De Geer-morene Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

De Geer-morener er relativt lave morenerygger avsatt langs kanten av en isbre som smelter tilbake i en fjord, innsjø eller temporær bresjø. De kan forekomme i serier av parallelle rygger med mer eller mindre jevn avstand. Isbreen avsetter sedimenter i form av morenerygger ved kortvarige framstøt eller stillstand av brefronten. Moreneryggene vil, liksom brefronten, ofte være bueformet fordi de speiler brefrontens posisjon under dannelsen. Den stegvise tilbaketrekningen av brefronten resulterer derfor i en rekke tverrgående rygger med mer eller mindre jevn avstand. Periodisiteten har vært tolket som brefrontens respons på årstidsvariasjon, men det er dokumentert at det ikke alltid er tilfelle.

De Geer-morener er utbredt i mange deler av landet, særlig langs kysten, men også tilknyttet deglasiasjonen og tidligere bresjøer. Forekomst og beskaffenhet gjør dem lite påvirkbare for naturinngrep og de er derfor satt direkte til LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Arealinformasjon for landformenheten eksisterer ikke. 

• Høgaas F, og Longva O (2018). The Early Holocene ice-dammed lake Nedre Glomsjø in Mid-Norway: an open lake system succeeding an actively retreating ice sheet. Norsk Geologisk Forening 98(4).
• Larsen, E., Longva, O. & Follestad, B. A. 1991: Formation of De Geer moraines and implications for deglaciation dynamics. Journal of Quaternary Science 6, 263-277.
• Lindén M og Möller P (2005). Marginal formation of De Geer moraines and their implications to the dynamics of grounding-line recession. J. Quaternary Sci. 20: 113–133.