- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Pingo aktiv
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Pingo aktiv Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: torsdag 24. april 2025 15:15
Endelig kategori og kriterium: NT A2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
En pingo er en stor haug med en kjerne av is dannet ved et kildevannsoppkomme. Ettersom vannet fra oppkommet fryser til, vil grunnen heve seg og dermed haugen vokse. Så lenge det er tilførsel av kildevann og permafrost er den aktiv. Dersom den tiner vil den bli en liten innsjø. På Svalbard er pingoer relativt vanlig, flest pingoer finnes under marin grense.
Oppsummering
A-kriteriet
Det kan være vanskelig å avgjøre om pingoene er aktive eller ikke. Det er antydet at de aller fleste ikke er aktive og at det bare finnes et fåtall aktive pingoer på Svalbard. Disse vokser fort, men blir også fort inaktive. Den fysiske påvirkningsgraden er liten. Det er vanskelig å vite hvordan klimautviklingen innenfor et tidsrom på 50 år vil påvirke prosessen. Det antas en viss reduksjon som gir rødliste-status som nær truet (NT).
B-kriteriet
Landformens utbredelse på Svalbard gjør at kriteriet ikke kommer til anvendelse.
C-kriteriet
Landformen er ikke utsatt for forringelse, kun avsluttet aktivitet og dermed arealtap.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | <20% forringelse av tilstand |
Det kan være vanskelig å avgjøre om pingoene er aktive eller ikke. Det er antydet at de aller fleste ikke er aktive og at det bare finnes et fåtall aktive pingoer på Svalbard. Disse vokser fort, men blir også fort inaktive. Den fysiske påvirkningsgraden er liten. Det er vanskelig å vite hvordan klimautviklingen innenfor et tidsrom på 50 år vil påvirke prosessen.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0,3 | 1,2 | 0,36 |
| Utbredelsesareal | 10000 | 1,1 | 11000 |
| Antall forekomster | 3 | 1,2 | 3,6 |
Det er registrert 136 pingoer på Svalbard. Nyere analyser av disse viser at de har vært stabile landformer siden 1930-tallet. Pingoene har troligvis vokst raskt, men smeltingen av dem går dermed svært sakte. Basert på disse observasjonene antas det derfor at alle Svalbards pingoer untatt 5 er inaktive landformer. Hvis den stabile formen skyldes ny infrysing av is, ikke bare sakte smelting, er det rimelig å klassifisere også disse som aktive.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Sør-Trøndelag | |
| Nord-Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard landområder | x |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | x |
| Polhavet |
Referanser
- Liestøl, O. 1975. Pingos, springs, and permafrost in Spitsbergen Norsk Polarinstitutt Årbok 1975 7 – 29
- Humlum, O., Instanes, A. & Sollid, J.L. 2003. Permafrost in Svalbard: a review of research history, climatic background and engineering challenges. Polar research 22: 191-215
- Hanssen-Bauer mfl. (Red.) (2019). Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation. NCCS Report no. 1/2019 https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/klima-pa-svalbard-2100
- Demidov, V, Demidov, N, Verkulich, S, & Wetterich, S (2022). Distribution of pingos on Svalbard. Geomorphology 412: 108326.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Pingo aktiv https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/647. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.