Polje

NiN-kode FL-G04 Les mer om naturtypen

Polje (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 14:12

Beskrivelse av naturtypen

Større, lukkede, gjerne vide daler som ligger ved eller like over lokalt grunnvannsnivå. Under flomhendelser blir dalbunnen helt eller delvis vannfylt. Innsjøer i poljer kan også beskrives som IB-G01 karstbasseng. Dalbunnen jevnes ofte ut i disse flomperiodene og fører til en karakteristisk flat dalbunn. Dalene dreneres gjennom underjordiske utløp. Nedløpene fungerer i flomperioder tilløp til kilder. Slike vekslende kilder og nedløp omtales i litteraturen som estaveller. Poljer kan sees som lukkede sedimentbasseng, dannet ved storskala oppløsning av karstbergarter.

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Det finnes ikke nok kunnskap til å vurdere landformen skikkelig, men en samlet vurdering nå antyder ikke at den møter kriteriet for rødlisting.

Samlet vurderes landformen LC

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,15 1,3 ,2
Utbredelsesareal ,15 1 ,15
Antall forekomstruter 1 1,1 110

Poljer er ikke kartlagt i detalj i Norge, og NGU har kun noen få observasjoner av slike landformer. Randpoljer er nevnt i området mellom Misvær og Saltdal (Lauritzen, 1991), ellers er egentlig landformer med slike egenskaper beskrevet i detalj kun fra Engjavatnet/Engavatnet i Brønnøy. Dette vatnet er også omtalt som turlough (no: tørrsjø). Mindre poljer vil finnes i Saltfjellet-Svartisenområdet og Lavangsmarka i Troms. Det kan være rimelig å anta at denne landformen ofte ikke er kartlagt fordi at grottesystemer ovenfor eller nedenfor vil prioriteres under datainnsamling. Landformen er ikke antatt å ha særlig stor utbredelse, og poljene vil nok typisk være av mindre omfang.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Nordland og Troms.

Referanser

  • Salvigsen, O. and A. Elgersma (1985). "Large-scale karst features and open taliks at Vardeborgsletta, outer Isfjorden, Svalbard." Polar Research 3(2): 145-153.
  • Lauritzen, S.-E. (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag.
  • Lauritzen, S.-E. (1991). "Karst resources and their conservation in Norway." Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography 45(3): 119-142.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Polje. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/655. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.