Randås (sorterte masser)

Randås (sorterte masser) (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen

NE
ikke vurdert
LC
uten risiko
DD
datamangel
NT
nær truet
VU
sårbar
EN
sterkt truet
CR
kritisk truet
CO
gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: tirsdag 14. oktober 2025 14:17

Beskrivelse av naturtypen

En randås er en ryggformet israndavsetting som ble avsatt på bunnen av en fjord under deglasiasjonen, men som ikke ble bygd helt opp til datidens havnivå. En randås skiller seg slik fra isranddelta, og materialet er sortert, til forskjell fra i morenerygger.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C. Abiotisk forringelse

Beregningen gjort ut fra Norges geologiske undersøkelses (NGUs) databaser indikerer at 80 % av registrerte randåser har en gjennomsnittlig infrastrukturindeks på >1,6. Randåser er registrert i 222 av de 4884 rutene som er kartlagt av NGU i ulik målestokk. Totalt er det 73 av 276 randåser som er knyttet til registrerte grusuttak. Fordi randåser fremstår som robuste sand- og grusavsetninger, skal det mye til før tilstanden av landformen anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som >30 %. Beregningen indikerer derfor at randåser tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting som sårbar (VU).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Menneskelig forstyrrelse

Omfang
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

Alvorlighetsgrad
20-30% forringelse av tilstand

Tidsrom
Pågående

Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veibygging, bebyggelse og lignende), dessuten grusuttak. Det finnes mange små grusuttak i randåser som ligger i tilknytning til vei.

Selv om det er åpnet grustak i mange randåser, er det kun registrert 73 randåser i NGUs database (26 %) som er i direkte kontakt med grustak. Dette skyldes nok at mange små og lokale grustak ikke er registrert. 70 av randåsene (80 %) er dekket totalt av inngrep (bygg, veier, etc.) der disse er angitt som berørte 25 x 25-meters firkanter (piksler) tilknyttet infrastrukturindeksen med en terskelverdi på 1,6. 300 (90 %) er i berøring med slike inngrep. Her er den gjennomsnittlige infrastrukturindeksen på landformer større enn 0,5 %.

Vurderingskriteriene

Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
- arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
  - LC
    uten risiko
- arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
  - LC
    uten risiko
- arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
  - LC
    uten risiko
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
  LC uten risiko
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
- arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
  - NT
    nær truet
  - VU
    sårbar ant lok ≤ 10
  - EN
    sterkt truet ant lok ≤ 5
  - CR
    kritisk truet ant lok 1
- arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
  - Ikke valgt
- arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
  - NT
    nær truet
  - VU
    sårbar ant lok ≤ 10
  - EN
    sterkt truet ant lok ≤ 5
  - CR
    kritisk truet ant lok 1
- arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
  - VU
    sårbar < 5 lokaliteter
  - NT
    nær truet < 10 lokaliteter

arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år

Grad av abiotisk forringelse (%)

Forringet areal (%)

	≥ 80%	≥ 50%	≥ 30%	≥ 20%
≥ 80%	CR	EN	VU	NT
≥ 50%	EN	VU	NT
≥ 30%	VU	NT
≥ 20%	NT

arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år

Grad av abiotisk forringelse (%)

Forringet areal (%)

	≥ 80%	≥ 50%	≥ 30%	≥ 20%
≥ 80%	CR	EN	VU	NT
≥ 50%	EN	VU	NT
≥ 30%	VU	NT
≥ 20%	NT

arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode

Grad av abiotisk forringelse (%)

Forringet areal (%)

	≥ 80%	≥ 50%	≥ 30%	≥ 20%
≥ 80%	CR	EN	VU	NT
≥ 50%	EN	VU	NT
≥ 30%	VU	NT
≥ 20%	NT

arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
- arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
  - NE
    ikke vurdert
- arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
  - NE
    ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

	Kjent areal (km²)/kjente forekomster	Mørketall	Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal	172,8	1,1	190,08
Utbredelsesareal	385 000	1	385 000
Antall forekomstruter	222	1,1	24 420

Randåser forekommer under marin grense over hele landet. Randås som landform er basert på grusområderegistreringer med avsetningsform "issranddelta" og/eller "randmorene". Totalt er det registrert 332 slike områder som kan anses som randås, og 11 av disse registreringene ble slettet fra utvalget. Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner.

Fordi randåser som regel er store og registreringen av grusområder er landsdekkende, anses randåser til å være godt kartlagt over hele landet. Mesteparten av registreringene overlapper også med løsmassekart kartlagt i målestokk <1:50 000. Høyoppløselige terrengmodeller kan derimot føre til at flere landformer blir oppdaget. Mørketallet er derfor satt på 1,1.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Randås (sorterte masser). Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/686. Nedlastet 20.12.2025