Sprekkefyllrygg terrestrisk Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

Sprekkefyllerygger er små rygger som forekommer i nettverk som gjenspeiler et sprekkemønster i isbreen. Ryggene er dannet ved at morenemateriale blir presset under høyt trykk opp i sprekker i bresålen. Sprekkefyllrygger kan også dannes ved at sedimenter som smelter ut på overflaten av en bre samles opp i sprekker. Når isbreen smeltet vekk ble materialet liggende igjen som rygger. Landformene er ofte knyttet til surgende breer, det vil si breer som har plutselige og kraftige fremstøt.

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Kriteriet kommer ikke til anvendelse.

C-kriteriet

Beregningen gjort ut fra NGU's databaser indikerer at 31 % av registrerte sprekkefyllrygger har en gjennomsnittlig infrastruktur indeks på >1,6. Fordi sprekkefyllrygger fremstår som sårbare landformer som fort blir ødelagt, skal det lite til før tilstanden av landformen anses som redusert. Grad av forringelse er derfor vurdert som >50 %. Beregningen indikerer derfor at sprekkefyllrygg tilfredsstiller kriteriene C1 og C2b for rødlisting som nær truet (NT).

Sprekkefyllrygg er registrert i 2 av de 1786 rutene som er kartlagt av NGU i målestokk <1:50.000. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

I forbindelse med undersøkelser knyttet til tapping av bredemte sjøer ble det oppdaget og registrert 296 sprekkefyllrygger i Hedmark (Høgaas mfl. 2025). På Svalbard er terrestriske sprekkefyllrygger mye mer vanlig. Derfor er kun terrestriske sprekkefyllrygger på fastlandet vurdert for rødlisting.   

Selv om kartlegging av terrestriske sprekkefyllrygger bare er funnet i 2 forekomstruter på fastlandet er mørketallet satt på 1,1. Dette er fordi sprekkefyllrygger er sårbare og forsvinner fort etter dannelse. På fastlandet er terrestriske sprekkefyllrygger knyttet mot innlandsisen og er derfor ikke forventet å være hyppige. Identifikasjon av landformen gjøres i hovedsak ved hjelp av LiDAR-terrengmodeller og det trengs systematisk kartlegging for å øke kunnskapsgrunnlaget om utbredelsen i Norge.

• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Simensen, T. & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity — A Gradient‐Based Approach. Geomatics, 3, 188–204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Høgaas, F., Romundset, A., Aurand, K., Bendle, J., Van Boeckel, M., Hansen, L. & Longva, O. 2025: A watery ice sheet demise: Formation and drainage of ice-dammed lakes in southern Norway during the Early Holocene. Quaternary Science Reviews, 355, 109250. https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2025.109250