Sokkelstein

NiN-kode FL-G06 Les mer om naturtypen

Sokkelstein (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 14:12

Beskrivelse av naturtypen

En sokkelstein eller karstsokkel er en flyttblokk som hviler på en forhøyning på en flate av en bergart som er utsatt for kjemisk forvitring. Flyttblokken har opphav som morenemateriale, fraktet til stedet ved istransport. Typisk består sokkelsteinen av en bergart som forvitrer sakte der den ligger på en overflate av en bergart som forvitrer lett. Flyttblokken har en paraplyeffekt på berggrunnen den hviler på, og skjermer denne mot forvitring. Når berget omkring forvitrer, blir det stående igjen en sokkel eller pidestall under blokka, som hever blokka over resten av bergflata.

Oppsummering

A-kriteriet

Sokkelsteiner er ikke uvanlige, men er sårbare for vandalisme. Foreløpig vurdering av påvirking er at denne er liten, men men bør ha oppmerksomhet knyttet til denne landformen på grunn av dens sårbarhet.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen er ikke vurdert i forhold til C-kriteriet.

Samlet vurderes landformen til LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    • Rekreasjon/turisme

      Omfang
      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad
      >80% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

Sokkelsteiner er sårbare i forhold til vandalisme. Det kan være fristende å rugge på slike steiner slik at de faller ned fra sokkelen.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,1 1,3 ,13
Utbredelsesareal 246 000 1,3 319 800
Antall forekomstruter 6 1,3 780

Sokkelstein er kanskje mest kjent fra Saltfjell-Svartisenområdet, i alt 4 områder vært systematisk undersøkt for slike inklusive Svalbard, se Lauritzen (2005) som spesielt beskriver 185 sokkelsteiner i området ved Storglomvassdammen (Meløy-Gildeskål). Sokkelstein må antas å være vanlige i områder hvor enkeltløsblokker ligger rett på bare, karstifiserbare bergarter, og kan derfor forventes i å finnes i karstdekke-områder. Det er vanskelig å gi noe klart antall av disse i Norge, det meste er enkeltobservasjoner.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Finnesand, S. U. (2002). Analyse av karstformer i glomfjellområdet ved Svartisen. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen. Redigert versjon av denne publisert i Norsk grotteblad nr. 41, nov.2003, side 3-32.
  • Lauritzen, S.-E. (2005) A simple growth model for allogenic pedestals in glaciated karst. 14th International Congress of Speleology. Athen-Kalamos 21-28 aug. 2005 paper O-52:1-5.
  • Lauritzen, S.-E. (2010). Grotter – Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Sokkelstein. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/657. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Bilder av naturtypen

Bildet viser sokkelstein med sokkel av delvis oppløst kalkspatmarmor. Glomdalen, Rana.
Terje Solbakk CC BY-SA 4.0