Morenehaug

NiN-kode FL-H20 Les mer om naturtypen

Morenehaug (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

En morenehaug er en markert forhøyning i landskapet, formet i morenemateriale. Morenehauger kan forekomme enkeltvis eller i grupper. De er bygd opp av usortert morenemateriale, og kan ha iskjerne i områder nær dagens isbreer. Dannelsen av et landskap med mange morenehauger er ofte et resultat av nedsmelting av en stagnert isbre. Variasjon i innholdet av morenemateriale i isen fører til ujevn nedsmelting, noe som igjen fører til at det avsettes hauger med morenemateriale. Morenehaug er en samlebetegnelse på flere landformer som ikke er klassifisert i større detalj fordi de ikke er studert nok, kartlagt eller forstått i stor nok detalj. De utgjør likevel klare landformer som er godt synlig i landskapet. En spesiell form for morenhaug finnes på Varangerhalvøya der ringformete morenehauger ligger over blokkmark. Materialet er svært ulikt den underliggende blokkmarka og haugene er tolket som avsmeltingsmorene, dvs. morene avsatt på eller inne i hulrom i isen avsatt oppe på blokkmarka når isen smeltet.

Oppsummering

Morenehauger forekommer i mange ulike områder i Norge, særlig i fjell- og innlandsområder. Direkte plassering i LC. De spesiell morenehaugene på Varangerhalvøya er har en begrenset utbredelse men er ikke oppført som egen landform i NiN versjon 3.0. Omlag halvparten av området de forekommer er vernet i Varangerhalvøya Nasjonalpark.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder, Svalbard kystområder, Jan Mayen og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Karin Ebert & Johan Kleman 2004. Circular moraine features on the Varanger Peninsula, northern Norway, and their possible relation to polythermal ice sheet coverage, Geomorphology Volume 62, Issues 3–4:159-168. https://doi.org/10.1016/j.geomorph.2004.02.009.
  • Fjellanger J, Sørbel L, Linge H, Brook E J, Raisbeck G M og Yiou F (2006) Glacial survival of blockfields on the Varanger Peninsula, northern Norway, Geomorphology 82: 255-272.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Morenehaug. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/682. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Bilder av naturtypen

Morenehauger. Ramsjøen, Sør-Trøndelag.
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0 Morenehaug («ringmorene») i blokkmark på Storkløftfjellet Berlevåg og Båtsfjord, Finnmark.
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0 Ortofoto fra kartverket av ringmorener på Storkløftfjellet. Varangerhalvøya, Finnmark. Ortofoto fra Norge i bilder.
Statens kartverk CC BY-SA 4.0