Karstdekke

NiN-kode FL-G03 Les mer om naturtypen

Karstdekke (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 14:12

Beskrivelse av naturtypen

Bergflate dekket med renner av ulike underformer, såkalt karren, og gjennomsatt av sprekker som er utvidet ved oppløsning av fjellet, karstkløfter. Det fins et spenn i ulike underformer som blant annet reflekterer vegetasjonsdekkegraden. Grotteinnganger og doliner kan noen steder også påtreffes i slike flater. Renner eller karren dannes ved at naturlig surt vann renner som en vannfilm over berget og løser opp dette, mens karstkløfter skyldes oppløsning langs sprekker. Forvitringsprosessene som danner karstdekke kan være ujevn. Det kan finnes erosjonsrester som fremstår som terreng som ligger høyere enn karstdekkeoverflaten. Disse kalles karstblokker eller clints      på engelsk. I strandsonen kan en finne en egen variant av karstdekke som omtales som littoralkarst, denne er utviklet med større og mindre groper i bølgevaskingssona på karstifiserbare bergarter. Dannelsen skjer på grunn av konstant fuktighet i form av vannsprut og bølger pluss nedbør som gir et miljø hvor kjemisk oppløsning, karstifisering, kan foregå. Prosessen forsterkes av bioerosjon, det vil oppløsning forårsaket av ulike organismer. Den biologiske komponenten kan utvikles videre selv når fjellet kommer over havnivå ved landheving.

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Påvirkningen på landformen er ikke vurdert å møte kriteriet for rødlisting.

Samlet vurderes landformen  som LC.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 100 10 1 000
Utbredelsesareal 200 000 1 200 000
Antall forekomstruter 10 1,1 1 100

Karstdekke er ikke kartlagt i detalj i Norge, og NGU kjenner til flere områder, slike områder er beskrevet blant annet fra Saltfjell-Svartisen-regionen, da spesielt Glomfjellet. Landformen er antatt å være vanlig på overflaten av karstifiserbare bergarter. Trolig vil denne være i samme størrelsesorden som doliner. Kan anta at den vil være vanlig på de fleste overflater av karstifiserbare bergarter.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Finnesand, S. U. (2002). Analyse av karstformer i glomfjellområdet ved Svartisen. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen. Redigert versjon av denne publisert i Norsk grotteblad nr. 41, nov. 2003, side 3-32.
  • Lundberg, J og S-E Lauritzen (2002). The search for an arctic coastal karren model in Norway and Spitsbergen. Geojournal Library 68: 185-203.
  • Lauritzen, S-E (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag.
  • Holbye, U (1989). Bowl-karren in the littoral karst of Nord-Arnøy, Norway. Cave Science 16(1): 19-26.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Karstdekke. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/654. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Bilder viser karstdekke med en rekke karrenformer. Dumdalen, Lom, Oppland.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Bilder viser karstdekke med en rekke karrenformer og karstkløfter i kalkspatmarmor. Beiarn, Nordland.
Terje Solbakk CC BY-SA 4.0