Fjord Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En fjord er en U-dal som gjerne er overfordypet, det vil si at den inneholder et fjordtrau, og som er avgrenset i ytre del av en mer eller mindre markert fjordterskel. Fjorder er som oftest lange, dype og relativt smale. Fjord er som oftest brukt om slike daler som er fylt med havvann, med andre ord er de smale havbukter med åpen inngang mot den ytre kysten. Fjorder varierer mye i form, dimensjon og orientering. Landskapets utseende før istidene la grunnlaget for hvordan den glasiale erosjonen virket. For eksempel er mange fjorder utformet i eldre elvedalfører eller langs forkastninger. Isbredynamikk, nedisingshistorie og isstrømningsretning spiller også en viktig rolle i utformingen av fjorder, så vel som berggrunnens egenskaper. Fjorder i områder med svak berggrunn, i deler av Finnmark har en tendens til å være grunnere og bredere, enn fjorder som ligger i områder med harde og motstandsdyktige bergarter. I mange tilfeller følger fjorder svakhetssoner i terrenget, for eksempel større sprekkesoner og forkastninger. Slike fjorder og sund kan ha en retning som avviker fra den generelle retningen til isdreneringen under siste istid.

På grunn av dimensjon og frekvens er fjorder direkteplassert i LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

• Swift D A, Persano C, Stuart F M, Gallagher K, og Whitham A (2008). A reassessment of the role of ice sheet glaciation in the long-term evolution of the East Greenland fjord region. Geomorphology 97: 109-125.
• Nesje A og Whillans I M (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. Geomorphology 9: 33-45.
• Nesje, A. 2024: Sognefjorden in western Norway–physiography, geomorphology, marine levels and deglaciation history. Norwegian Journal of Geology 104, 1-26.