Brenningsgrotte

NiN-kode FL-I01 Les mer om naturtypen

Brenningsgrotte (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NE
Naturtypen er vurdert til ikke vurdert NE for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

En brenningsgrotte er en grotte, ofte i forbindelse med en FL-I02 Kystklippe. Grottene er dannet ved bølgeerosjon gjerne der man har sprekker og svakhetssoner i fjellgrunnen og i terrengposisjoner der bølgenes kraft er på det sterkeste. Bølgeerosjonen forsterkes av store trykkendringer ved vann som slår inn mot berget, kavitasjon, og slag ved at vannbårne steiner slås mot berget, perkusjon. Brenningsgrotter dannes i hovedsak langs svakhetssoner i fjellet. Dannelsen av brenningsgrotter pågår den i dag på steder utsatt for sterke bølger. De fleste større brenningsgrotter er imidlertid hevete kystgrotter dannet ved tidligere tiders havnivå. Flere brenningsgrotter ser ut til å ligge over marin grense og er følgelig formet i et havnivå fra før slutten av siste istid. Lengden og dybden av grottene varierer, men intakte brenningsgrotter, dvs. grotter uten tegn til større kollaps av tak og vegger, har ofte en linseformet profil. Fryse- og tineprosesser og ras fra tak og vegger bidrar til at grottene utvikles og utvides. Brenningsgrotter har gjerne stor åpning og smalner gradvis av innover i grotta. De største brenningsgrottene i Norge har høyde og bredde på flere titalls meter, og kan nå opp i lengder på over hundre meter.

Oppsummering

A-kriteriet

Landformen er ikke utsatt for arealtap og direkteplasseres som LC.

B-kriteriet

Landformens utbredelse er ikke i reduksjon. 

C-kriteriet

Turisme kan medføre slitasje og forringelse. Hvor viktig denne forringelsen er kan være vanskelig å anslå. Rent landformmessig anses den ikke å være altfor høy, Vi har antydet 30-50%. Slitasjen og forringelsen kan være mer alvorlig for andre fagfelt.

Samlet vurderes landformen til LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,01 1,3 ,01
Utbredelsesareal 268 000 1,3 348 400
Antall forekomstruter 73 1 7 300

Brenningsgrotter er formet ved bølgeerosjon i svakhetssoner i fast fjell. De finnes langs kysten og ved kysten under marin grense som et vitnesbyrd om tidligere tiders havnivå. Noen finnes også over marin grense knyttet til eldre havnivåer før siste istid. De fleste finnes ut mot åpent hav, men også av og til på lesiden av skjær og i fjorder Det er vanskelig å estimere arealet av slike grotter, men et totalt arealtall vil være lite, betydelig mindre enn arealet av kalkgrotter. Vi har satt et anslag på 1 km2 uten at dette er mer enn en antydning på størrelsesorden av antatt areal. Utbredelsesareal er imidlertid stort fordi grottene er fordelt over lange kyststrekninger. Forekomstarealet vil også være relativt høyt, vi har satt et anslag på 100 uten å kunne verifisere dette nærmere. Anslagene er så usikre at vi ikke er i stand til å angi et meningsfullt mørketall.

NGU har mer enn 150 registreringer av brenningsgrotter, som er en kjent kystforvitringslandform. Dette tallet er trolig for lavt med 1 eller 2 størrelsesordener. Brenningsgrotter er påvist langs mesteparten av norskekysten hvor bart fjell står i bølgesonen eller har stått i bølgesonen, det siste pga senere landhevning, disse kan derfor omtales som fossile. Brenningsgrotter er ikke rene marine former, de kan også dannes i lakustrine miljø, trolig også i større bresjøer som jo var temporære av natur.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Holtedahl, H (1984). High Pre-Late Weichselian sea-formed caves and other marine features on the Møre Romsdal coast, West Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 64: 75-85.
  • Reusch, H. (1877). "Nogen norske huler I. En Tur til Dolsteinsholet." Naturen 1: 8.
  • Lauritzen, S-E (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo: Tun Forlag.
  • Lauritzen, S.-E.; Nielsen, J.O.; Stav, B.A. (2012). Kartlegging i Torghatten, Brønnøy. Acta Spelæologica Norvegica : Norsk speleologisk årbok 3, s.63-82
  • Reusch, H. H. (1877). Træk af Havets Virkninger paa Norges Vestkyst. Nytt magasin for naturvidenskapene. Oslo, Den physiographiske forening. 22: 169-244

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Brenningsgrotte. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/695. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Tunnelgrotte på Buøya ved Dørvær i Træna kommune.
Anders Romundset CC BY-SA 4.0 Torghatthullet, Brønnøy kommune er en grotte som er dannes langs sprekkesoner i fjellet. Den er 167 m lang og har en kompleks dannelseshistorie. Utgangspunktet er sprekke eller forkastningsoner i fjellet. Her har dypforvitring for mange millioner år siden fått godt tak og ras, bølgeerosjon og frostforvitring har bidratt til å utvikle grotta. Den kan brukes som eksempel på at det kan være vanskelig å skille mellom kystgrotte og sprekkegrotter i kystmiljø når sprekkedannelser i fjellet har vært så førende for dannelsen. Grottegulvet ligger på ca 115 meter over havet som er litt under marin grense for området. Hulen er spesiell fordi den går tvers gjennom fjellet. En slik hule kan også kalles en tunnelgrotte. Legg merke til personen som står i siuett på andre siden av grotta.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0