Steinbre Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En steinbre er en blanding av is og løsmasser, fortrinnsvis steinblokker, som beveger seg sakte ved intern deformasjon nedover en skråning i et område med sammenhengende eller sporadisk permafrost. Fronten til en steinbre er steil og tydelig avgrenset. Overflaten er ujevn og anriket i store blokker, ofte med parallelle rygger orientert på tvers av flytretning. Steinbreer dannes ved at rasmateriale blandet med is og snø samles i en dalskråning. Når avsetningen blir tykk nok oppstår det en plastisk bevegelse i ismassen som starter å sige nedover skråningen.

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. På fastlandet ligger gjerne steinbreavsetninger i høyfjellsområder med generelt lavt utbyggingspress og påvirkningsgraden er derfor begrenset. Det samme gjelder på Svalbard der imidlertid aktivitetsgraden av aktive steinbreer vil påvirkes av klimaendringer. Høyere temperatur i bakken kan føre til økt hastighet på steinbreene, men også at isen etter hvert smelter slik at breen ikke lenger blir aktiv. Det er etter hver registrert mange slike rester av steinbreer langs kysten av Norge og i Høyfjellet. Klimapåvirkningen av steinbreer på Svalbard er også registrert. Det er vanskelig å kvantifisere disse prossessene innenfor tidsrom på 50 år.  Steinbreer med breopphav er behandlet som en egen type bremassiv og inngår ikke i denne vurderingen.

Samlet vurderes landformen til LC etter C-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

En steinbre er en blanding av is og løsmasser, fortrinnsvis steinblokker, som beveger seg sakte ved intern deformasjon nedover en skråning i et område med sammenhengende eller sporadisk permafrost. Det finnes to typer steinbre, den ene knyttet til ulike avsetninger av ur og rasmateriale og den andre med breopphav knyttet tiliskjernemorener i skrånende terreng. Det finnes både aktive og inaktive steinbreer av begge typer. Førstnevnte finnes stort sett på Svalbard, mens det på fastlandet finnes fossile former, gjerne framstilt som steinbreavsetninger på NGUs kart. Det er registrert 111 slike avsetninger med et areal på 17 km2 og med hovedtyngde i Troms, men også med lokaliteter i Sør-Norge. Lokalitetene dekker et forekomstareal på 47 (10x10km ruter). Hvis vi anvender et mørketall på 1.3 gir det et totalantall på 61. Dette er tall fra fastlandet. På Svalbard er antallet steinbreer større.

• Haeberli, W, Hallet, B, Arenson, L, Elconin, R, Humlum, O, Kääb, A, Kaufmann, V, Ladanyi, B, Matsuoka, N, Springman, S, og Mühll, D V (2006). Permafrost creep and rock glacier dynamics. Permafrost and periglacial processes, 17: 189-214.
• Lilleøren, K. S., & Etzelmüller, B. (2011). A regional inventory of rock glaciers and ice‐cored moraines in Norway. Geografiska Annaler: Series A, Physical Geography, 93(3), 175-191.
• Linge, H, Nesje, A, Matthews, J A, Fabel, D, & Xu, S (2020). Evidence for rapid paraglacial formation of rock glaciers in southern Norway from 10Be surface-exposure dating. Quaternary Research 97: 55-70.
• Lilleøren, K S, Etzelmüller, B, Rouyet, L, Eiken, T, Slinde, G, og Hilbich, C (2022). Transitional rock glaciers at sea level in northern Norway. Earth Surface Dynamics 10: 975-996.