Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon Nakent berg (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter de klart til ekstremt kalkrike arealene med nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Enheten omfatter kalktrinnene KA_ghi og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i vurderingsenheten, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Vurderingsenheten er først og fremst er knyttet til skogområder og bekkekløftmiljøer i nedre og midtre deler av Gudbrandsdalen, samt noen mindre arealer i Rendalen. I øvrige arealer med kombinasjon av riktig sone og seksjon er berggrunnen trolig for lite kalkrik til at vurderingsenheten er realisert. Arealene i Gudbrandsdalen er best kjent. Her inngår flere arter med svært isolert utbredelse i et "huldreelement" (se Berg 1983a, Berg 1983b). Selv om ikke de mest berømte artene i dette elementet er knyttet til kalkrike berg, finnes også svært artsrike mose- og lavsamfunn på slike berg i denne regionen. Dette er dokumentert i en lang rekke rapporter (Evju m.fl 2011 med tilhørende referanser). I tillegg har det tilkommet mye ny kunnskap om artsmangfoldet de senere år (Artskart 2024). Humiditeten i disse miljøene er betinget av intakt vannføringsregime og et intakt skogbilde der eksponering og uttørking av bergvegger ikke skjer. 

Vurderingsenheten er en svært begrenset forekomst og finnes trolig bare i Gudbrandsdalen og Rendalen. Det kan ikke utelukkes at arten er svært sparsomt realisert i andre steder, men uansett i så liten grad at det ikke vil påvirke resultatet av vurderingen. 

A-kriteriet: Selv om noe arealreduksjon som følge av inngrep (veiutbygging, rassikring, kalkbrudd mm) er sannsynlig, dreier dette seg trolig ikke om veldig store arealer. I tillegg vil uttørking av bergvegger som følge av eksempelvis hogst kunne føre til tap av areal. Vi vet også at kontinental seksjon er under press som følge av klimaendringer og økt nedbør. Vi har ingen gode modeller på hvordan kontinentale arealer vil gå tapt og flytte seg inn i overgangsseseksjon. Det er likevel observert en nedbørøkning på opp mot 20 % på flere målestasjoner i kontinentale områder. Det er noe usikkerhet her, men vi antar at arealtapet for alle tidsvinduer vil være under terskelverdi for NT. Ny kunnskap om utvikling av kontinental sone i Norge vil kunne endre denne vurderingen, men vi vurderer det som i overkant spekulativt å argumentere med et tilstrekkelig stort arealtap med dagens kunnskap. Usikkerheten må også sees i sammenheng med den noe usikre avgrensningen av de ulike bioklimatiske seksjonene vi har på tilgjengelige kart.   

B-kriteriet:  Vurderingsenhetens utbredelsesområde er lite og omfatter med rimelig grad av sikkerhet et areal på snaut 5000 km² nord på Østlandet. Forekomstarealet er noe mer usikkert grunnet utfordringer med å tolke kalkinnhold i deler av Gudbrandsdalen, men vi antar at vurderingsenheten finnes innenfor 22 forekomstruter. Sammen med antatt reduksjon i kvalitet på arealene som følge av skogbruk, vannkraftutbygging og tilgrensende arealinngrep gir dette utslag på kriteriet B1 tilsvarende kategori sterkt truet - EN. 

C/D-kriteriet: Det er ikke gjort en grundig vurdering av dette kriteriet siden B-kriteriet med stor sikkerhet uansett vil bli utslagsgivende når endelig kategori skal settes for denne vurderingsenheten.    

Lite uttørkingseksponert kalkrikt nakent berg i boreonemoral og sørboreal sone i svakt kontinental seksjon er vurdert som sterkt truet - EN.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er knyttet til boreonemorale og sørboreale arealer i de mest kontinentale delene av Norge. Enheten finnes i all hovedsak i Gudbrandsdalen og Ottadalen, men det finnes også noe rik berggrunn i aktuell kombinasjon av soner og seksjon i Rendalen. I de kontinentale delene av Lærdalen antyder berggrunnskartet noe surere berggrunn, og sannsynligvis er de lite uttørkingseksponerte bergene her for kalkfattige til å kunne klassifiseres som minimum kalktrinn KA-g.  

Vi har veldig lite kartleggingsdata på naturtypenivå for denne vurderingsenheten. Noe areal er inkludert og omtalt i beskrivelser av kalkskoger og bekkekløftavgrensninger. I tillegg gir utbredelsen til enkeltarter av moser og lav noe informasjon. Beregninger av utbredelsesareal og antall forekomstruter er basert på kartanalyser der kalkrik berggrunn og arealer i svakt kontinental seksjon og aktuelle bioklimatiske soner er sett i sammenheng. 

• Berg, R.Y. (1983a). Bekkekløftfloraen i Gudbrandsdal. I. Økologiske elementer. Blyttia. 41: 5-14.
• Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007−2010. - NINA Rapport 738. 231 s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/rapport/2011/738.pdf
• Berg, R.Y. (1983b). Bekkekløftfloraen i Gudbrandsdal. II. Kløftene. Blyttia. 41: 42-56.