Inaktiv iskile

NiN-kode FL-F01 Les mer om naturtypen

Inaktiv iskile (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:45

Beskrivelse av naturtypen

Iskile er en sprekk i markoverflata, som oppstår som resultat av fryse- og tineprosesser i permafrost. Iskilene danner som regel et polygonmønster i terrengoverflaten. Iskilene kan være aktive og isfylte, eller finnes som fossile strukturer. Aktive iskiler fryser til og utvides om vinteren, mens vann, sedimenter og noe vegetasjon kommer til om sommeren. Inaktive iskiler finnes som en sedimentfylt sprekk i grusavsetninger og kan danne et polygonmønster i overflaten av slike avsetninger.

Oppsummering

Landformen mangler tilgjengelige kvantitative data. De dataene som er oppgitt her er svært tentative. På fastlandet er utbredelsen av sikre iskilepolygoner begrenset, men det kan være at iskilepolygoner er mer vanlig enn hva som tradisjonelt er kjent og det finnes polygonnett som ligner dette i mange fjellområder, ikke minst i Finnmark. På Svalbard er iskilepolygoner vanlig, selv om det kan være vanskelig å en oversikt over hvor mange som er aktive eller inaktive. Landformen forekommer stort sett utelukkende i villmarksområder og har ingen kjente trusler mot sin eksistens og den er derfor satt direkte til LC.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 400 000 1,3 520 000
Antall forekomstruter

Iskiler har lenge vært kjent på fastlandet der de er observert i snitt i grustak og som polygoner på brelvdeltaflater. De forekommer særlig på avsetninger utenfor yngre-dryas israndlinjen over hele landet, dvs i områder som har vært utsatt for streng permafrost uten isdekke over en lengre periode i senglasial tid. Større polygoner er mest velutviklet i deler av Finnmark. På Svalbard finnes iskilepolygoner i de store dalene og på kystsletter. Det kan her være vanskelig å vite om disse er aktive eller inaktive, men aktiv oppsprekking har vært registrert når temperaturen i bakken faller under minus 10-20 grader avhengig av sedimenttype. På kystslettene er det observert både aktive og inaktive former. På fastlandet er det observert tilsvarende polygonmønstre i fjellområder helt sør til Hardangervidda. Her er det normalt ingen iskile knyttet til polygonene, men mønsteret i overflaten er ganske likt. Vi har her regnet disse formene sammen med iskilene, selv om dette strengt tatt ikke nødvendigvis er riktig.  Arealberegningen som er oppgitt i tabellen er svært tentative.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder, Svalbard kystområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Svensson, H (1962). Tundra polygons photographic interpretation and field studies in North-Norwegian polygon areas. NGU Årbok 1962: 298-327
  • Ballantyne, C K (2018). Periglacial geomorphology. John Wiley & Sons. Matsuoka, N, Christiansen, H H og Watanabe, T (2018). Ice?wedge polygon dynamics in Svalbard: Lessons from a decade of automated multi?sensor monitoring. Permafrost and Periglacial Processes 29: 210-227.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Inaktiv iskile. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/644. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Iskilpologonmark utviklet på en overflate med breelvsedimenter med spylerenner. Brenna i Porsanger, Finnmark. Kilde: hoydedata.no
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Iskilepolygonmark – tatt fra helikopter ved Barentsøya (Svalbard).
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0 Iskilepolygon. Sveabukta, Svalbard.
Lena Rubensdotter CC BY-SA 4.0