Aktiv iskile

NiN-kode FL-F01 Les mer om naturtypen

Aktiv iskile (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN C2a
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:45

Beskrivelse av naturtypen

Iskile er en sprekk i markoverflata, som oppstår som resultat av fryse- og tineprosesser i permafrost. Iskilene danner som regel et polygonmønster i terrengoverflaten. Iskilene kan være aktive og isfylte, eller finnes som fossile strukturer. Aktive iskiler fryser til og utvides om vinteren, mens vann, sedimenter og noe vegetasjon kommer til om sommeren.

Aktive iskiler er avhengig av permafrost av en viss utbredelse og finnes derfor i dag kun på Svalbard og ikke på fastlandet. Inaktive iskiler er derimot vanlige også på fastlandet, særlig i pre-holocene avsetninger utenfor yngre dryas-marginen. De finnes som sedimentfylte sprekker i grusavsetninger og ved stor arealutbredelse kan iskilene danne et polygonmønster i overflaten av slike avsetninger (særlig kjent fra store glasifluviale avsetninger i Finnmark).

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert vesentlig tap av totalareal slik at kriteriene er oppfylt. Klimaeffekter er vurdert ut fra C-kriteriet.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen mangler tilgjengelige kvantitative data. De dataene som er oppgitt her er svært tentative. På fastlandet er utbredelsen av sikre iskilepolygoner begrenset. Det er mulig at kriterier for en rødlisting på nivå NT vil være til stede basert på begrenset utbredelse (B-kriterier), men vi har mangelfull dokumentasjon på dette. Det er antydet at iskilepolygoner er noe mer vanlig enn det som tradisjonelt er kjent og det finnes polygonnett som ligner dette i mange fjellområder, ikke minst i Finnmark. På Svalbard er iskilepolygoner vanlig, selv om det kan være vanskelig å en oversikt over hvor mange som er aktive eller inaktive.

På Svalbard er påvirkningsfaktorene begrenset, men mildere klima vil kunne føre til kollaps i permafrosten der en i dag finner aktive iskiler. Det vil redusere aktiviteten i prosessen og stedvis kan det utvikles termokarst (forsenkninger) der mye is smelter ut. 

 Varmere klima vil dermed bety at aktiviteten til aktive iskiler avtar eller forsvinner. Dette vil i praksis bety at bortimot hele arealet påvirkes. Det kan være vanskelig å vite hvor sterkt eksisterende aktivitet reduseres, men vi har her forutsatt at forringelse vil bli stor innenfor aktuelle tidsrom i den forstand at frostprosessene stopper helt eller delvis opp. Dette forutsetter at pågående klimautvikling fortsetter.

Samlet vurderes landformen til NT etter C-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 250 1,5 375
Utbredelsesareal 30 000 1,3 39 000
Antall forekomstruter

Aktive Iskiler finnes på flate dalbunner og deltaområder på Svalbard, men ikke beskrevet fra fastlandet. På Svalbard finnes iskilepolygoner i de store dalene og på kystsletter. Det kan her være vanskelig å vite om disse er aktive eller inaktive, men aktiv oppsprekking har vært registrert når temperaturen i bakken faller under minus 10-20 grader avhengig av sedimenttype. På kystslettene er det observert både aktive og inaktive former. På fastlandet er det observert tilsvarende polygonmønstre i fjellområder helt sør til Hardangervidda. Her er det normalt ingen iskile knyttet til polygonene, men mønsteret i overflaten er ganske likt. Vi har her regnet disse formene sammen med iskilene, selv om dette strengt tatt ikke nødvendigvis er riktig. Arealberegningen som er oppgitt i tabellen er svært tentative.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder og Svalbard kystområder.

Referanser

  • Hanssen-Bauer mfl. (Red.) (2019). Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation. NCCS Report no. 1/2019 https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/klima-pa-svalbard-2100
  • Humlum O, A Instanes and JL Sollid (2003). Permafrost in Svalbard: A review of research history, climatic back ground and engineering challenges. Polar Research Vol.22, No2
  • Hanssen-Bauer mfl. (Red.) (2019). Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation. NCCS Report no. 1/2019 https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/klima-pa-svalbard-2100
  • Svensson, H (1962). Tundra polygons photographic interpretation and field studies in North-Norwegian polygon areas. NGU Årbok 1962: 298-327
  • Ballantyne, C K (2018). Periglacial geomorphology. John Wiley & Sons. Matsuoka, N, Christiansen, H H og Watanabe, T (2018). Ice?wedge polygon dynamics in Svalbard: Lessons from a decade of automated multi?sensor monitoring. Permafrost and Periglacial Processes 29: 210-227.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktiv iskile. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/645. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Iskilpologonmark utviklet på en overflate med breelvsedimenter med spylerenner. Brenna i Porsanger, Finnmark. Kilde: hoydedata.no
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Iskilepolygonmark – tatt fra helikopter ved Barentsøya (Svalbard).
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0 Iskilepolygon. Sveabukta, Svalbard.
Lena Rubensdotter CC BY-SA 4.0