Hopp til hovedinnhold
  • Arter
  • Naturtyper
  • Arter
    • Norsk rødliste for arter
    • Fremmedartslista
    • Artshåndbøker
    • Artskart
    • Artsobservasjoner
    • Artsorakel
    • Nortaxa
  • Naturtyper
    • Norsk rødliste for naturtyper
    • Natur i Norge (NiN)
    • NiN-kart
    • Portal for økologiske grunnkart
  • Aktuelt og innsikt
    • Artsnavn
    • Artsprosjektet
    • Publikasjoner
    • Tilskuddsordninger

Navigasjonssti

  1. Forside
  2. Naturtyper
  3. Norsk rødliste for naturtyper 2025
  4. Aktiv pingo

Aktiv pingo


NiN-kode FL-F02 Les mer om naturtypen

Aktiv pingo (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:45


Innhold

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Beskrivelse av naturtypen

En pingo er en stor haug med en kjerne av is dannet ved et kildevannsoppkomme. Ettersom vannet fra oppkommet fryser til, vil grunnen heve seg og dermed haugen vokse. Så lenge det er tilførsel av kildevann og permafrost er den aktiv. Dersom den tiner vil den bli en liten innsjø. På Svalbard er pingoer relativt vanlig, flest pingoer finnes under marin grense.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Det kan være vanskelig å avgjøre om pingoene er aktive eller ikke. Det er antydet at de aller fleste ikke er aktive og at det bare finnes et fåtall aktive pingoer på Svalbard. Disse vokser fort, men blir også fort inaktive. Den fysiske påvirkningsgraden er liten. Det er vanskelig å vite hvordan klimautviklingen innenfor et tidsrom på 50 år vil påvirke prosessen. Det antas en viss reduksjon som gir rødliste-status som nær truet (NT).

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformens utbredelse på Svalbard gjør at kriteriet ikke kommer til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Landformen er ikke utsatt for forringelse, kun avsluttet aktivitet og dermed arealtap.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Det kan være vanskelig å avgjøre om pingoene er aktive eller ikke. Det er antydet at de aller fleste ikke er aktive og at det bare finnes et fåtall aktive pingoer på Svalbard. Disse vokser fort, men blir også fort inaktive. Den fysiske påvirkningsgraden er liten. Det er vanskelig å vite hvordan klimautviklingen innenfor et tidsrom på 50 år vil påvirke prosessen.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,3 1,2 ,36
Utbredelsesareal 10 000 1,1 11 000
Antall forekomstruter 3 1,2 360

Det er registrert 136 pingoer på Svalbard. Nyere analyser av disse viser at de har vært stabile landformer siden 1930-tallet. Pingoene har trolig vokst raskt, men smeltingen av dem går derimot svært sakte. Basert på disse observasjonene antas det derfor at alle Svalbards pingoer untatt 5 er inaktive landformer. Hvis den stabile formen skyldes ny innfrysing av is, ikke bare sakte smelting, er det rimelig å klassifisere også disse som aktive.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder og Svalbard kystområder.

Referanser

  • Liestøl, O. 1975. Pingos, springs, and permafrost in Spitsbergen Norsk Polarinstitutt Årbok 1975 7 – 29
  • Humlum, O., Instanes, A. & Sollid, J.L. 2003. Permafrost in Svalbard: a review of research history, climatic background and engineering challenges. Polar research 22: 191-215
  • Hanssen-Bauer mfl. (Red.) (2019). Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation. NCCS Report no. 1/2019 https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/klima-pa-svalbard-2100
  • Demidov, V, Demidov, N, Verkulich, S, & Wetterich, S (2022). Distribution of pingos on Svalbard. Geomorphology 412: 108326.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktiv pingo. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/647. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Utvikling


2018

2025

Anvendte variabler

Prosessaktivitet MD-AK
Aktiv prosess

Bilder av naturtypen

Pingoene i Reindalen sett fra bakken. Reindalen, Svalbard.
Lars Erikstad
CC BY-SA 4.0 Pingoer. Reindalen, Svalbard.
Frederik Høgaas
CC BY-SA 4.0
 
 
Til toppen

Om Artsdatabanken

Footermeny

  • Om oss
  • Tjenestene våre
  • Kontakt og presse

Besøksadresse
Havnegata 9, 7010 Trondheim

Postadresse
Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 
7462 Trondheim

redaksjonen@artsdatabanken.no
Organisasjonsnummer: 919 666 102

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Linkedin
  • YouTube

Bunntekst

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hente data
  • Levere data
  • Meld feil