Aktiv elvevoll
NiN-kode FL-D11 Les mer om naturtypen
Aktiv elvevoll (Landformer)
Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:45
Beskrivelse av naturtypen
Elvevoller er rygger som følger kanten av elve- eller bekkeløp. Ryggene består av grovere materiale enn omgivelsene, fortrinnsvis bestående av sand eller grus. Elvevoller dannes i flomperioder ved at elva avsetter det groveste materialet den transporterer langs elvebredden. Elvevoller eller levéer finnes også langs flomløp på flomskredvifter.
Oppsummering
Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.
Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt. Det er rimelig å se denne landformen i sammenheng med landformen elveslette. Avsetningsformer knyttet til rennende vann er generelt jevnt fordelt over hele landet. Risikobildet er imidlertid forskjellig i ulike regioner, avhengig av utbyggingspress og befolkningstetthet. Generelt vurderes avsetningsformer knyttet til vann til å være LC i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og EN i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur).
A. Reduksjon i totalarealet
Datagrunnlaget for elvevoll er sparsomt både med tanke på forekomst og geografisk fordeling, særlig i kombinasjon med arealtap og abiotisk påvirkning. Ut fra en generell vurdering av elveløpsformer og at landformen er lett å ødelegge antar vi at vi har et arealtap på mer enn 20% og det er riktig å kategorisere landformen som NT etter A-, eventuelt C-kriteriene.
B. Begrenset geografisk utbredelse
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.
C. Abiotisk forringelse
Landformen er ikke utsatt for forringelse i den grad at det gir grunnlag for rødlisting.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)Tidsrom
Pågående
-
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
-
Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)Tidsrom
Pågående -
Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)Tidsrom
Pågående
-
-
Landformen vil ofte være påvirket av arealbruk.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NT nær truet
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- circle i. areal
- circle ii. kvalitet
- circle iii. interaksjoner
- circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- circle antatt eller kjent
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | 300 000 | 1 | 300 000 |
| Antall forekomstruter |
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard landområder.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktiv elvevoll. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/639. Nedlastet 19.12.2025