Lyng- og lavskog , dominert av boreale lauvtrær Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Utbygging
Enkelttiltak som utbygging av infrastruktur (vei, hytter, næring, energi etc.) påvirker naturtypen, og det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette også i fremtiden. Arealtap siste 50 år er anslått til ca. 5 %, basert på gjennomsnittlig tapsrate i norsk skog, fordi det ikke foreligger et godt nok grunnlag for å beregne dette for vurderingsenheten alene.  Arealtapet for tørr og fattig boreal lauvskog fra 1975 til i dag er under terskelverdi for NT (>20 %).

Hogstinngrep
Det drives generelt svært lite skogbruk i vurderingsenheten, men i mer tilgjengelige områder i Sør-Norge har rundt en fjerdedel av den eldre tørre og fattige boreale lauvskogen blitt avvirket. Så stor hogstandel er imidlertid ikke representativt for hele vurderingsenheten. Det er kjent at det er en økende interesse og noe aktivitet knyttet til å utnytte bjørkeskog i biofyringsanlegg. Bendiksen m.fl. (2008) rapporterer om uttak av fjellbjørkeskog til biobrensel i Troms allerede i 2008. Det vurderes at hogstinngrep knyttet til slik bruk vil være en økende påvirkningsfaktor i vurderingsperiode fremtid, og at arealomfanget kan bli høyt lokalt, men fortsatt begrenset når vi vurderer hele vurderingsenheten. I tillegg drives trolig en del vedhogst i denne vurderingsenheten. Det anslås at 5-10 % av arealet som var eldre skog i 1975 har blitt avvirket de siste 50 år. 

Målerutbrudd og sykdom
Angrep av målere på bjørk er naturlig forekommende, og utbrudd av bjørkemålere har skjedd også langt tilbake i tid langs den skandinaviske fjellkjeden og i nordre Finland (Tenow 1972). Hvis angrepene er begrensede og ikke skjer for hyppig kan de være positive for deler av artsmangfoldet ved å danne store mengder død ved. Med et mildere klima har særlig brun høstmåler ekspandert sitt utbruddsområde nordover til den lavarktiske tregrensen i Finnmark (Vindstad et al. 2022). Arten gul frostmåler har også spredt seg nordover, men er i nord foreløpig begrenset til kysten av Troms. Spredningen av brun høstmåler inn i områder som historisk sett kun har hatt utbrudd av den hjemmehørende arten fjellbjørkemåler gir i første hånd lengre utbruddsperioder gjennom at utbruddene er noe forskjøvet i tid. Bjørketrærne som rammes rekker derfor i mindre grad å hente seg inn mellom utbruddene, hvilket gjør at en større andel av bjørketrærne dør. I Finnmark er det observert høy dødelighet på bjørketrær og til dels svært lav foryngelse i etterkant (Vindstad et al. 2019) Det er sannsynlig at problemene med dårlig foryngelse er størst på fattig og tørrere mark, og særlig der det samtidig er høyt beitetrykk fra reinsdyr på sommerbeite, men dette er først og fremst rapportert som et problem i Nord-Finland, og i mindre grad i Norge. 

Feltkartlegginger (Jepsen et al. 2013, Vindstad et al. 2019) og skogskademodeller som er under utvikling (Jepsen, Vindstad, m.fl. in prep) viser at stammedødeligheten visse steder i Finnmark er over 75 %. Ved så stor dødelighet av levende trær endres hele økosystemet betydelig. Ris- og dvergbjørkdominert undervegetasjon endres til gressdominert undervegetasjon, i stor grad med smyledominans (Jepsen et al. 2013). Det er også en stor negativ påvirkning på mykorrhiza-soppsamfunnet som er knyttet til de levende bjørketrærne (Saravesi et al. 2015). Over 75 % stammedødelighet er vurdert å forringe økosystemet i omtrent samme grad som en åpen hogst (50-80 % forringelse). Under 10 % av vurderingsenhetens areal er vurdert å være rammet av over 75 % stammedødelighet.

I Nord-Norge har det også i ca. 15 år blitt observert en sykdom på osp som har ført til at ospa blir stående nesten uten løv og at mange ospetrær dør. Skadene er omfattende og kan føre til at ospa nesten blir utryddet i nord (NIBIO 2023). Årsaken til ospeskrantingen er relatert til en sopp som heter Cytospora chrysosperma (NIBIO 2023). Ospeskranting er også vanlig i nordlige deler av Finland. I 2018 ble det rapportert en lignende skade på osp fra høyereliggende strøk i Sør-Norge, både i Gudbrandsdalen og i Jotunheimen. 

Klimaendringer
Klimamodeller viser at de nordlige lauvskogene i større grad enn tidligere vil bli påvirket av tørkeskader, og dette gjelder sannsynligvis i størst grad for allerede tørre vurderingsenheter. De økologiske effektene av dette er vanskelig å tallfeste på kort sikt, men det vurderes at tørkestress kan forsterke effektene av målere og sykdommer som også er antatt å øke som følge av et endret klima.