- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Randås (sorterte masser)
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Randås (sorterte masser) Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: søndag 27. april 2025 22:01
Endelig kategori og kriterium: VU C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
En randås er en ryggformet israndavsetting som ble avsatt på bunnen av en fjord under deglasiasjonen, men som ikke ble bygd helt opp til datidens havnivå. En randås skiller seg slik fra isranddelta, og materialet er sortert til forskjell fra i morenerygger.
Oppsummering
A-kriteriet
Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.
B-kriteriet
Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.
C-kriteriet
Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 80 % av registrerte randåser har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Randåser er registrert i 222 av de 4884 rutene som er kartlagt av NGU i ulik målestokk. Totalt er det 73 av 276 randåser som er knyttet til registrerte grusuttak. Fordi randåser fremstår som robuste sand- og grusavsetninger, skal det mye til før tilstanden av landformen anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som >30 %. Beregningen indikerer derfor at randåser tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting som sårbar (VU).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Menneskelig forstyrrelse | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veibygging, bebyggelse o.l.), dessuten grusuttak. Det finnes mange små grusuttak i randåser som ligger i tilknytning til vei.
Selv om det er åpnet grustak i mange randåser, er det kun registrert 73 randåser i NGU’s database (26%) som er i direkte kontakt med grustak. Dette skyldes nok at mange små og lokale grustak ikke er registrert. 70 av randåsene (80%) er dekket totalt av inngrep (bygg, veier etc) der disse er angitt som berørte 25x25 meters firkanter (piksler) tilknyttet infrastruktur indeksen med en terskelverdi på 1,6. 300 (90%) er i berøring med slike inngrep. Her er den gjennomsnittlige infrastruktur indeksen på landformer større enn 0,5 %.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % Konklusjon VU C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon VU C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon VU -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 172,8 | 1,1 | 190,08 |
| Utbredelsesareal | 385000 | 1 | 385000 |
| Antall forekomster | 222 | 1,1 | 244,2 |
Randåser forekommer under marin grense over hele landet. Randås som landform er basert på grus område registreringer med avsetningsform "issranddelta" og/eller "randmorene". I totalt er det registrert 332 slike områder som kan anses som randås, 11 av disse registreringer ble slettet fra utvalget. Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner.
Fordi randåser som regel er store og grus område registreringene er landsdekkende, anses randåser til å være dekket over hele landen. Mesteparten av registreringene overlapper også med løsmassekart kartlagt i målestokk <1:50.000. Høyoppløselige terrengmodeller kan der imot føre til at flere landformer blir oppdaget. Mørketallet er derfor satt på 1,1.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | x |
| Oslo og Akershus | x |
| Hedmark | x |
| Oppland | x |
| Buskerud | x |
| Vestfold | x |
| Telemark | x |
| Aust-Agder | x |
| Vest-Agder | x |
| Rogaland | x |
| Hordaland | x |
| Sogn og Fjordane | x |
| Møre og Romsdal | x |
| Sør-Trøndelag | x |
| Nord-Trøndelag | x |
| Nordland | x |
| Troms | x |
| Finnmark | x |
| Svalbard landområder | |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Referanser
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
Sitering
Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (alfabetisk) (2025). Landformer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Randås (sorterte masser) https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/686. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.