Leirslette

NiN-kode FL-I05 Les mer om naturtypen

Leirslette (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

En leirslette består av langstrakte flater av leire og silt gjennomskåret av elver med bratte raviner. Leiren ble avsatt fra suspensjon i havet under istiden og har i ettertid bitt hevet over havnivå. Enkelte plasser kan overflaten være bølget av tidligere leirskredaktivitet. Overflaten kan være lokalt grovkornet på grunn av bølgevasking fra da sedimentene var i strandsonen. Ofte brukes uttrykket marine leirer istedet, for å unngå sammenblanding med begrepet flomslette.

Oppsummering

A-kriteriet

Det er ikke vurdert at tap av totalareal er stort nok til at kriteriene er oppfylt.

B-kriteriet

Landformen er vanlig og kriteriet kommer ikke til anvendelse

C-kriteriet

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Avsetningsformer knyttet til tidligere havnivå er generelt jevnt fordelt over hele landet med økt frekvens på Østlandet og i Trøndelag. Risikobildet er imidlertid forskjellig i ulike regioner, avhenging av utbyggingspress og befolkningstetthet. Omtrent halvparten av arealet som faller innunder landformtypen er fulldyrket slik vi har beregnet det. Gjennomsnittelig infrastrukturindeksverdi er ca 3,5.

Hav- og strandavsetningene er en svært viktig jordbruksressurs. Vi anser ikke kulturlandskapet med sin lette bebyggelse med tilhørende infrastruktur å være en trussel mot denne landformen, men tyngre infrastruktur og tettbebyggelse vil representere en slik trussel. Landformen er plassert i de områder av Norge med størst arealpress og det er derfor et press mot landformen som i stor grad er sammenfallende med det press som er i forhold til dyrket jord. Siste 50 år er det omdisponert i størrelsesorden 600km2 fulldyrka of dyrkbar jord i Norge. Omdisponeringstakten er synkende. Dette representere is størrelsesorden 5% av arealet. Selv om omdisponeringe av areal er betydelig høyere i områder nær byer og  tettsteder i Trøndelag og på Østlandet der det også er svært store arealer med marin leire, regner vi med at prosentvis nedgang av landformen er under 20%. Vi regner med en redusert hastighet av nedbygging av dyrket jord vil begrense totalarealet som er berørt av nedbygging, men regner med at økte inngrep i de områder som allerede er nedbygget vil kunne fortsette og dermed påvirke landformen de neste 50 årene også.

Samlet vurderes landformen til LC også etter C-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Bebyggelse og infrastruktur er viktige påvirkingsfaktorer for denne vurderingsenheten.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 3 690 1,1 4 059
Utbredelsesareal 400 000 1 400 000
Antall forekomstruter 936 1,1 102 960

Utgangspunkt er NGU’s database over havavsetninger (polygoner) som er omgjort til et 50x50 m raster. Rene strandavsetninger er utelatt. Flomsedimenter fra tapping av bresjø som ligger oppe på leire er inkludert. Leirpområder med skråninger over 5 grader er utelatt fra beregningene.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • NIBIO. Tap-av-jordbruksareal. https://www.nibio.no/tema/jord/jordkartlegging/bruk-av-jordsmonnkart/kunnskapsgrunnlag-for-jordvern/tap-av-jordbruksareal

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Leirslette. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/699. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Leirslette. Nittedal i Akershus.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Romeriksletta sør for Gardermoen er et eksempel på en stor leirslette som er oppstykket i mindre segmenter. Her har store mengder slam fra breelvene blitt ført ut i den den gang eksisterende Romeriksfjorden og senere blitt hevet opp på tørt land. Elva Leira med sidebekker har gravd ut FL-D05 Leirraviner i slette som derfor har et ganske urolig terreng. FL-L05 Leirskredgroper er også vanlig. Romerike, Akershus.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0