Steinbre

NiN-kode FL-F03 Les mer om naturtypen

Steinbre (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

En steinbre er en blanding av is og løsmasser, fortrinnsvis steinblokker, som beveger seg sakte ved intern deformasjon nedover en skråning i et område med sammenhengende eller sporadisk permafrost. Fronten til en steinbre er steil og tydelig avgrenset. Overflaten er ujevn og anriket i store blokker, ofte med parallelle rygger orientert på tvers av flytretning. Steinbreer dannes ved at rasmateriale blandet med is og snø samles i en dalskråning. Når avsetningen blir tykk nok oppstår det en plastisk bevegelse i ismassen som starter å sige nedover skråningen.

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. På fastlandet ligger gjerne steinbreavsetninger i høyfjellsområder med generelt lavt utbyggingspress og påvirkningsgraden er derfor begrenset. Det samme gjelder på Svalbard der imidlertid aktivitetsgraden av aktive steinbreer vil påvirkes av klimaendringer. Høyere temperatur i bakken kan føre til økt hastighet på steinbreene, men også at isen etter hvert smelter slik at breen ikke lenger blir aktiv. Det er etter hver registrert mange slike rester av steinbreer langs kysten av Norge og i Høyfjellet. Klimapåvirkningen av steinbreer på Svalbard er også registrert. Det er vanskelig å kvantifisere disse prossessene innenfor tidsrom på 50 år.  Steinbreer med breopphav er behandlet som en egen type bremassiv og inngår ikke i denne vurderingen.

Samlet vurderes landformen til LC etter C-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Landformen kan påvirkes av arealbruksendringer. Aktive steinbreer vil påvirkes av klimaendringer, men i ukjent grad innenfor de kriterier for tid som brukes for rødlisting.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 17 1,3 22,1
Utbredelsesareal 150 000 1,3 195 000
Antall forekomstruter 47 1,3 6 110

En steinbre er en blanding av is og løsmasser, fortrinnsvis steinblokker, som beveger seg sakte ved intern deformasjon nedover en skråning i et område med sammenhengende eller sporadisk permafrost. Det finnes to typer steinbre, den ene knyttet til ulike avsetninger av ur og rasmateriale og den andre med breopphav knyttet tiliskjernemorener i skrånende terreng. Det finnes både aktive og inaktive steinbreer av begge typer. Førstnevnte finnes stort sett på Svalbard, mens det på fastlandet finnes fossile former, gjerne framstilt som steinbreavsetninger på NGUs kart. Det er registrert 111 slike avsetninger med et areal på 17 km2 og med hovedtyngde i Troms, men også med lokaliteter i Sør-Norge. Lokalitetene dekker et forekomstareal på 47 (10x10km ruter). Hvis vi anvender et mørketall på 1.3 gir det et totalantall på 61. Dette er tall fra fastlandet. På Svalbard er antallet steinbreer større.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Svalbard kystområder.

Referanser

  • Haeberli, W, Hallet, B, Arenson, L, Elconin, R, Humlum, O, Kääb, A, Kaufmann, V, Ladanyi, B, Matsuoka, N, Springman, S, og Mühll, D V (2006). Permafrost creep and rock glacier dynamics. Permafrost and periglacial processes, 17: 189-214.
  • Lilleøren, K. S., & Etzelmüller, B. (2011). A regional inventory of rock glaciers and ice‐cored moraines in Norway. Geografiska Annaler: Series A, Physical Geography, 93(3), 175-191.
  • Linge, H, Nesje, A, Matthews, J A, Fabel, D, & Xu, S (2020). Evidence for rapid paraglacial formation of rock glaciers in southern Norway from 10Be surface-exposure dating. Quaternary Research 97: 55-70.
  • Lilleøren, K S, Etzelmüller, B, Rouyet, L, Eiken, T, Slinde, G, og Hilbich, C (2022). Transitional rock glaciers at sea level in northern Norway. Earth Surface Dynamics 10: 975-996.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Steinbre. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/648. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Steinbre. Falkfangarhøa, Trollheimen, Trøndelag
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0