IAHS Publ. Ser. Proc. Rep. Int. Assoc. Hydrol. Sci.,?224?(1994):?307-316
  • Ganerød, A. J., van Boeckel, M. & Solberg, I. L. 2024: The applicability of automated marine clay gully delineation using deep learning in Norway. Earth Surface Processes and Landforms 49, 2367-2379.
  • • Erikstad, L. 1992. Recent changes in the landscapes of the marine clays, Ostfold, south east Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 46: 19-28
  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Hamre, L.N., Rydgren, K., Incerti, C., Hjorth-Johansen, I. & Simonsen, K.S. (2021) Paradise lost—transformation of the gully landscape in South-East Norway. Landscape Research, 46(3), 377–389. https://doi.org/10.1080/01426397.2020.1847263
  • Sønstegaard, E og Mangerud, J 1977. Stratigraphy and dating of Holocen gully sediments in Os, Western Norway. Norwegian Journal of Geology 57: 313–346.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Leirravine https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/631. Nedlastet 12.05.2025

NiN-kode:
FL-D05