Lyng- og lav-lågurtskog , dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone Fastmarksskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig tørr lågurtbarskog er bardominert lynglågurt- og lav-lågurtskog, inkludert intermediær lyngfuktskog, som forekommer på kalkrik berggrunn i mellom- og nordboreal sone. Vurderingsenheten er som oftest furudominert fordi gran sjelden forekommer som dominerende treslag på lyng- eller lavmark. Lokalt kan det imidlertid være stort innslag eller dominans av gran i den tørre lågurtbarskogen i mellom- og nordboreal sone. Boreale lauvtrær kan også inngå. 

A-kriteriet
Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er ikke kvantifisert pga. lite datagrunnlag, men vurdert til å ligge rundt 3 % (se Påvirkningsfaktorer). Tapet er knyttet til utbygging av boliger, næring og infrastruktur og i noen grad til andregangs flatehogst (før skogen har nådd hogstklasse 5) og andre typer skogbrukstiltak som kan føre til tap av lite endret skogmark. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette på omtrent samme nivå i fremtiden. Arealtapet er under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet i alle tidsperiodene.

B-kriteriet
Nordlig tørr lågurtbarskog er antatt å forekomme i 70 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 410 000 km2. Nordlig tørr lågurtbarskog oppfyller ikke B-kriteriene for NT.  

C/D-kriteriet
Biotisk forringelse fra hogst av nordlig, tørr lågurtbarskog er vurdert å påvirke i underkant av 20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging og andregangs flatehogst (100 % forringelse) som er vurdert å ligge på rundt 3 % i samme vurderingsperiode. Forringelse og arealtap gir derfor samlet en forringelsesgrad på over 50 % på i overkant av 20 % av arealet. Forringelse knyttet til fremmede arter og slitasje er vurdert å påvirke enkelte tettstednære områder, men forringelsen fra disse påvirkningsfaktorene er vurdert å være under 20 % på mindre enn 20 % av arealet. Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone og større påvirkning i fremtid enn i nåtid. Samlet er det vurdert at mellom 20 og 25 % av arealet er over 50 % forringet og vurderingsenheten er under terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, tørr lågurtbarskog er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er sjelden og ikke fanget opp i Landsskogstakseringens flater. Det er derfor ikke mulig å vurdere totalareal, arealtap eller forringelse av vurderingsenheten basert på Landsskogtakseringen direkte. I ANO er lynglågurt- og lavlågurtskog fanget opp og har et beregnet totalareal på ca. 155 km2 i mellomboreal og nordboreal sone. Basert på treslagsfordeling i mellom- og nordboreal sone, fra Landsskogtakseringen, er ca. 80 km2 av dette bardominert og totalarealet nordlig tørr lågurtbarskog er derfor vurdert å være ca. 80 km2.

Det har ikke vært gjort rettet kartlegging av den tørre lågurtbarskogen (men inkludert i kalk- og lågurtfuruskog) og det er derfor vanskelig å vurdere både totalareal, utbredelse og antall forekomstruter. Det vi kjenner til fra overvåking er at vurderingsenheten er relativt sjeldent forekommende. Utfra beskrivelser i Brynjulvsrud m.fl. (2022), vet vi at lågurtfuruskog og kalkfuruskog i mellom- og nordboreale områder der dannelsen av sure humuslag er kraftig, nesten alltid opptrer i tette mosaikker med hverandre og med fattig barskog. De sigevannspåvirkede lågurtfuruskogene kan opptre i smale striper mellom sesongfuktig kalkfuruskog og fattig lyngfuruskog. Tørr olivinfuruskog (serpentinfuruskog) inngår også i vurderingsenheten, og er sterk knyttet til spesifikke områder med ultramafisk berggrunn, med et tyngdepunkt på grunnlendte olivinrygger og -åser på Sunnmøre og til dels i Nordfjord, og er registrert på i overkant av 20 lokaliteter i Norge (Brynjulvsrud m.fl. 2022). Basert på naturkartlegging etter Miljødirektoratets instruks finnes bardominert olivinskog i 4 forekomstruter i mellomboreal og nordboreal sone. 

Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter av nordlig tørr lågurtbarskog er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetting, kalktrinn og uttørkingsfare basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter Miljødirektoratets instruks (kalk- og lågurtfuruskog med kartleggingsenhetene T4-C-10, 11, 15, 16). Nordlig tørr lågurtbarskog er basert på dette antatt å forekomme i 70 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 410 000 km2.