Elvevifte Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En elvevifte er en karakteristisk vifteform i knekkpunktet mellom en bratt og mindre bratt helning. Viften oppstår fordi evnen til å transportere sediment brått avtar og avsettes suksessivt, grovt sediment først og gradvis finere lenger ut i vifta. Ettersom den bygger seg ut vil sorteringen etablere skrålag man kan se i tverrnitt. 

Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt. Avsetningsformer knyttet til rennende vann er generelt jevnt fordelt over hele landet. Risikobildet er imidlertid forskjellig i ulike regioner, avhenging av utbyggingspress og befolkningstetthet. Generelt vurderes avsetningsformer knyttet til vann til å være LC (least concern) i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og EN (endangered) i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur).

A-kriteriet

For elvevifter er det totale arealtapet ikke beregnet og vi anser ikke at vi har et datamateriale som gjør at vi kan få frem en troverdig numerisk beregning. Svært mange elvevifter ligger i knekkpunkt ned mot dalbunner og i områder nær vei og bebyggelse er disse ofte bebygget og vi finner gjerne dyrket mark og ulike inngrep som masseuttak og flomforbygninger knyttet til disse viftene. Etter en samlet vurdering har vi kommet fram til et arealtap (A-kriteriet) på i overkant av 20%. Bevisstheten rundt elvevifter er mindre enn aktive deltaer og flomproblematikk ofte større slik at vi regner med at fremtidig arealtap også kan overskride 20%. Vi regner med at arealtapet innen pågående 50-års periode ligger på samme nivå. Den settes derfor til NT på landsnivå. På Svalbard er det ikke grunnlag for å rødliste landformen.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Flomforbygninger og regulering av elver bidrar også til en abiotisk forringelse som vi anser ligger over 30% (C-kriteriet), men under nivået for rødlisting.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal