Dødisgrop i morenemateriale

NiN-kode FL-H03 Les mer om naturtypen

Dødisgrop i morenemateriale (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01

Beskrivelse av naturtypen

Dødisgroper,også kalt grytehull, er forsenkninger i løsmasser, ofte med en regelmessig form. De er gjerne relativt dype i forhold til bredden. Dødisgroper forekommer både enkeltvis og i grupper. Dødisgroper dannes når isbre-rester av varierende størrelse blir begravd i sedimenter og isen etter hvert smelter og etterlater seg et søkk i terrenget. Sedimentene virker som isolasjon for isrestene og disse smelter derfor sakte i en prosess som kan ta hundrevis av år, avhengig av de aktuelle klimaforhold. Dødisgroper finnes mest vanlig på breelvavsetninger og stammer fra nedsmeltingen etter siste istid, men forekommer også i morenemateriale uten breelvpåvirkning.

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen har kjente påvirkningsfaktorer, men omfanget er trolig lite.

Samlet vurderes landformen til LC etter C-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Pågående

Dødisgropene kan være utsatt for arealbruksendringer, utfylling i forbindelse med oppdyrking etc. Graden av påvirking er ukjent, men vurderes nå som liten.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 5,2 1,7 8,84
Utbredelsesareal 385 000
Antall forekomstruter 540 1,7 91 800

Dødisgroper finnes i prinsippet over hele landet. Totalarealet er basert på linje- og punktdata fra dødisgroper fra NGUs databaser som overlappet med morene materiale. Kun løsmassekart i målestokk <1:50.000 ble brukt for analysen. Punkt dataene ble omdannet til en sirkel med enn radius på 25 m. Større dødisgroper er kartlagt som linjer som angir forsenkningen ble omdannet til polygoner.

Omtrent 30 % av landet er dekket av løsmassekart i målestokk <1:50.000, og med bruk av høyoppløselige terrengmodeller er det også mulig å kartlegge flere landformer enn det som nå er registrert. Mørketallet er derfor satt på 1,70.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder, Jan Mayen og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Maizels J (1977). Experiments on the Origin of Kettle-holes. Journal of Glaciology, 18: 291-303.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Dødisgrop i morenemateriale. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/662. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Liten dødisgrop med tjern i breelvmateriale. Nordkulpen ved gardermoen, Akershus.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Dødisgrop i glasifluvial avsetning (breelvdelta). Grimsmoen, Folldal, Hedmark.
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0 Flyfoto av mange vannfylte dødisgroper i morenemateriale. Morenen tilhører et stort kompleks av iskjernemorener knyttet til et brefremstøt av Paulabreen for rundt 600 år siden. Crednermorenen i Van Mijenfjorden på Svalbard. Kilde: TopoSvalbard.no
Norsk Polarinstitutt CC BY-SA 4.0 Vannfylte dødisgroper. Sakrismoen, Røros, Sør-Trøndelag.
Marianne Christoffersen CC BY-SA 4.0 Vannfylt dødisgrop i sorterte sedimenter som ble avsatt langs en randmorene. Ved Krokvatnet, Saltdal, Nordland.
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0