Sinterterrasse

NiN-kode FL-G05 Les mer om naturtypen

Sinterterrasse (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR B1 + B2
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

Sinter er kjemisk utfelt, skorpeaktig, mineralsk avsetning fra kilder. Ordet kommer fra tysk og betyr slagg. Sinterterrasser er basseng- eller terrasseformede avsetninger dannet ved utfelling i kilder som er rike på vann med oppløst kalk. Det finnes også sinter knyttet til oppløst kisel, det vil si silikater eller silika, men det er ikke beskrevet fra Norge. Sinterterrasser er berømte landformer fra blant annet fra Pamukkale i Tyrkia og New Zealand, men finnes også på Svalbard. Vann som ligger i sinterterrasser karakteriseres som IB-G03 Kalksinterbasseng. Sinterterrasser er ikke beskrevet på norsk fastland.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Sinterterrassene på Svalbard har kjente negative påvirkningsfaktorer som er beskrevet i flere rapporter. Kildene ligger nær sjøen og om vinteren er det ikke vanskelig å ta seg hit med snøscooter. Det er dokumentert slitasje og skade på kalktuffen i området, særlig stor grad knyttet til Jotunkjeldene. Skade oppstår ved ferdsel og ved bading. Dette er grunnlaget for bruken av B-kriteriet knyttet til en pågående påvirkning av deres kvalitet. Det er gjennomført forvaltningstiltak for å beskytte kildene og der er mulig at dagens forvaltning og bevissthetsnivå knyttet til sårbarheten av disse områdene er stor nok til at dette er en historisk, ikke en pågående eller framtidig påvirkning. Det er opprettet ferdselsforbud i deler av området.

C. Abiotisk forringelse

Landformen er utsatt for forringelse tilknyttet ferdsel. Dette i kombinasjon med svært begrenset utbredelsesareal gir grunnlag for rødlisting.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    • Rekreasjon/turisme

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

Sinterterrassene på Svalbard har kjente negative påvirkningsfaktorer som er beskrevet i flere rapporter. Kildene ligger nær sjøen og om vinteren er det ikke vanskelig å ta seg hit med snøscooter. Det er dokumentert slitasje og skade på kalktuffen i området, særlig stor grad knyttet til Jotunkjeldene. Skade oppstår ved ferdsel og ved bading. Dette er grunnlaget for bruken av B-kriteriet knyttet til en pågående påvirkning av deres kvalitet. Det er gjennomført forvaltningstiltak for å beskytte kildene og der er mulig at dagens forvaltning og bevissthetsnivå knyttet til sårbarheten av disse områdene er stor nok til at dette er en historisk, ikke en pågående eller framtidig påvirkning. Det er opprettet ferdselsforbud i deler av området.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        CR kritisk truet

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        CR kritisk truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 1 1
Utbredelsesareal 5 1 5
Antall forekomstruter 2 1 200

Sinterterrasse er kun observert naturlig i et mindre område på Svalbard (Bockfjorden).

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard landområder.

Referanser

  • • Banks, D., Siewers, U., Sletten, R.S., Haldorsen, S., Dale, B., Heim, M., Swensen, B. 1999. The thermal springs of Bockfjorden, Svalbard: II: selected aspects of trace element hydrochemistry. Geothermics 28: 713-728
  • Jamtveit, B., Hammer, Ø., Andersson, C., Dysthe, D.K., Heldmann, J. & Vogel, M.L. 2006. Travertines from the Troll thermal springs, Svalbard. Journal of Geology 86: 387-395
  • Øyen, P. A. (1919). "Kalktuf i Norge." Norsk Geologisk Tidsskrift 5(2): 231-350.
  • Lauritzen, S.-E. (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag.
  • Banks, D.; Siewers, U.; Sletten, R.S.; Haldorsen, S.; Dale, B.; Heim, M.; Swensen, B. 1997. The Thermal Springs of Bockfjord, Svalbard NGU-rapport 97.183
  • Om sinterterrasser på Svalbard: https://artsdatabanken.no/Pages/239150/svak_varmkilde Sinterterrasser. Store norske leksikon. https://snl.no/sinterterrasser
  • Elvevold (red.) (2007). Svalbards geologi. Tromsø, Norsk polarinstitutt. 38 sider.
  • Banks, D. med flere (1997). The world's northernmost thermal springs? Trollkildene and Jotunkildene, Bockfjord, Svalbard. NGU bulletin 433, side 60-61.
  • Norsk polarinstitutt 2014. Vest Spitsbergen: Supplement til ” Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen” Notat: 03.06014

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Sinterterrasse. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/656. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Sinterterrasser ved Trollkjeldane. Bockfjorddalen, Spitsbergen.
Synnøve Elvevold CC BY-SA 4.0 Sinterterrasser ved Trollkjeldane. Bockfjorddalen, Spitsbergen.
Winfried Dallmann CC BY-SA 4.0 Sinterterrasser ved Trollkjeldane. Bockfjorddalen, Spitsbergen.
Winfried Dallmann CC BY-SA 4.0 Sinterterrasser ved Trollkjeldane. Bockfjorddalen, Spitsbergen.
Winfried Dallmann CC BY-SA 4.0 Sinterterrasser ved Trollkjeldane. Bockfjorddalen, Spitsbergen.
Winfried Dallmann CC BY-SA 4.0