Dødisgrop i breelvavsetninger

NiN-kode FL-H03 Les mer om naturtypen

Dødisgrop i breelvavsetninger (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

En dødisgrop er en forsenkning i landskapet som er dannet ved at begravd breis har smeltet.

Oppsummering

Landformene har felles vurdering for Fastlands-Norge og Svalbard.

A. Reduksjon i totalarealet

Målt ut fra eksisterende data antydes et totalt tap av dødisgroper klart mindre enn 30 % de siste 50 år, trolig også under 20 %. Det kan være grunn til å merke seg at hvis vi bare regner med dødisgroper på breelv- og bresjøavsetninger kan tallene indikere at disse nærmer seg et nivå som kan forsvare kategorien NT etter A-kriteriene. I og med at våre tall er relativt svake med hensyn på spørsmålet om ødeleggelse (avstand nærmere enn 100 meter) har vi imidlertid ikke funnet grunn for å trekke denne konklusjonen knyttet til A-kriteriet.

C. Abiotisk forringelse

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 22 % av registrerte dødisgroper i breelvavsetninger har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >1,6. Abiotisk forringelse er trolig på nivå 30-50 % og med den generelle økning i aktivitet, bebyggelse og liknende gjør at man kan anta at en stor del av påvirkningen kan knyttes til siste 50-årsperiode. Påvirkningen er pågående. Dette tilsier at det er sannsynlig med relativt omfattende forringelse, særlig knyttet til gjenfylling eller dumping av søppel, overskuddsmasser og liknende i dødisgroper, særlig i dødisgroper i breelvmateriale. En stor del av dødisgropene ligger med avstand 100 meter til infrastruktur, noe som indikerer et betydelig arealpress. Vi har derfor antydet en forringelsesgrad på 50 % over mer enn 30 % av arealet i pågående 50-årsperiode og dermed en status som nært truet etter kriterium C2b. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

Landformen vil ofte være påvirket av innfylling/dumping av masser.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 38,1 1,7 64,77
Utbredelsesareal 385 000 1 385 000
Antall forekomstruter 264 1,7 44 880

Dødisgroper finnes i prinsippet over hele landet. De er registrert i 264 av aktuelle 10 x 10 km ruter. I siste 50-årsperiode har det vært en til dels sterk økning i generell infrastruktur og utbygging. Det har også vært en økning i antall og omfang av store sand- og grustak.

Totalarealet er basert på linje- og punktdata fra dødisgroper fra Norges geologiske undersøkelses (NGUs) databaser som overlapper med eller kan knyttes mot breelv- eller bresjøavsetninger. Løsmassekart i målestokk <1:50 000 ble brukt for analysen. Arealet av punktregistreringer er regnet ut fra en tenkt sirkel med gjennomsnittsradius på 25 meter. Større dødisgroper er kartlagt som linjeobjekter som angir forsenkningen. Her ble linjene først omdannet til polygoner for å regne ut areal. Totalt er det registrert 2294 dødisgroper i breelvavsetnigner.

Omtrent 30 % av landet er dekket av løsmassekart i målestokk <1:50 000, og med bruk av høyoppløselige terrengmodeller er det også mulig å kartlegge flere landformer enn det som nå er registrert. Mørketallet er derfor satt på 1,70.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard landområder.

Referanser

  • Maizels J (1977). Experiments on the Origin of Kettle-holes. Journal of Glaciology, 18: 291-303.
  • Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Dødisgrop i breelvavsetninger. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/663. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Liten dødisgrop med tjern i breelvmateriale. Nordkulpen ved gardermoen, Akershus.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Dødisgrop i glasifluvial avsetning (breelvdelta). Grimsmoen, Folldal, Hedmark.
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0 Flyfoto av mange vannfylte dødisgroper i morenemateriale. Morenen tilhører et stort kompleks av iskjernemorener knyttet til et brefremstøt av Paulabreen for rundt 600 år siden. Crednermorenen i Van Mijenfjorden på Svalbard. Kilde: TopoSvalbard.no
Norsk Polarinstitutt CC BY-SA 4.0 Vannfylte dødisgroper. Sakrismoen, Røros, Sør-Trøndelag.
Marianne Christoffersen CC BY-SA 4.0 Vannfylt dødisgrop i sorterte sedimenter som ble avsatt langs en randmorene. Ved Krokvatnet, Saltdal, Nordland.
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0