Dødisgrop i breelvavsetninger Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En dødisgrop er en forsenkning i landskapet som er dannet ved at begravd breis har smeltet.

A-kriteriet

Målt ut fra eksisterende data antydes et totalt tap av dødisgroper klart mindre enn 30% de siste 50 år, trolig også under 20%. Det kan være grunn til å merke seg at hvis vi bare regner med dødisgroper på breelv og bresjøavsetninger kan tallene indikere at disse nærmer seg et nivå som kan forsvare kategorien NT etter A-kriteriene. I og med at våre tall er relativt svake med hensyn på spørsmålet om ødeleggelse (avstand nærmere enn 100 meter) har vi imidlertid ikke funnet grunn for å trekke denne konklusjonen knyttet til A-kriteriet.  

C-kriteriet

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 22 % av registrerte dødisgroper i breelvavsetninger har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Abiotisk forringelse er trolig på nivå 30-50% og med den generelle økning i aktivitet, bebyggelse og liknende gjør at man kan anta at en stor del av påvirkningen kan knyttes til siste 50-årsperiode. Påvirkningen er pågående. Dette tilsier sansynligheten for relativt omfattende forringelse særlig knyttet til gjenfylling eller dumping av søppel, overskuddsmasser og liknende i dødisgroper, særlig i dødisgroper i breelvmateriale. En stor del av dødisgropene ligger med avstand 100 meter til infrastruktur, noe som indikerer et betydelig arealpress. Vi har derfor antydet en forringelsesgrad på 50% over mer enn 30% av arealet i pågående 50-årsperiode og dermed en status som nært truet etter kriterium C2b. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Dødisgroper finnes i prinsippet over hele landet. De er registrert i 264 av aktuelle 10 x10 km ruter. I siste 50-årsperiode har det vært en til dels sterk økning i generell infrastruktur og utbygging. Det har også vært en økning i antall og omfang av store sand- og grustak. 

Totalarealet er basert på linje- og punktdata fra dødisgroper fra NGUs databaser som overlapper med eller kan knyttes mot breelv eller bresjø avsetninger. Løsmassekart i målestokk <1:50.000 ble brukt for analysen. Arealet av punkt registreringer er regnet ut fra en tenkt sirkel med gjennomsnittsradius på 25 meter. Større dødisgroper er kartlagt som linjebjekter som angir forsenkningen. Her ble linjene først omdannet til polygoner for å regne ut areal. I total er det registrert 2294 dødisgroper i breelvavsetnigner.

Omtrent 30 % av landet er dekket av løsmassekart i målestokk <1:50.000, og med bruk av høyoppløselige terrengmodeller er det også mulig å kartlegge flere landformer enn det som nå er registrert. Mørketallet er derfor satt på 1,70.

• Maizels J (1977). Experiments on the Origin of Kettle-holes. Journal of Glaciology, 18: 291-303.
• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010