Aktiv elveslette

NiN-kode FL-D08 Les mer om naturtypen

Aktiv elveslette (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:47

Beskrivelse av naturtypen

En elveslette er et flatt område med avsetninger fra ei elv. Elvesletter har jevn overflate og er ofte gjennomvevd av et nettverk med aktive og inaktive elveløp. Elvesletter dannes der elver har redusert energi og dermed sterkere tendens til å avsette sedimenter enn til å erodere dem. Sedimentasjonen bidrar til å jevne ut overflaten og over tid dannes en flat elveslette. De største elveslettene er knyttet til elvestrekninger der elven meandrerer. I modellberegningene er det gjort en skjønnsmessig vurdering på grenseverdien mellom aktive og inaktive elvesletter. Dette er ingen fast grense, fordi elva undergår endringer over lange tidsrom. Store flommer langt tilbake i tid kan argumenteres å være en aktiv del av elvas dynamikk og hvor denne grensen bør settes er ikke fast definert. Elvesletter i breelver med stadig skiftende løp er behandlet under landformen "sandur".

Oppsummering

Landformen har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard, men beregningene er gjort kun for fastlandet. Elveslettene på Svalbard er i all hovedsak av typen sandur/breelvslette. 

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at fysisk tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt. Men om man inkluderer tiltak som har ført til at aktive prosesser er stoppet opp, har vi vurdert at arealtapet ligger mellom 20-30 % Dette vil særlig gjelde lavlandsområder med mye menneskelig aktivitet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Det ble modellert ca 1584 km2 areal for aktive elvesletter. Av dette er nær 20% oppdyrket. De oppdyrkede arealene har i tillegg relativ høy infrastrukturindeks, dvs at vi har relativt mange veier, hus, etc. i disse områdene. Av de modellerte områdene har 25% infrastrukturindeks = 0. Vi har ingen informasjon om utviklingen de seneste 50 år. Store deler av oppdyrket areal er trolig eldre enn dette. Vi oppfatter oppdyrking som en kvalitetsreduksjon, men mange av de samme antegnelsene som er gjort for leirsletter, gjelder også elvesletter. Sammen med hav- og strandavsetningene er de Norges viktigste jordbruksressurs. Vi anser ikke kulturlandskapet med sin lette bebyggelse med tilhørende infrastruktur å være en trussel mot denne landformen på et overordnet nivå, men tyngre infrastruktur og tettbebyggelse vil representere en slik trussel. De aktive prosessene er påvirket av vassdragsutbygging, flomsikring og tyngre infrastruktur og tettbebyggelse. Det er utfordrende i denne sammenheng å definere hva som klassifiseres som henholdsvis arealtap eller forringelse. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Jordbruk

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

      • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

De fluviale prosessene på de aktive elveslettene påvirkes av endringer i vannføring og flomregime knyttet til vannkraftutbygging, ulike tiltak for sikring mot flom samt utbygging av infrastruktur, bebyggelse og dyrkingsaktivitet. Områder som allerede er dyrket opp har ofte elveprosessrelaterte landformer intakt under det dyrkede topplaget og fungerer fortsatt som en del av elvesletten.  Sammen med hav- og strandavsetningene er elveslettene en viktig jordbruksressurs. Vi anser ikke kulturlandskapet med sin lette bebyggelse med tilhørende infrastruktur å være en trussel mot denne landformen i seg selv utover det som er nevnt innledningsvis, men tyngre infrastruktur og tettbebyggelse vil representere en slik trussel. 

I perioden 2007 - 2017 ble det omdisponert 72641 daa dyrket mark synkende fra ca 8500 i 2007 til 2017 (landbruksdirektoratet.no). Siden andre verdskrig er minst 1,2 millioner dekar dyrket og dyrkbar mark blitt omdisponert til andre formål. Dyrket mark, inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite dekker om lag 10 millioner dekar (regjeringen.no). 

Vi regner med at en redusert hastighet av nedbygging av dyrket jord vil begrense totalarealet som er berørt av nedbygging, men regner også med at økte inngrep i de områder som allerede er nedbygget vil kunne fortsette og dermed påvirke resultatet av nedbyggingen i pågående hundreårsperiode.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 2 828 1,1 3 110,8
Utbredelsesareal 400 000 1 400 000
Antall forekomstruter 2 499 1,1 274 890

Vi har gjort en grov modellering av flate områder med en viss avstand fra elv, der vi tar hensyn til terrengposisjon (skråning) og forekomst av registrert elvemateriale i NGU's løsmassekart. Resutatet blir et areal på 2828 km2. Mørketallet er vanskelig å beregne fordi elvesletter kan finnes utenfor det som er kartlagt som elvemateriale, avhengig av kartleggingsmålestokk i NGUs kart. Samtidig kan elveslettemodellen stedvis gi vel høye arealtall. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard landområder.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktiv elveslette. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/635. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Elveslette i øvre del av Grimsdalen, Dovre kommune, Innlandet.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Meander i elveslette. Kvelde, Larvik.
Bjørn Bergstrøm CC BY-SA 4.0 Flybilde fra Kartverket av elvesletta og elvedelta i Todalen, Møre og Romsdal. Ortofoto fra Norge i Bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0