Jettegryte

NiN-kode FL-H17 Les mer om naturtypen

Jettegryte (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

Ei jettegryte er en glattskurt, skål- til sylinderformet fordypning i en fjelloverflate. Jettegryter finnes i alle størrelser fra noen få centimeter til flere meter dype og brede. Dybden er oftest større enn bredden. Dannelse av jettegryter forutsetter at løsmasser fanges i en sprekk eller liten forsenkning i fast fjell over lengre tid og settes i en roterende bevegelse. Over tid vil det eroderes stadig dypere. På grunn av vannstrømmene og at det samles grus og stein på bunnen av grytene, er denne erosjonen mer effektiv nedover mot dypet enn utover mot sidene. Resultatet blir derfor ofte en sylinderformet landform som er dypere enn den er bred. Prosessen forsterkes når jettegryter dannes under breen fordi smeltevann står under stort trykk og har et høyt innhold av sedimenter. Jettegryter forekommer sjeldent alene, det er ofte flere jettegryter i samme område. Jettegrytekammer består av flere sammenlinkede jettegryter. Dybden på jettegryter er ofte vanskelig å finne fordi det er vanlig at de er helt eller delvis fylt av vann eller løsmasser. Innvendig kan de ha kjeleform, med smalere diameter i åpning enn inni, de kan ha fremstikkende partier i vegg pga. innvendig turbulent strømning. Bunnen kan være skålformet, lavest i midten eller ha en oppstikkende knaus i midten der hvor erosjonen har vært størst nede langs veggen. Jettegrytene kan også ha et løp som ikke er i lodd men skrår ut mot en side. Jettegryter som er snudd opp ned er kjent fra grottetaket i Setergrotta i Rana. Jettegryter finnes i de fleste bergarter.

Oppsummering

Jettegryter finnes over hele landet. Det er kjent at flere jettegryter er fylt igjen eller sprengt bort, men geografisk fordeling og antall tilsier direkte plassering i LC.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder, Svalbard kystområder, Jan Mayen og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Foslie S (1919). Brofosholen i Tunhøvd. Norges største jættegryte. Norsk Geologisk Tidsskrift 5(2): 187-210 .
  • Brøgger W C og Reusch H H (1874). Jættegryter ved Kristiania, Fra Videnskapens Verden. København 1874.
  • Kor P S G, Shaw J, og Sharpe D R (1991). Erosion of bedrock by subglacial meltwater, Georgian Bay, Ontario: a regional view. Canadian Journal of Earth Sciences, 28: 623-642.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Jettegryte. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/679. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Små jettegryter nettopp smeltet ut fra breen ved Nigardsbreen. Jostedalen, Sogn og Fjordane.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Liten jettegryte med to steiner på bunnen i berg nær elv. Kvinna ovenfor Kvinnefossen. Leikanger, Sogn og Fjordane.
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0 Bildet viser et elveløp med lite vann og flere jettegryter i berget langs elveløpet. Reinforsen, Rana, Nordland.
Terje Solbakk CC BY-SA 4.0