- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Sigejordstunge
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Sigejordstunge Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Sigejordstunger er landformer dannet av jord og løsmasser i skrånende terreng. Ofte opptrer sigejordstunger i grupper eller felt som er synlige på avstand som parallelle striper eller mønster på tvers av terrengets helningsretning. Ellers er sigejordstungene formet som en tunge som ligger parallelt med hellingen. Sigejordstunger dannes ved at det øverste jordlaget siger langsomt nedover en skråning (jordsig eller solifluksjon), noe som forårsakes av fryse-tinesykluser i vannmettet materiale. Når jorda begynner å tine igjen om våren eller forsommeren, skjer dette ovenfra. Smeltevannet kan da ikke drenere ned i den frosne bakken og de øverste jordlagene blir vannmettet. De vil da lett sige nedover skråningen med tyngdekraften, oppå det stabile, frosne jordlaget under. Vegetasjon på overflaten bremser bevegelsen. Dette fører til en rullebevegelse som danner tungeformen på sigejordstungen. Dette gjentas hvert år, og over tid vil sigejorda danne tungeformer som kjennetegnes ved at de har en avrundet front som gjerne er bratt i forkant.
Oppsummering
Sigejordstunger er dynamiske landformer i stadig forandring. De er alminnelig utbredt over hele landet i fjellet og er påvirket i begrenset grad på grunn av geografisk plassering. Jordsigintensiteten er klimaavhenging, men endringer i jordsighastigheten knyttet til endringer i frost/tinesykler vurderes ikke til å gi grunnlag for bruk av C-kriteriet. Direkteplassert i LC.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | <20% forringelse av tilstand |
Sigejordstunger representerer en aktiv skråningsprosess som er knyttet til fryse og tineprosesser. Aktiviteten i jordsiget påvirkes av klimaforhold. Økende temperatur vil kunne påvirke i hvilken grad sigejordstungen er aktiv. Til tross for rask fremtidig klimaoppvarming regnes sigejordstunger som LC intakte, siden de er et produkt av fryse-tine sykluser som antas å ville forekomme like hyppig som tidligere. Ellers er påvirkningsfaktorer endring i arealbruk. Landformen kan også lokalt være sårbar for tråkk og slitasje.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 250000 | 1,4 | 350000 |
Antall forekomster | 334 | 1,4 | 467,6 |
Sigejordstunger er utbredt i alle fjellområder, og også mye av kysten, særlig i mer fjellpreget kyst nordover. Av de 12165 registreringene i NGUs kart er 79 (0,6%) innenfor ruter på 100x100 meter som også er registrert med infrastruktur og bebyggelse, 206 (1,7%) i en avstand av 100 meter eller mindre, mens 1973 (16,2%) ligger innenfor en avstand til slike inngrep på 1 kilometer.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet |
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Sigejordstunge https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/650. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
FL-F05