Iskile aktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Iskile er en sprekk i markoverflata, som oppstår som resultat av fryse- og tineprosesser i permafrost. Iskilene danner som regel et polygonmønster i terrengoverflaten. Iskilene kan være aktive og isfylte, eller finnes som fossile strukturer. Aktive iskiler fryser til og utvides om vinteren, mens vann, sedimenter og noe vegetasjon kommer til om sommeren.

Aktive iskiler er avhengig av permafrost av en viss utbredelse og finnes derfor i dag kun på Svalbard og ikke på fastlandet. Inaktive iskiler er derimot vanlige også på fastlandet, særlig i pre-holocene avsetninger utenfor yngre dryas-marginen. De finnes som sedimentfylte sprekker i grusavsetninger og ved stor arealutbredelse kan iskilene danne et polygonmønster i overflaten av slike avsetninger (særlig kjent fra store glasifluviale avsetninger i Finnmark).

A-kriteriet

Det er ikke vurdert vesentlig tap av totalareal slik at kriteriene er oppfylt. Klimaeffekter er vurdert ut fra C-kriteriet.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen mangler tilgjengelige kvantitative data. De dataene som er oppgitt her er svært tentative. På fastlandet er utbredelsen av sikre iskilepolygoner begrenset. Det er mulig at kriterier for en rødlisting på nivå NT vil være til stede basert på begrenset utbredelse (B-kriterier), men vi har mangelfull dokumentasjon på dette. Det er antydet at iskilepolygoner er noe mer vanlig enn det som tradisjonelt er kjent og det finnes polygonnett som ligner dette i mange fjellområder, ikke minst i Finnmark. På Svalbard er iskilepolygoner vanlig, selv om det kan være vanskelig å en oversikt over hvor mange som er aktive eller inaktive.

På Svalbard er påvirkningsfaktorene begrenset, men mildere klima vil kunne føre til kollaps i permafrosten der en i dag finner aktive iskiler. Det vil redusere aktiviteten i prosessen og stedvis kan det utvikles termokarst (forsenkninger) der mye is smelter ut. 

 Varmere klima vil dermed bety at aktiviteten til aktive iskiler avtar eller forsvinner. Dette vil i praksis bety at bortimot hele arealet påvirkes. Det kan være vanskelig å vite hvor sterkt eksisterende aktivitet reduseres, men vi har her forutsatt at forringelse vil bli stor innenfor aktuelle tidsrom i den forstand at frostprosessene stopper helt eller delvis opp. Dette forutsetter at pågående klimautvikling fortsetter.

Samlet vurderes landformen til NT etter C-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Aktive Iskiler finnes på flate dalbunner og deltaområder på Svalbard, men ikke beskrevet fra fastlandet. På Svalbard finnes iskilepolygoner i de store dalene og på kystsletter. Det kan her være vanskelig å vite om disse er aktive eller inaktive, men aktiv oppsprekking har vært registrert når temperaturen i bakken faller under minus 10-20 grader avhengig av sedimenttype. På kystslettene er det observert både aktive og inaktive former. På fastlandet er det observert tilsvarende polygonmønstre i fjellområder helt sør til Hardangervidda. Her er det normalt ingen iskile knyttet til polygonene, men mønsteret i overflaten er ganske likt. Vi har her regnet disse formene sammen med iskilene, selv om dette strengt tatt ikke nødvendigvis er riktig. Arealberegningen som er oppgitt i tabellen er svært tentative.

• Hanssen-Bauer mfl. (Red.) (2019). Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation. NCCS Report no. 1/2019 https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/klima-pa-svalbard-2100
• Humlum O, A Instanes and JL Sollid (2003). Permafrost in Svalbard: A review of research history, climatic back ground and engineering challenges. Polar Research Vol.22, No2
• Hanssen-Bauer mfl. (Red.) (2019). Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation. NCCS Report no. 1/2019 https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/klima-pa-svalbard-2100
• Svensson, H (1962). Tundra polygons photographic interpretation and field studies in North-Norwegian polygon areas. NGU Årbok 1962: 298-327
• Ballantyne, C K (2018). Periglacial geomorphology. John Wiley & Sons. Matsuoka, N, Christiansen, H H og Watanabe, T (2018). Ice?wedge polygon dynamics in Svalbard: Lessons from a decade of automated multi?sensor monitoring. Permafrost and Periglacial Processes 29: 210-227.