Karstdekke Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Bergflate dekket med renner av ulike underformer, såkalt karren, og gjennomsatt av sprekker som er utvidet ved oppløsning av fjellet, karstkløfter. Det fins et spenn i ulike underformer som blant annet reflekterer vegetasjonsdekkegraden. Grotteinnganger og doliner kan noen steder også påtreffes i slike flater. Renner eller karren dannes ved at naturlig surt vann renner som en vannfilm over berget og løser opp dette, mens karstkløfter skyldes oppløsning langs sprekker. Forvitringsprosessene som danner karstdekke kan være ujevn. Det kan finnes erosjonsrester som fremstår som terreng som ligger høyere enn karstdekkeoverflaten. Disse kalles karstblokker eller clints      på engelsk. I strandsonen kan en finne en egen variant av karstdekke som omtales som littoralkarst, denne er utviklet med større og mindre groper i bølgevaskingssona på karstifiserbare bergarter. Dannelsen skjer på grunn av konstant fuktighet i form av vannsprut og bølger pluss nedbør som gir et miljø hvor kjemisk oppløsning, karstifisering, kan foregå. Prosessen forsterkes av bioerosjon, det vil oppløsning forårsaket av ulike organismer. Den biologiske komponenten kan utvikles videre selv når fjellet kommer over havnivå ved landheving.

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Påvirkningen på landformen er ikke vurdert å møte kriteriet for rødlisting.

Samlet vurderes landformen  som LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Karstdekke er ikke kartlagt i detalj i Norge, og NGU kjenner til flere områder, slike områder er beskrevet blant annet fra Saltfjell-Svartisen-regionen, da spesielt Glomfjellet. Landformen er antatt å være vanlig på overflaten av karstifiserbare bergarter. Trolig vil denne være i samme størrelsesorden som doliner. Kan anta at den vil være vanlig på de fleste overflater av karstifiserbare bergarter.

• Finnesand, S. U. (2002). Analyse av karstformer i glomfjellområdet ved Svartisen. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen. Redigert versjon av denne publisert i Norsk grotteblad nr. 41, nov. 2003, side 3-32.
• Lundberg, J og S-E Lauritzen (2002). The search for an arctic coastal karren model in Norway and Spitsbergen. Geojournal Library 68: 185-203.
• Lauritzen, S-E (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag.
• Holbye, U (1989). Bowl-karren in the littoral karst of Nord-Arnøy, Norway. Cave Science 16(1): 19-26.