Sigejordstunge

NiN-kode FL-F05 Les mer om naturtypen

Sigejordstunge (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

Sigejordstunger er landformer dannet av jord og løsmasser i skrånende terreng. Ofte opptrer sigejordstunger i grupper eller felt som er synlige på avstand som parallelle striper eller mønster på tvers av terrengets helningsretning. Ellers er sigejordstungene formet som en tunge som ligger parallelt med hellingen. Sigejordstunger dannes ved at det øverste jordlaget siger langsomt nedover en skråning (jordsig eller solifluksjon), noe som forårsakes av fryse-tinesykluser i vannmettet materiale. Når jorda begynner å tine igjen om våren eller forsommeren, skjer dette ovenfra. Smeltevannet kan da ikke drenere ned i den frosne bakken og de øverste jordlagene blir vannmettet. De vil da lett sige nedover skråningen med tyngdekraften, oppå det stabile, frosne jordlaget under. Vegetasjon på overflaten bremser bevegelsen. Dette fører til en rullebevegelse som danner tungeformen på sigejordstungen. Dette gjentas hvert år, og over tid vil sigejorda danne tungeformer som kjennetegnes ved at de har en avrundet front som gjerne er bratt i forkant.

Oppsummering

Sigejordstunger er dynamiske landformer i stadig forandring. De er alminnelig utbredt over hele landet i fjellet og er påvirket i begrenset grad på grunn av geografisk plassering. Jordsigintensiteten er klimaavhenging, men endringer i jordsighastigheten knyttet til endringer i frost/tinesykler vurderes ikke til å gi grunnlag for bruk av C-kriteriet. Direkteplassert i LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Sigejordstunger representerer en aktiv skråningsprosess som er knyttet til fryse og tineprosesser. Aktiviteten i jordsiget påvirkes av klimaforhold. Økende temperatur vil kunne påvirke i hvilken grad sigejordstungen er aktiv. Til tross for rask fremtidig klimaoppvarming regnes sigejordstunger som LC intakte, siden de er et produkt av fryse-tine sykluser som antas å ville forekomme like hyppig som tidligere. Ellers er påvirkningsfaktorer endring i arealbruk. Landformen kan også lokalt være sårbar for tråkk og slitasje.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 250 000 1,4 350 000
Antall forekomstruter 334 1,4 46 760

Sigejordstunger er utbredt i alle fjellområder, og også mye av kysten, særlig i mer fjellpreget kyst nordover. Av de 12165 registreringene i NGUs kart er 79 (0,6%) innenfor ruter på 100x100 meter som også er registrert med infrastruktur og bebyggelse, 206 (1,7%) i en avstand av 100 meter eller mindre, mens 1973 (16,2%) ligger innenfor en avstand til slike inngrep på 1 kilometer.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Svalbard kystområder.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Sigejordstunge. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/650. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Sigejordstunger som danner et felt med karakteristiske parallelle striper. Lyngen, Troms.
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0 Sigejordstunger i morenemateriale. Trollheimen.
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0 Sigejordstunger. Ryphusan, Vinstradalen i Oppdal, Trøndelag.
Ivar Berthling CC BY-SA 4.0 Sigejordstunger. Ryphusan, Vinstradalen i Oppdal, Trøndelag.
Ivar Berthling CC BY-SA 4.0 Sigejordstunger. Ved Ryphusan, sett mot vest. Vinstradalen i Oppdal, Trøndelag.
Ivar Berthling CC BY-SA 4.0