Forkastningsrygg

NiN-kode FL-E02 Les mer om naturtypen

Forkastningsrygg (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:16

Beskrivelse av naturtypen

Forkastningsrygger dannes når berggrunnen brytes opp langs sprø deformasjonssoner og det oppstår segmenter som er forskjøvet i forhold til hverandre, og der noen segmenter danner markerte rygger i terrenget. Selve forkastningsplanet som avgrenser forkastningsryggene kan være steil i form av en forkastningsvegg eller slak i form av en forkastningsskråning. Øvre kant av forkastningsskråningen eller forkastningsveggen kalles forkastningskant. Søkket mellom forkastningsrygger kalles ofte forkastningsbasseng. Forkastningsrygger kan oppstå på ulik måte avhengig av bevegelsestype. Ved strekking av jordskorpa oppstår det som kalles normalforkastninger. Horst er betegnelsen på symmetrisk forkastningsrygg avgrenset på minst to sider av lavere terreng som er nedforsenket langs normalforkastninger. Halvgraben er en asymmetrisk forkastningsrygg avgrenset på minst en side av et lavere terreng langs en normalforkastning. Slike forkastningsrygger kan være rotert, det vil si at terrengoverflaten er skråstilt. Ved sideveis-bevegelser i jordskorpa oppstår forkastninger der berggrunnsegmenter er forskjøvet sidelengs i forhold til hverandre. I slike områder kan det dannes langstrakte forkastningsrygger som utgjør lite påvirkete høydedrag mellom forkastningsdaler. Forkastninger som dannes der jordskorpa presses sammen kalles reversforkastninger. Her vil en bergartsmasse skyves oppå en annen og den oppstigende delen danne en rygg eller et platå i forhold til omkringliggende områder. Forkastningsrygger er som landform sterkt knyttet til aktive systemer. Når aktiviteten slutter, blir landformen raskt endret gjennom forvitring og erosjon til andre landformer. I noen tilfeller kan landformen likevel være gjenkjennbar og fremstå intakt, selv om forkastningsaktiviteten for lengst er over. I slike tilfeller kan dokumentasjon av mekanismene bak dannelse av forkastningsrygg forsvare bruk av forkastningsrygg som beskrivelse på landformen.

Oppsummering

Forekomst og fravær av målbar påvirkning gir direkte plassering som LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vanlig forekommende landform på havbunnen.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Pedersen, R B, Olsen, B R, Barreyre, T, Bjerga, A, Denny, A, Eilertsen, M H, Fer, I, Haflidason, H, Hestetun. J T, Jørgensen, S, Ribeiro, P A, Steen, I H, Stubseid, H, Tandberg, A H S og Thorseth, I (2021) Fagutredning mineralressurser i Norskehavet - Landskapstrekk, naturtyper og bentiske økosystemer, Senter for Dyphavsforskning, Universitetet i Bergen: 71s.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Forkastningsrygg. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/641. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Bilder av naturtypen

Forkastningsrygger i nærheten av Mohnsryggen. Kartet illustrerer hvordan fjellandskapet i stor grad formes av forkastningsrygger og hvordan disse består av skråstilt havbunn, en forkastningskant, og forkastningsskråning. Norskehavet/Grønlandshavet nord for Jan Mayen. Kilde: Pedersen, R B m.fl. (2021) Fagutredning mineralressurser i Norskehavet - Landskapstrekk, naturtyper og bentiske økosystemer. Senter for dyphavsforskning, universitetet i Bergen. https://www.npd.no/globalassets/1-npd/fakta/havbunnsmineraler/fagutredni... CC BY-SA 4.0 Nesodden er en fossil forkastningsrygg, også kalt en horst. Kilde: Norge i bilder, 3D.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0