Strandlinje

NiN-kode FL-I09 Les mer om naturtypen

Strandlinje (Landformer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Landformer
sist endret: fredag 25. april 2025 10:39

Beskrivelse av naturtypen

Strandlinjer er nær horisontale linjer i landskapet, og finnes først og fremst som hevede landformer langs kysten der de representerer tidligere havnivå. Lengden varierer fra titalls meter til flere kilometer. Ofte kan oppstykkete strandlinjer med stor sikkerhet knyttes sammen over lange avstander og gir et godt innblikk i hvordan de gamle havnivåene har sett ut i forhold til dagens landskap. Strandlinjer er i hovedsak dannet ved at bølgenes kraft har virket på fjell og løsmasser gjerne i kombinasjon med frostforvitring. På grunn av landhevingen etter istiden forekommer eldre strandlinjer på mange ulike høyder mellom dagens havnivå og marin grense. De heller normalt svakt ut mot kysten fordi landhevningen har vært størst i indre strøk der bretykkelsen var større. De mest tydelige strandlinjene i fast fjell ble dannet i kuldeperioden yngre dryas for rundt 12.000 år siden. Kuldeperioden førte til kraftige brefremstøt og utenfor brekanten var både frostpåvirkningen og påvirkning av sjøis sterk. Brefremstøt førte til redusert landhevning og havnivået ble liggende på et relativt stabilt nivå i denne perioden. Det finnes tilsvarende strandlinjer også fra andre tidsepoker og slike dannes også i dag, strandlinjen fra yngre dryas skiller seg som regel ut som den klart best utviklete og tydeligste, og blir ofte kalt hovedstrandlinjen eller hovedlinjen i norsk geologi. Strandlinjer i løsmasser opptrer ofte på mange høyder. De tydeligste langs den ytre norskekysten er fra en periode for ca. 10.000 – 8000 år siden, da den globale havnivåstigningen overskred landhevingen. Det medførte en stigning i det relative havnivået som kalles tapestransgresjonen. Strandlinjen som ble dannet på denne tiden kalles tapesstrandlinjen og kan ofte korreleres over lange avstander langs den ytre delen av norskekysten.

Oppsummering

Hevete strandlinjer finnes under marin grense langs hele norskekysten. De er mest velutviklet og synlige finnes i nordlige deler av landet, men gode eksempler finnes også langs kysten av Vestlandet. I mange områder er hevete strandlinjer helt eller delvis kamuflert av vegetasjon og/eller menneskelig aktivitet. Landformen er i motsetninge til strandvoller robust i forhold til tråkkslitasje og slitasje fra kjøretøyer. mange har også store dimensjoner og selv om de store strandlinjene kan ha bebyggelse og veier på dem er de som landform intakte i landskapet. De er derfor direkte plassert i LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Pågående

Hovedpåvirkningsfaktor er endret arealbruk

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 8 1,5 12
Utbredelsesareal 300 000 1,2 360 000
Antall forekomstruter 289 1,3 37 570

I NGU's database er det registrert 797,7 km med strandlinje i områder som er detaljkartlagt. Regnes en bredde på 10 meter representerer dette et areal på 8 km2. Mørketallet er satt noe høyere for den formtypen fordi store kystområder ikke er kartlagt i detalj. Strandlinjer er representert over hele landet slik at utbredelsesarealet blir svært stort. I de områdene som er detaljkartlagt er forekomstarealet beregnet til 289. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard kystområder og Jan Mayen.

Referanser

  • Høgaas, F og Sveian, H (2015) The Younger Dryas Main Line on Leka, Norway, as determined from a high resolution digital elevation model derived from airborne LiDAR data. Geomorphology 231: 63-71.
  • Blikra, L H, og Longva, O (1995). Frost-shattered debris facies of Younger Dryas age in the coastal sedimentary successions in western Norway: palaeoenvironmental implications. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology 118: 89-110.

Sitering

Romundset, A., Erikstad, L. og van Boeckel, M. (26.11.2025). Landformer: Vurdering av Strandlinje. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/703. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Bilder av naturtypen

Strandlinje i fast fjell ved dagens havnivå i Porsanger, Finnmark. Berggrunnen er dolomittisk kalkstein. Bakkanten er så vidt bratt at den kan klassifiseres som en lav FL-I02 Kystklippe.
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0 Hevete strandlinjer. Snefjordvannet i Finnmark.
Anders Romundset CC BY-SA 4.0 Strandlinjen som kan sees mellom de to personene er dannet i skredmassene etter et kvikkleireskred ved Kråkenes, Alta, som gikk i 2020. Bildet er tatt året etter.
Anders Romundset CC BY-SA 4.0