Aktiv pingo
NiN-kode FL-F02 Les mer om naturtypen
Aktiv pingo (Landformer)
Endelig kategori og kriterium: NT A2a
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:45
Beskrivelse av naturtypen
En pingo er en stor haug med en kjerne av is dannet ved et kildevannsoppkomme. Ettersom vannet fra oppkommet fryser til, vil grunnen heve seg og dermed haugen vokse. Så lenge det er tilførsel av kildevann og permafrost er den aktiv. Dersom den tiner vil den bli en liten innsjø. På Svalbard er pingoer relativt vanlig, flest pingoer finnes under marin grense.
Oppsummering
Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.
A. Reduksjon i totalarealet
Det kan være vanskelig å avgjøre om pingoene er aktive eller ikke. Det er antydet at de aller fleste ikke er aktive og at det bare finnes et fåtall aktive pingoer på Svalbard. Disse vokser fort, men blir også fort inaktive. Den fysiske påvirkningsgraden er liten. Det er vanskelig å vite hvordan klimautviklingen innenfor et tidsrom på 50 år vil påvirke prosessen. Det antas en viss reduksjon som gir rødliste-status som nær truet (NT).
B. Begrenset geografisk utbredelse
Landformens utbredelse på Svalbard gjør at kriteriet ikke kommer til anvendelse.
C. Abiotisk forringelse
Landformen er ikke utsatt for forringelse, kun avsluttet aktivitet og dermed arealtap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
Omfang
Hele arealet påvirkes (>90%)Alvorlighetsgrad
<20% forringelse av tilstandTidsrom
Pågående
Det kan være vanskelig å avgjøre om pingoene er aktive eller ikke. Det er antydet at de aller fleste ikke er aktive og at det bare finnes et fåtall aktive pingoer på Svalbard. Disse vokser fort, men blir også fort inaktive. Den fysiske påvirkningsgraden er liten. Det er vanskelig å vite hvordan klimautviklingen innenfor et tidsrom på 50 år vil påvirke prosessen.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NT nær truet
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | ,3 | 1,2 | ,36 |
| Utbredelsesareal | 10 000 | 1,1 | 11 000 |
| Antall forekomstruter | 3 | 1,2 | 360 |
Det er registrert 136 pingoer på Svalbard. Nyere analyser av disse viser at de har vært stabile landformer siden 1930-tallet. Pingoene har trolig vokst raskt, men smeltingen av dem går derimot svært sakte. Basert på disse observasjonene antas det derfor at alle Svalbards pingoer untatt 5 er inaktive landformer. Hvis den stabile formen skyldes ny innfrysing av is, ikke bare sakte smelting, er det rimelig å klassifisere også disse som aktive.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder og Svalbard kystområder.
Referanser
- Liestøl, O. 1975. Pingos, springs, and permafrost in Spitsbergen Norsk Polarinstitutt Årbok 1975 7 – 29
- Humlum, O., Instanes, A. & Sollid, J.L. 2003. Permafrost in Svalbard: a review of research history, climatic background and engineering challenges. Polar research 22: 191-215
- Hanssen-Bauer mfl. (Red.) (2019). Climate in Svalbard 2100 – a knowledge base for climate adaptation. NCCS Report no. 1/2019 https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/klima-pa-svalbard-2100
- Demidov, V, Demidov, N, Verkulich, S, & Wetterich, S (2022). Distribution of pingos on Svalbard. Geomorphology 412: 108326.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Aktiv pingo. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/647. Nedlastet 19.12.2025
Utvikling
Utvikling
2018
2025
Anvendte variabler
Bilder av naturtypen
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0