Brenningsgrotte Landformer i fast fjell og løsmasser (Landformer)

Beskrivelse av naturtypen

En brenningsgrotte er en grotte, ofte i forbindelse med en FL-I02 Kystklippe. Grottene er dannet ved bølgeerosjon gjerne der man har sprekker og svakhetssoner i fjellgrunnen og i terrengposisjoner der bølgenes kraft er på det sterkeste. Bølgeerosjonen forsterkes av store trykkendringer ved vann som slår inn mot berget, kavitasjon, og slag ved at vannbårne steiner slås mot berget, perkusjon. Brenningsgrotter dannes i hovedsak langs svakhetssoner i fjellet. Dannelsen av brenningsgrotter pågår den i dag på steder utsatt for sterke bølger. De fleste større brenningsgrotter er imidlertid hevete kystgrotter dannet ved tidligere tiders havnivå. Flere brenningsgrotter ser ut til å ligge over marin grense og er følgelig formet i et havnivå fra før slutten av siste istid. Lengden og dybden av grottene varierer, men intakte brenningsgrotter, dvs. grotter uten tegn til større kollaps av tak og vegger, har ofte en linseformet profil. Fryse- og tineprosesser og ras fra tak og vegger bidrar til at grottene utvikles og utvides. Brenningsgrotter har gjerne stor åpning og smalner gradvis av innover i grotta. De største brenningsgrottene i Norge har høyde og bredde på flere titalls meter, og kan nå opp i lengder på over hundre meter.

A-kriteriet

Landformen er ikke utsatt for arealtap og direkteplasseres som LC.

B-kriteriet

Landformens utbredelse er ikke i reduksjon. 

C-kriteriet

Turisme kan medføre slitasje og forringelse. Hvor viktig denne forringelsen er kan være vanskelig å anslå. Rent landformmessig anses den ikke å være altfor høy, Vi har antydet 30-50%. Slitasjen og forringelsen kan være mer alvorlig for andre fagfelt.

Samlet vurderes landformen til LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Brenningsgrotter er formet ved bølgeerosjon i svakhetssoner i fast fjell. De finnes langs kysten og ved kysten under marin grense som et vitnesbyrd om tidligere tiders havnivå. Noen finnes også over marin grense knyttet til eldre havnivåer før siste istid. De fleste finnes ut mot åpent hav, men også av og til på lesiden av skjær og i fjorder Det er vanskelig å estimere arealet av slike grotter, men et totalt arealtall vil være lite, betydelig mindre enn arealet av kalkgrotter. Vi har satt et anslag på 1 km2 uten at dette er mer enn en antydning på størrelsesorden av antatt areal. Utbredelsesareal er imidlertid stort fordi grottene er fordelt over lange kyststrekninger. Forekomstarealet vil også være relativt høyt, vi har satt et anslag på 100 uten å kunne verifisere dette nærmere. Anslagene er så usikre at vi ikke er i stand til å angi et meningsfullt mørketall.

NGU har mer enn 150 registreringer av brenningsgrotter, som er en kjent kystforvitringslandform. Dette tallet er trolig for lavt med 1 eller 2 størrelsesordener. Brenningsgrotter er påvist langs mesteparten av norskekysten hvor bart fjell står i bølgesonen eller har stått i bølgesonen, det siste pga senere landhevning, disse kan derfor omtales som fossile. Brenningsgrotter er ikke rene marine former, de kan også dannes i lakustrine miljø, trolig også i større bresjøer som jo var temporære av natur.

• Holtedahl, H (1984). High Pre-Late Weichselian sea-formed caves and other marine features on the Møre Romsdal coast, West Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 64: 75-85.
• Reusch, H. (1877). "Nogen norske huler I. En Tur til Dolsteinsholet." Naturen 1: 8.
• Lauritzen, S-E (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo: Tun Forlag.
• Lauritzen, S.-E.; Nielsen, J.O.; Stav, B.A. (2012). Kartlegging i Torghatten, Brønnøy. Acta Spelæologica Norvegica : Norsk speleologisk årbok 3, s.63-82
• Reusch, H. H. (1877). Træk af Havets Virkninger paa Norges Vestkyst. Nytt magasin for naturvidenskapene. Oslo, Den physiographiske forening. 22: 169-244