Elveslette inaktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En elveslette er et flatt område med avsetninger fra ei elv. Elvesletter har jevn overflate og er ofte gjennomvevd av et nettverk med aktive og inaktive elveløp. Elvesletter dannes der elver har redusert energi og dermed sterkere tendens til å avsette sedimenter enn til å erodere dem. Sedimentasjonen bidrar til å jevne ut overflaten og over tid dannes en flat elveslette.  De største elveslettene er knyttet til elvestrekninger der elven meandrerer. I modellberegningene er det gjort en skjønnsmessig vurdering på grenseverdien mellom aktive og inaktive elvesletter. Dette er ingen fast grense fordi elva undergår endringer over lange tidsrom. Store flommer langt tilbake i tid kan argumenteres å være en aktiv del av elvas dynamikk og hvor denne grensen bør settes er ikke fast definert. Elvesletter i breelver med stadig skiftene løp er behandlet under landformen "sandur".

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Det ble modellert ca 1584 km2 areal for aktive elvesletter. Av dette er nær 20% oppdyrket. De oppdyrkede arealene har i tillegg relativ høy infrastrukturindeks, dvs at vi har relativt mange veier, hus, etc i disse områdene. Av de modellerte områdene har 25% infrastrukturindeks = 0. Vi har ingen informasjon om utviklingen de seneste 50 år. Store deler av oppdyrket areal er trolig eldre enn dette. Vi oppfatter oppdyrking som en kvalitetsreduksjon, men mange av de samme antegnelsene som er gjort for leirsletter, gjelder også elvesletter. Sammen med hav- og strandavsetningene er de Norges viktigste jordbruksressurs. Vi anser ikke kulturlandskapet med sin lette bebyggelse med tilhørende infrastruktur å være en trussel mot denne landformen på et overordnet nivå, men tyngre infrastruktur og tettbebyggelse vil representere en slik trussel. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vi har gjort en grov modellering av flate områder med en viss avstand fra elv, der vi tar hensyn til terrengposisjon (skråning) og forekomst av registrert elvemateriale i NGU's løsmassekart. Resutatet blir et areal på 1584 km².  Mørketallet er vanskelig å beregne fordi elvesletter kan finnes utenfor det som er kartlagt som elvemateriale, avhengig av kartleggingsmålestokk i NGUs kart. Samtidig kan elveslettemodellen stedvis gi vel høye arealtall.