Sinterterrasse Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Sinter er kjemisk utfelt, skorpeaktig, mineralsk avsetning fra kilder. Ordet kommer fra tysk og betyr slagg. Sinterterrasser er basseng- eller terrasseformede avsetninger dannet ved utfelling i kilder som er rike på vann med oppløst kalk. Det finnes også sinter knyttet til oppløst kisel, det vil si silikater eller silika, men det er ikke beskrevet fra Norge. Sinterterrasser er berømte landformer fra blant annet fra Pamukkale i Tyrkia og New Zealand, men finnes også på Svalbard. Vann som ligger i sinterterrasser karakteriseres som IB-G03 Kalksinterbasseng. Sinterterrasser er ikke beskrevet på norsk fastland.

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Sinterterrassene på Svalbard har kjente negative påvirkningsfaktorer som er beskrevet i flere rapporter. Kildene ligger nær sjøen og om vinteren er det ikke vanskelig å ta seg hit med snøscooter. Det er dokumentert slitasje og skade på kalktuffen i området, særlig stor grad knyttet til Jotunkjeldene. Skade oppstår ved ferdsel og ved bading. Dette er grunnlaget for bruken av B-kriteriet knyttet til en pågående påvirkning av deres kvalitet. Det er gjennomført forvaltningstiltak for å beskytte kildene og der er mulig at dagens forvaltning og bevissthetsnivå knyttet til sårbarheten av disse områdene er stor nok til at dette er en historisk, ikke en pågående eller framtidig påvirkning. Det er opprettet ferdselsforbud i deler av området.

C-kriteriet

Landformen er utsatt for forringelse tilknyttet ferdsel. Dette i kombinasjon med svært begrenset utbredelsesareal gir grunnlag for rødlisting.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sinterterrasse er kun observert naturlig i et mindre område på Svalbard (Bockfjorden).

• • Banks, D., Siewers, U., Sletten, R.S., Haldorsen, S., Dale, B., Heim, M., Swensen, B. 1999. The thermal springs of Bockfjorden, Svalbard: II: selected aspects of trace element hydrochemistry. Geothermics 28: 713-728
• Jamtveit, B., Hammer, Ø., Andersson, C., Dysthe, D.K., Heldmann, J. & Vogel, M.L. 2006. Travertines from the Troll thermal springs, Svalbard. Journal of Geology 86: 387-395
• Øyen, P. A. (1919). "Kalktuf i Norge." Norsk Geologisk Tidsskrift 5(2): 231-350.
• Lauritzen, S.-E. (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag.
• Banks, D.; Siewers, U.; Sletten, R.S.; Haldorsen, S.; Dale, B.; Heim, M.; Swensen, B. 1997. The Thermal Springs of Bockfjord, Svalbard NGU-rapport 97.183
• Om sinterterrasser på Svalbard: https://artsdatabanken.no/Pages/239150/svak_varmkilde Sinterterrasser. Store norske leksikon. https://snl.no/sinterterrasser
• Elvevold (red.) (2007). Svalbards geologi. Tromsø, Norsk polarinstitutt. 38 sider.
• Banks, D. med flere (1997). The world's northernmost thermal springs? Trollkildene and Jotunkildene, Bockfjord, Svalbard. NGU bulletin 433, side 60-61.
• Norsk polarinstitutt 2014. Vest Spitsbergen: Supplement til ” Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen” Notat: 03.06014