- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Dødisgrop i morenemateriale
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Dødisgrop i morenemateriale Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Dødisgroper,også kalt grytehull, er forsenkninger i løsmasser, ofte med en regelmessig form. De er gjerne relativt dype i forhold til bredden. Dødisgroper forekommer både enkeltvis og i grupper. Dødisgroper dannes når isbre-rester av varierende størrelse blir begravd i sedimenter og isen etter hvert smelter og etterlater seg et søkk i terrenget. Sedimentene virker som isolasjon for isrestene og disse smelter derfor sakte i en prosess som kan ta hundrevis av år, avhengig av de aktuelle klimaforhold. Dødisgroper finnes mest vanlig på breelvavsetninger og stammer fra nedsmeltingen etter siste istid, men forekommer også i morenemateriale uten breelvpåvirkning.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse
C-kriteriet
Landformen har kjente påvirkningsfaktorer, men omfanget er trolig lite.
Samlet vurderes landformen til LC etter C-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | Pågående | Ukjent | Ubetydelig/ingen nedgang |
Dødisgropene kan være utsatt for arealbruksendringer, utfylling i forbindelse med oppdyrking etc. Graden av påvirking er ukjent, men vurderes nå som liten.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 5,2 | 1,7 | 8,84 |
| Utbredelsesareal | 385000 | ||
| Antall forekomster | 540 | 1,7 | 918 |
Dødisgroper finnes i prinsippet over hele landet. Totalarealet er basert på linje- og punktdata fra dødisgroper fra NGUs databaser som overlappet med morene materiale. Kun løsmassekart i målestokk <1:50.000 ble brukt for analysen. Punkt dataene ble omdannet til en sirkel med enn radius på 25 m. Større dødisgroper er kartlagt som linjer som angir forsenkningen ble omdannet til polygoner.
Omtrent 30 % av landet er dekket av løsmassekart i målestokk <1:50.000, og med bruk av høyoppløselige terrengmodeller er det også mulig å kartlegge flere landformer enn det som nå er registrert. Mørketallet er derfor satt på 1,70.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | x |
| Oslo og Akershus | x |
| Hedmark | x |
| Oppland | x |
| Buskerud | x |
| Vestfold | x |
| Telemark | x |
| Aust-Agder | x |
| Vest-Agder | x |
| Rogaland | x |
| Hordaland | x |
| Sogn og Fjordane | x |
| Møre og Romsdal | x |
| Sør-Trøndelag | x |
| Nord-Trøndelag | x |
| Nordland | x |
| Troms | x |
| Finnmark | x |
| Svalbard landområder | x |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | x |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Referanser
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
- Maizels J (1977). Experiments on the Origin of Kettle-holes. Journal of Glaciology, 18: 291-303.
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Dødisgrop i morenemateriale https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/662. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.