Sprekkefyllrygg på havbunnen

NiN-kode FL-H26 Les mer om naturtypen

Marin sprekkefyllrygg (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 5. desember 2025 09:31

Beskrivelse av naturtypen

Sprekkefyllerygger er små rygger som forekommer i nettverk som gjenspeiler et sprekkemønster i isbreen. Ryggene er dannet ved at morenemateriale blir presset under høyt trykk opp i sprekker i bresålen. Sprekkefyllrygger kan også dannes ved at sedimenter som smelter ut på overflaten av en bre samles opp i sprekker. Når isbreen smeltet vekk ble materialet liggende igjen som rygger. Landformene er ofte knyttet til surgende breer, det vil si breer som har plutselige og kraftige fremstøt.

Oppsummering

Det er ikke identifisert vesentlig påvirkningfaktorer så landformen er derfor plassert direkte som LC.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Landformen er ikke systematisk kartlagt, men godt kjent fra fjordområder på Svalbard, men også fra Barentshavet og enkelte lokaliteter på kontinentalsokkelen. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i .

Referanser

  • Andreassen K, Winsborrow M C M, Bjarnadóttir L R, og Rüther D C (2014) Ice stream retreat dynamics inferred from an assemblage of landforms in the northern Barents Sea. Quaternary Science Reviews 92: 246-257.
  • Ottesen, Dag, et al. "Glacial landforms reveal dynamic ice-sheet behaviour along the mid-Norwegian margin during the last glacial-deglacial cycle." Quaternary Science Reviews 285 (2022): 107462.
  • Evans D J, og Rea B R (1999). Geomorphology and sedimentology of surging glaciers: a land-systems approach. Annals of Glaciology 28: 75-82.
  • Ottesen D, og Dowdeswell J A (2006). Assemblages of submarine landforms produced by tidewater glaciers in Svalbard. Journal of Geophysical Research: Earth Surface 111.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Marin sprekkefyllrygg. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/689. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Anvendte variabler

Bilder av naturtypen

Sprekkefyllrygg. Ryggene ble dannet av en surge fra Sefströmbreen mellom 1882 og 1885. Sefströmbreen, Svalbard.
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0 Sprekkefyllrygg. Ryggene ble dannet av en surge fra Sefströmbreen mellom 1882 og 1885. Sefströmbreen, Svalbard.
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0