isfjellpløyespor på land

NiN-kode FL-H15 Les mer om naturtypen

Terrestrisk isfjellpløyespor (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:41

Beskrivelse av naturtypen

Et isfjellpløyespor er en langstrakt fordypning i løsmasser. Disse kan være flere kilometer lange og mange meter dype. Isfjellpløyespor dannes der flytende isfjell kommer i kontakt med hav- eller innsjøbunnen. Isfjellpløyespor kan gå i alle retninger avhengig av hvordan isfjell har drevet med vind og/eller havstrømmer. I områder der det har vært eller er en svært dominerende havstrømretning vil dette gjenspeiles i isfjellpløyesporenes retning.

Oppsummering

Landformen er kun kjent fra Romerike, der den er relatert til isfjell som kom drivende med flommen ved drenering av Nedre Glomsjø. Den har derfor begrensa utbredelse. Det finnes ikke arealinfo/stedfesting landformen, vurderingene er basert på eldre kartlegging (Longva, 1994) og skjønnsmessig vurdering. Selv om overflaten ofte er sterkt påvirket av pløying vil ulike jordegenskaper synliggjøre landformen under spiring og vekst i tørre perioder og landformen vurderes til LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Jordbruk

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Mange av disse sporene finnes på dyrket mark. De er svært vanskelige å se, men ulike vekstforhold knyttet til fuktighet avdekker dem f.eks. i tørkeperioder. Fllldyrking har nok jevnet dem ut, men nettopp disse ulike jordegenskapene i dyrket mark er en av grunnene til at de kan identifiseres. Svært mye av dyrkingen er eldre enn 50 år. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,1 1 ,1
Utbredelsesareal 1 400 1,3 1 820
Antall forekomstruter 10 1,2 1 200

Landformen er kun kjent fra Romerike, der den er relatert til isfjell som kom drivende med flommen ved drenering av Nedre Glomsjø. Den har derfor begrensa utbredelse. Det finnes ikke arealinfo/stedfesting landformen, vurderingene er basert på eldre kartlegging (Longva, 1994) og skjønnsmessig vurdering. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus og Hedmark.

Referanser

  • Longva O, og Thoresen M K (1991). Iceberg scours, iceberg gravity craters and current erosion marks from a gigantic Preboreal flood in southeastern Norway. Boreas, 20: 47-62.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Terrestrisk isfjellpløyespor. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/677. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Kryssende isfjellpløyespor. Barentshavet. Skyggerelieff fra dybdedata Mareano/Kartverket.
Mareano/Havforskningsinstituttet CC BY-SA 4.0 Kryssende isfjellpløyespor. Barentshavet. Skyggerelieff fra dybdedata Mareano/Kartverket.
Mareano/Havforskningsinstituttet CC BY-SA 4.0