Sørlig kontinentalt lite tørkeutsatt rikt nakent berg

NiN-kode TA01-M020-05 Les mer om naturtypen

Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN B1
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 09:32

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de klart til ekstremt kalkrike arealene med nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Typen omfatter kalktrinnene KA_ghi, og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i naturtypen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller.

Naturtypen er først og fremst knyttet til skogområder og bekkekløftmiljøer i nedre og midtre deler av Gudbrandsdalen, samt noen mindre arealer i Rendalen. I øvrige arealer med kombinasjon av riktig sone og seksjon er berggrunnen trolig for lite kalkrik til at naturtypen er realisert. Arealene i Gudbrandsdalen er best kjent. Her inngår flere arter med svært isolert utbredelse i et "huldreelement" (se Berg 1983a, Berg 1983b). Selv om ikke de mest berømte artene i dette elementet er knyttet til kalkrike berg, finnes også svært artsrike mose- og lavsamfunn på slike berg i denne regionen. Dette er dokumentert i en lang rekke rapporter (Evju m.fl, 2011 med tilhørende referanser). I tillegg har det tilkommet mye ny kunnskap om artsmangfoldet de senere år (Artskart 2024). Humiditeten i disse miljøene er betinget av intakt vannføringsregime og et intakt skogbilde der eksponering og uttørking av bergvegger ikke skjer. 

Oppsummering

Naturtypen er en svært begrenset forekomst og finnes trolig bare i Gudbrandsdalen og Rendalen. Det kan ikke utelukkes at typen er svært sparsomt realisert andre steder, men uansett i så liten grad at det ikke vil påvirke resultatet av vurderingen. 

A. Reduksjon i totalarealet

Selv om noe arealreduksjon som følge av inngrep (veiutbygging, rassikring, kalkbrudd med mer) er sannsynlig, dreier dette seg trolig ikke om veldig store arealer. I tillegg vil uttørking av bergvegger som følge av eksempelvis hogst kunne føre til tap av areal. Vi vet også at kontinental seksjon er under press som følge av klimaendringer og økt nedbør. Vi har ingen gode modeller på hvordan kontinentale arealer vil gå tapt og flytte seg inn i overgangsseseksjon. Det er likevel observert en nedbørøkning på opp mot 20 % på flere målestasjoner i kontinentale områder. Det er noe usikkerhet her, men vi antar at arealtapet for alle tidsvinduer vil være under terskelverdi for NT. Ny kunnskap om utvikling av kontinental sone i Norge vil kunne endre denne vurderingen, men vi vurderer det som i overkant spekulativt å argumentere med et tilstrekkelig stort arealtap med dagens kunnskap. Usikkerheten må også sees i sammenheng med den noe usikre avgrensningen av de ulike bioklimatiske seksjonene vi har på tilgjengelige kart.   

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypens utbredelsesområde er lite og omfatter med rimelig grad av sikkerhet et areal på snaut 5000 km2 nord på Østlandet. Forekomstarealet er noe mer usikkert grunnet utfordringer med å tolke kalkinnhold i deler av Gudbrandsdalen, men vi antar at naturtypen finnes innenfor 22 forekomstruter. Sammen med antatt reduksjon i kvalitet på arealene som følge av skogbruk, vannkraftutbygging og tilgrensende arealinngrep gir dette utslag på kriteriet B1 tilsvarende kategori sterkt truet – EN. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det er ikke gjort en grundig vurdering av dette kriteriet siden B-kriteriet med stor sikkerhet uansett vil bli utslagsgivende når endelig kategori skal settes for denne naturtypen.

Sørlig kontinentalt lite tørkeutsatt rikt nakent berg er vurdert som sterkt truet – EN.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

De lite uttørkingseksponerte bergene påvirkes av en del andre faktorer enn de uttørkingseksponerte. Ulike inngrep som fører til tørrere forhold enn opprinnelig vil føre til endringer i artssammensetningen. Hogst av skog foran skyggefulle berg og vannkraftutbygging med påfølgende tørrere klima i bekkekløfter og langs vassdrag er typiske eksempler. Flatehogst gjennomføres på en stor andel av skogdekt areal, men man kan anta at hogstintensiteten er lavere i forkant av bergvegger enn ellers grunnet vanskelig fremkommelighet. Der det hogges er det usikkert hvor vidt det opprinnelige artsmangfoldet kommer tilbake etter en uttørkingsepisode etter flatehogst. Undersøkelser av bergvegger i produksjonsskog indikerer at artsmangfoldet domineres av tørketolerante generalister i en tid etter at skogen har kommet opp igjen, men her trengs mer kunnskap. Vassdragsregulering har negativ effekt på både flomsoneberg og berg rett over flomsonen. Når vi vet at 2/3 av vannkraftpotensialet i Norge er utbygd, betyr det at et ikke ubetydelig antall kilometer flomsoner langs vann og vassdrag, blant annet i deler av Gudbrandsdalslågen og flere sidevassdrag har fått endrete miljøforhold. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        EN sterkt truet

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        VU sårbar

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 5 400 1,1 5 940
Antall forekomstruter 17 1,3 2 210

Naturtypen er knyttet til boreonemorale og sørboreale arealer i de mest kontinentale delene av Norge. Typen finnes i all hovedsak i Gudbrandsdalen og Ottadalen, men det finnes også noe rik berggrunn i aktuell kombinasjon av soner og seksjon i Rendalen. I de kontinentale delene av Lærdalen antyder berggrunnskartet noe surere berggrunn, og sannsynligvis er de lite uttørkingseksponerte bergene her for kalkfattige til å kunne klassifiseres som minimum kalktrinn KA-g.

Vi har veldig lite kartleggingsdata på naturtypenivå for denne typen. Noe areal er inkludert og omtalt i beskrivelser av kalkskoger og bekkekløftavgrensninger. I tillegg gir utbredelsen til enkeltarter av moser og lav noe informasjon. Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon og aktuelle bioklimatiske soner er sett i sammenheng. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark og Oppland.

Referanser

  • Berg, R.Y. (1983a). Bekkekløftfloraen i Gudbrandsdal. I. Økologiske elementer. Blyttia. 41: 5-14.
  • Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007−2010. - NINA Rapport 738. 231 s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/rapport/2011/738.pdf
  • Berg, R.Y. (1983b). Bekkekløftfloraen i Gudbrandsdal. II. Kløftene. Blyttia. 41: 42-56.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/7. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone