- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Sokkelstein
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Sokkelstein Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 14:12
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
En sokkelstein eller karstsokkel er en flyttblokk som hviler på en forhøyning på en flate av en bergart som er utsatt for kjemisk forvitring. Flyttblokken har opphav som morenemateriale, fraktet til stedet ved istransport. Typisk består sokkelsteinen av en bergart som forvitrer sakte der den ligger på en overflate av en bergart som forvitrer lett. Flyttblokken har en paraplyeffekt på berggrunnen den hviler på, og skjermer denne mot forvitring. Når berget omkring forvitrer, blir det stående igjen en sokkel eller pidestall under blokka, som hever blokka over resten av bergflata.
Oppsummering
A-kriteriet
Sokkelsteiner er ikke uvanlige, men er sårbare for vandalisme. Foreløpig vurdering av påvirking er at denne er liten, men men bør ha oppmerksomhet knyttet til denne landformen på grunn av dens sårbarhet.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse
C-kriteriet
Landformen er ikke vurdert i forhold til C-kriteriet.
Samlet vurderes landformen til LC.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Menneskelig forstyrrelse > Rekreasjon/turisme | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | >80% forringelse av tilstand |
Sokkelsteiner er sårbare i forhold til vandalisme. Det kan være fristende å rugge på slike steiner slik at de faller ned fra sokkelen.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0,1 | 1,3 | 0,13 |
| Utbredelsesareal | 246000 | 1,3 | 319800 |
| Antall forekomster | 6 | 1,3 | 7,8 |
Sokkelstein er kanskje mest kjent fra Saltfjell-Svartisenområdet, i alt 4 områder vært systematisk undersøkt for slike inklusive Svalbard, se Lauritzen (2005) som spesielt beskriver 185 sokkelsteiner i området ved Storglomvassdammen (Meløy-Gildeskål). Sokkelstein må antas å være vanlige i områder hvor enkeltløsblokker ligger rett på bare, karstifiserbare bergarter, og kan derfor forventes i å finnes i karstdekke-områder. Det er vanskelig å gi noe klart antall av disse i Norge, det meste er enkeltobservasjoner.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Sør-Trøndelag | x |
| Nord-Trøndelag | x |
| Nordland | x |
| Troms | x |
| Finnmark | |
| Svalbard landområder | |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Referanser
- Finnesand, S. U. (2002). Analyse av karstformer i glomfjellområdet ved Svartisen. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen. Redigert versjon av denne publisert i Norsk grotteblad nr. 41, nov.2003, side 3-32.
- Lauritzen, S.-E. (2005) A simple growth model for allogenic pedestals in glaciated karst. 14th International Congress of Speleology. Athen-Kalamos 21-28 aug. 2005 paper O-52:1-5.
- Lauritzen, S.-E. (2010). Grotter – Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Sokkelstein https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/657. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
FL-G06