Lyng- og lavskog med boreale lauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Lyng- og lavskog med boreale lauvtrær opptrer på tørr og kalkfattig mark i hele landet, men med tyngdepunkt i svakt kontinental seksjon og deler av overgangsseksjon. Vurderingsenheten omfatter lyngskog, lavskog og lyngfuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn og osp. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. I lavlandet i sør kan også edelløvtrær som eik inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. 

A-kriteriet
Arealtap siste 50 år er anslått til ca. 5 %, basert på gjennomsnittlig tapsrate i norsk skog, fordi det ikke foreligger et godt nok grunnlag for å beregne dette for vurderingsenheten alene.  

I arealtap for denne vurderingsenheten inngår trolig i første rekke ulike typer utbygging (hyttefelt), men noe areal er kan ha gått over til avskoget hei som følge av kraftige, klimabetingete målerangrep på bjørkeskog i Nord-Norge. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, men det er ikke forventet å øke nevneverdig i vurderingsperiode framtid og er derfor vurdert som stabilt i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). Arealtapet for tørr og fattig boreal lauvskog fra 1975 til i dag er under terskelverdi for NT (>20 %) og vurderingsenheten slår ut på LC også for de andre delkriterier under A-kriteriet. 

B-kriteriet

Vurderingsenheten har uten tvil et utbredelsesareal og et antall forekomstruter som er langt over terskelverdi for NT etter B-kriteriene. 

C/D-kriteriet
Det antas at biotisk forringelse er viktigst og vurdering av all forringelse er derfor samlet under D-kriteriet. Det er anslått at mellom 5 og 10 % av eldre skog i vurderingsenheten er hogd de siste 50 år, men at det lokalt kan være høyere. Flere utbruddsarter av målere i et endret klima bidrar til økt forringelse og noe tap av vurderingsenheten, men det er vurdert at under 10 % av vurderingsenhetens areal er så hardt rammet at det fører til over 50 % forringelse. En soppsykdom som rammer osp har også skadet og drept mange ospebestander, særlig i nord. 

Samlet gir arealtap, hogst og økte bjørkemålerutbrudd en forringelsesgrad på over 50 % for under 30 % av vurderingsenheten i periode fortid. Det er sannsynlig at arealtap knyttet til utbygging holder seg på samme nivå i fremtiden, mens forringelse fra hogst og klimabetingede målerutbrudd er vurdert å øke noe. Det vurderes imidlertid at terskelverdier for NT ikke overskrides i vurderingsperiode nåtid eller fremtid. 

Tørr og fattig boreal lauvskog er vurdert som uten risiko for å gå tapt – LC.  

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning fra stedegne arter

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Påvirker habitatet

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

• Klimatiske endringer

  • Hetebølger

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Tørr og fattig boreal lauvskog kan finnes i store deler av landet, men forekommer i første rekke i Sør-Norge øst for vannskillet og i indre og østlige deler av Troms og Finnmark, med tyngdepunktet i de mer kontinentale dalførene på Østlandet og i indre deler av Troms og Finnmark. Innenfor granas utbredelsesområde er vurderingsenheten vanlig i sone opp mot fjellet, men ellers stort sett begrenset til mindre og spredte arealer. Utenfor granas utbredelse kan enheten dekke større sammenhengende områder, men møter konkurranse fra edelløvtrær i lavlandet i sør. Vurderingsenheten har i liten grad blitt prioritert i kartleggings- eller vernearbeid, men en del areal er inkludert i randsoner til verneområder i fjellet. 

Tilgjengelig datagrunnlag gjør det vanskelig å anslå antall forekomstruter og utbredelsesareal da tørr og fattig skog dominert av boreale lauvtrær ikke har vært prioritert i kartlegging og overvåking, men det er ikke sannsynlig at vurderingsenheten har få forekomstruter eller et lite utbredelsesareal. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen, og fra ANO justert for treslagsdominans basert på treslagsfordeling i Landsskogtakseringen. Tørr og fattig boreal lauvskog er beregnet å ha et totalareal på ca. 3 400 km2.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Jepsen JU, Biuw M, Ims RA, Kapar L, Schott T, Vindstad OPL og Hagen SB (2013). Ecosystem impacts of a range expanding forest defoliator at the forest-tundra ecotone. Ecosystems 16(4): 561-575. doi:10.1007/s10021-012-9629-9 https://link.springer.com/article/10.1007/s10021-012-9629-9
• Saravesi K, Aikio S, Wäli PR, Ruotsalainen AL, Kaukonen M, Huusko K, Suokas M, Brown SP, Jumpponen A, Tuomi J og Markkola A (2015). Moth outbreaks alter root-associated fungal communities in subarctic mountain birch forests. Microbial Ecology 69(4): 788-797. doi:10.1007/s00248-015-0577-8 https://link.springer.com/article/10.1007/s00248-015-0577-8
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Molvig H og Ims RA (2022). A pioneering pest: the winter moth (Operophtera brumata) is expanding its outbreak range into Low Arctic shrub tundra. Arctic Science. 8(2): 450-470. https://doi.org/10.1139/as-2021-0027
• Tenow, O. (1972). The outbreaks of Oporinia autumnata Bkh. and Operopthera spp. (Lep., Geometridae) in the Scandinavian mountain chain and Northern Finland. Zoologiska Bidrag från Uppsala, Suppl. 2: 1-107.
• Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Ek M, Pepi A, og Ims RA (2019). Can novel pest outbreaks drive ecosystem transitions in northern‐boreal birch forest?. Journal of Ecology, 107(3), 1141-1153. https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2745.13093
• NIBIO (2023). Mystisk skranting kan utrydde ospa i nord. Hentet april 2025. https://www.nibio.no/om-nibio/forskning-nytter/divisjon-for-bioteknologi-og-plantehelse/forskning-nytter-bioteknologi-og-plantehelse-2022/mystisk-skranting-kan-utrydde-ospa-i-nord