Lyng- og lav-lågurtskog , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig tørr, lågurtbarskog er bardominert lynglågurt- og lav-lågurtskog, inkludert intermediær lyngfuktskog, som forekommer på kalkrik berggrunn i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten er hovedsakelig furudominert. Det kan imidlertid være innslag av gran, spredte edellauvtrær (først og fremst eik) og boreale lauvtrær i den tørre lågurtbarskogen i boreonemoral og sørboreal sone.  Olivinskog, som er en utvalgt naturtype, inngår delvis i vurderingsenheten.

A-kriteriet 
Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er ikke kvantifisert pga. lite datagrunnlag, men vurdert til å ligge rundt 5 % (se Påvirkningsfaktorer). Tapet er knyttet til utbygging av boliger, næring, infrastruktur og annen arealendring, og i noen grad til tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak som innebærer tap av lite endret skogmark. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette på omtrent samme nivå i fremtiden. Arealtapet er under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet i alle tidsperiodene. 
B-kriteriet 
Sørlig, tørr kalkbarskog er antatt å forekomme i opp mot 100 forekomstruter og utbredelsesarealet er antatt å være om lag 170 000 km2. Sørlig, tørr lågurtbarskog oppfyller ikke kriteriet for NT etter B-kriteriene.  
C/D-kriteriet 
Biotisk forringelse fra hogst av sørlig tørr lågurtbarskog (i hogstklasse 5) er vurdert å påvirke i underkant av 30 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging, arealendring og tidlig andregangs åpen hogst (100 % forringelse) som er vurdert å ligge på ca. 5 % i samme vurderingsperiode. Forringelse og arealtap gir derfor samlet en forringelse på over 50 % på i underkant av 35 % av arealet. Forringelse knyttet til fremmede arter og til slitasje er vurdert å påvirke særlig de tettstednære områdene, men forringelsen fra disse påvirkningsfaktorene er vurdert å være under 30 % på mindre enn 30 % av arealet. Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone. Arealtapet er imidlertid ikke vurdert å være større enn noen få prosent i vurderingsperioden, men med større påvirkning i fremtiden. Samlet er det vurdert at i ca. 35 % av arealet er over 50 % forringet, hvilket er over terskelverdi for NT etter D-kriteriet.  
E-kriteriet 
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 
Konklusjon 
Sørlig tørr lågurtbarskog vurderes som nær truet – NT basert på D-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er sjelden og er ikke fanget opp i Landsskogstakseringens flater. Det er derfor ikke mulig å vurdere totalareal, arealtap eller forringelse av vurderingsenheten basert på Landsskogtakseringen direkte. I ANO er lynglågurt- og lav-lågurtskog fanget opp med få flater med et beregnet totalareal på ca. 33 km2 i boreonemoral og sørboreal sone. Basert på treslagsfordeling fra Landsskogtakseringen er ca. 25 km2 av dette bardominert. Det er ikke gjort kartlegging rettet spesielt mot den tørre lågurtbarskogen (men inkludert i kalk- og lågurtfuruskog), og det er derfor vanskelig å vurdere både totalareal, utbredelse og antall forekomstruter. Det vi kjenner til fra overvåking er at vurderingsenheten er uvanlig. Utfra beskrivelser i Brynjulvsrud m.fl. (2022), vet vi at typen ofte forekommer i tilknytting til eller i mosaikk med den tørre kalkbarskogen. Det beskrives i Brynjulvsrud m.fl. (2022) at grenseoppgangen mellom lågurtfuruskoger og kalkfuruskoger er vanskelig og mosaikkpreget, både i Grenlandsområdet og i de tørre dalsidene i Ottadalen og Nord-Gudbrandsdalen. Den sigevannspåvirkede lågurtfuruskogen kan opptre i smale striper mellom sesongfuktig kalkfuruskog og fattig furuskog. Tørr olivinfuruskog (serpentinfuruskog) inngår også i vurderingsenheten, og er sterk knyttet til spesifikke områder med ultramafisk berggrunn, med et tyngdepunkt på grunnlendte olivinrygger og -åser på Sunnmøre og til dels i Nordfjord, og er registrert på drøyt 20 lokaliteter i Norge (Brynjulvsrud m.fl. 2022). Basert på naturkartlegging etter Miljødirektoratets instruks finnes bardominert olivinskog i 6 forekomstruter i boreonemoral og sørboreal sone.  
Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter av sørlig tørr lågurtbarskog er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning, kalktrinn og uttørkingsfare basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter Miljødirektoratets instruks (kalk- og lågurtfuruskog med kartleggingsenhetene T4-C-10, 11, 15, 16). Sørlig tørr lågurtbarskog er basert på dette antatt å forekomme i opp mot 100 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 170 000 km2.