Drumlin

NiN-kode FL-H04 Les mer om naturtypen

Drumlin (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

Drumliner er langstrakte, strømlinjeformete morenerygger som er dannet under en bre. Ryggene er asymmetriske, med en hale som smalner gradvis i isbevegelsesretningen. Drumliner varierer i størrelse fra titalls til flere hundretalls meter, og høyden fra noen meter til flere titalls meter. Drumliner i Norge ble i all hovedsak dannet under innlandsisen gjennom siste istid. De oppfattes derfor som en inaktiv landform. Drumliner er langstrakte og orientert med isbevegelsesretningen. De har en relativt jevn overflate og er asymmetriske, med en bredere del som smalner gradvis til en hale. Den bredere delen representerer støtsiden under landformdannelsen, det vil si at den vender mot isbevegelsesretningen. Drumliner forekommer gjerne i grupper av ulike størrelser, men finnes også enkeltvis. Drumliner består som regel av hardt pakket morenemateriale, men de kan også inneholde mer sorterte masser og kan ha en kjerne av fast fjell. Drumlinene er godt definerte landformer og viser retningen på isbevegelse i området. I myrterreng blir drumlinene særlig tydelige.

Oppsummering

Drumliner forekommer over hele Norge, særlig i områder med tykke morenedekker, samt i marine og limniske miljøer. Drumliner forekommer normalt i relativt flatt terreng og kan opptre både enkeltvis og i grupper eller svermer. Utbredelse og beskaffenhet gjør dem relativt robuste mot inngrep, selv om det finnes eksempler på massetak og f.eks. hytteutbygging i drumlinfelt. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder, Svalbard kystområder, Jan Mayen og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Jónsson S A, Schomacker A, Benediktsson Í Ö, Ingólfsson Ó, og Johnson M D (2014). The drumlin field and the geomorphology of the Múlajökull surge-type glacier, central Iceland. Geomorphology 207: 213-220.
  • Hart J K, Clayton A I, Martinez K og Robson B A (2018). Erosional and depositional subglacial streamlining processes at Skálafellsjökull, Iceland: an analogue for a new bedform continuum model, GFF, 140: 153-169. DOI:10.1080/11035897.2018.1477830

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Drumlin. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/664. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Skyggerelieffbildet viser de to største drumlinene i Fokstumyrene på Dovre. Den nederste ligger helt inn til jernbanesporet og har et lite grustak i den butte enden. Man kan også se små smeltevannspor og en avsetning av grus, en liten esker som ligger oppe på den den samme drumlinen og smeltevann-spor/mini-eskere langs ryggen av den midtre drumlinen. Kilde: hoydedata.no
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Skyggerelieff-kart til venstre er laget med LiDAR-høydedata og viser strømlinjeformete rygger orientert mot nord/nordvest. Legg merke til at drumlinene i nordvest er kuttet av smeltevannskanaler, noe som sannsynligvis skjedde under isavsmeltingen. Flyfotoet til høyre viser samme område. Ved Iešjávri på Finnmarksvidda. LiDAR data og ortofoto kommer fra Statens kartverk, Geovekst og kommunene.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0 Skjematisk inndeling av strømlinjeformete landformer, basert på lengde-til-bredde variasjon i forhold til høyde (forenklet fra Hart mfl. (2018). Erosional and depositional subglacial streamlining processes at Skálafellsjökull, Iceland: an analogue for a new bedform continuum model, GFF, 140:2, 153-169, DOI:10.1080/11035897.2018.1477830). MSGL = MegaSkala Glasiale Lineasjoner. CC BY-SA 4.0