Doline

NiN-kode FL-G01 Les mer om naturtypen

Doline (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

Doline er en samlebetegnelse for traktformete hulrom eller forsenkninger i grunnen, som er dannet ved kjemisk oppløsning av bergarten, fortrinnsvis i kalkstein, dolomitt og marmor. Forsenkningen skal normalt ikke ha et stående vannspeil; vann som renner inn i hulrommet finner veg videre inn i bergmassen. Det er vanlig å skille mellom oppløsningsdoliner som også kalles suffosjonsdoliner, innsynkningsdoliner,subsidensdoliner og kollapsdoliner som også ofte kalles jordfallshull. Oppløsningsdoliner dannes der hvor oppløst materiale tar mye mindre plass enn bergarten som ble oppløst. Oppløsningsdoliner dannes der det er tykt løsmassedekke over karstbergarten. Innsynkningsdoliner der det skjer en gradvis, sakte overgang til overflaten og hvor overliggende bergarter fyller deler av hullet. Jordfallshull dannes ved plutselig innrasning, enten ved at grottetaket er utsatt for ras og etterhvert når terrengoverflaten eller ved at løsmasser over hullet plutselig kollapser.

Oppsummering

A-kriteriet

Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt. Det jobbes aktivt med å etablere et datagrunnlag som gir grunnlag for kvantifisering av kjemiske oppløsningsformer, men dette er ikke tilgjengelig foreløpig. Analysene er derfor i hovedsak basert på kvalitative vurderinger i denne omgang.

Kalkoppløsningsformer er relativt vanlig i deler av Norge som har mye kalkholdig berggrunn (bl.a. Nordland), så landformene er ikke sjeldne nok til at B-kriteriet blir gjeldende.  Overflateformer som doline påvirkes først og fremst av arealbruk. Vi har ikke anslått at arealtap er såvidt stort at landformen bør rødlistes, den blir derfor LC.  Usikkerheten i vurderingen er stor.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen har heller ikke etter C-kriteriet en så stor påvirknigsgrat at den faller innenfor kriteriet for rødlisting.

Samlet vurderes landformen til LC både etter A og C kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Ubetydelig/ingen nedgang

          Tidsrom
          Pågående

Hovedpåvirkningsfaktor for doliner er arealbruksendringer. I tillegg kan i noen tilfelle mineralutvinning være en utfordring. Kalk er et viktig råstoff for industrien, og noen kalksteinsbrudd ligger i nærheten av kalksteinsgrotter og andre oppløsningsformer som doliner. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 10 2 20
Utbredelsesareal 246 000 1 246 000
Antall forekomstruter 309 1,5 46 350

NGU besitter ikke noen særlige sammenstillinger av doliner i Norge, kun noen fåtalls registreringer. Lokalt kan dolineforekomster ha blitt kartlagt mer systematisk av andre. Landformen må antas å være svært vanlige i karstifiserbare bergarter. Det er kjent områder med doliner som er ødelagt ifb med etablering av veier og gruvevirksomhet, eksempelvis ved Storforsheia i Rana i Nordland. 

I forbindelse med noen få masteroppgaver har doliner blitt systematisk registrert, disse områdene er kjente karstområder med et godt utviklet karstlandskap. Oversikter fra slike steder overestimerer trolig andelen doliner, ekstrapolering av dolinetettheten herfra til ukjente områder kan derfor overdrive antallet doliner betrakterlig. 

I arbeidet er antagelsen at doliner kan være mer vanlige enn grotter, siden doliner ikke trenger å føre inn til et grottesystem som sådan. Et eksempel på dolinetetthet er fra Reingardslivatnet i Rana (Stalheim, 2016) hvor det på et område av 900 X 800 m er registrert 204 doliner, noe som gir 300 doliner pr km2. Dette tallet er nok i overkant høyt, og tallet er redusert med en skjønnsmessig 1/6 for resten av landet, det vil si 50 doliner pr km2. Det kan diskuteres hvor riktig dette tallet er, men representerer nok riktig størrelsesorden, det er derfor en tilnærming som kan være fornuftig fra et ekspertperspektiv, spesielt når en har i bakhodet at doliner kan opptre med et stort spenn i størrelse. Dersom en gjør en forsiktig antagelse med et snitt for overflateareal på doliner på 5 m2, og 50 doliner pr km2, så vil en ende opp med ca 1,5 km2 med dolineareal ved 2 % karstifiserbarebergarter. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Lauritzen, Stein-Erik 2010. Grotter: Norges ukjente underverden ISBN 9788252932676 Tun Forlag: 239
  • Stadheim, A. G. (2016). Kartlegging av karstgrotter og overflatekart ved Reingardslivatnet, Mo i Rana, The University of Bergen.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Doline. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/652. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Bildet viser nordlige deler av ei 60x100 meter stor kollapsdoline (doline) med bergvegger og innfylt med kollapsmateriale. Steinugleflåget er ei kollapsdoline med bratte vegger og bunn dekt av kollapsblokker. Plurdalen, Rana.
Terje Solbakk CC BY-SA 4.0 Bildet viser forsenkninger i landskapet (doline), delvis overdekt med løsmasser men bart fjell er også synlig. Denne har også elementer av løsmassedoline, men løsmassene er delvis transportert gjennom karstakviferen og ut av området. Steinugleflåget, Rana, Nordland.
Terje Solbakk CC BY-SA 4.0